Vi trenger en langt høyere grunnbemanning
Sommeren er på hell, og med siste rest av sommervarme tørkes panna for svetteperler. Ikke at jeg tror panna hadde vært så mye tørrere uten varmen heller, for man får kjørt seg som sykepleier.
Det snakkes hele tiden om at sykepleiere ønsker seg høyere lønn. Ja det gjør vi. Men jeg tror jeg kan snakke for flere når jeg sier at vi også trenger en langt høyere grunnbemanning.
Det går på helsa løs. Jeg kjenner på en klump i magen. En klump for pasienten som sitter og venter. Får pasientene egentlig den hjelpen de trenger?
Jeg er bekymret for fremtiden
Jeg kjenner på en klump i magen for mine kollegaer. For hvor lenge klarer de å stå i det? For de står på. De stiller opp, dag som natt. Og flere ganger må de gå doble vakter. Vi jobber som helter. Er vi heldige får vi en pause uten en eneste alarm, men i det siste har også det blitt sjeldnere. Hvor lenge holder vi ut?
Til sist kjenner jeg på en klump i magen for fremtiden. For hvordan skal det gå? Jeg jobber i hjemmesykepleien. Vi kjenner på et sterkt press. Pasienter skrives ut tidligere enn før. Det er ikke nok sykehjemsplasser å oppdrive. Mine kolleger i sykehus og sykehjem kjenner garantert på det samme, for alt henger sammen.
Hva med oss menneskene som skal stå i det? Hva er vi verdt? For i det store pengespillet, blant alle sifrene, er det menneskene som betyr noe. Vi sykepleiere kan ikke fortsette å ha det sånn. Nå må politikerne våkne! Snart blir vi alle pasienter, men ingen står igjen til å pleie.
En versjon av denne teksten ble først delt på innleggsforfatterens FB-side.
4 Kommentarer
Line Løvik
,Enig med deg
Anna
,Der jeg jobber går utviklinga motsatt. Det er nedbemanning og vi er en mindre på dag og kveld. Jeg er så enig med deg
Linda Falch-Koslung
,Viktig budskap du deler! Lav grunnbemanning går utover både pasienter, pårørende og ansatte, og gjør det samtidig vanskelig å opprettholde forsvarlige helsetjenester. Helsetjenestene trenger ikke flere utredninger og rapporter, men politisk vilje!
Liv-Hege Heill
,Veldig enig med deg. Samtidig kjenner jeg en maktesløshet gripe tak i magen. For dette har vært et gjentagende tema i flere år, uten at politikerne gjør noe med det. I min jobb har nedskjæringer gjort at vi må jobbe alene i helgene (jobber i akuttpsykiatri med høy emosjonell belastning), og vi jobber 37,5 t/uke i turnus, med kveld, helg og høytider. Det er ikke noe vi kan orke over tid. De snakker om bærekraft som om det er ei hellig ku, men de gjør ikke noe for å oppnå et bærekraftig bemanningssystem.