– Vi tilbyr en enkel tilgang til øyekompetanse, sier Mona Benedicte Nordvik om Synstelefonen.

Hun er leder for faggruppen for øyesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund.

Synstelefonen er et samarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus og Blindeforbundet og finansieres av to legemiddelfirmaer. Den betjenes av erfarne sykepleiere.

 Tjenesten er gratis og åpen for alle.

– Er overalt i helsetjenesten

Pasienter er hovedmålgruppen, og 80 prosent av de som ringer er pasienter.

– Men vi tenker at Synstelefonen kan være et nyttig tilbud for sykepleiere i kommunehelsetjenesten hvis de har spørsmål om for eksempel øyedråper, stell av øyeprotese eller øyesymptomer, sier Nordvik.

– Telefonen er en enkel og uformell tilgang på råd og veiledning.

Hun peker på at øyepasienter er overalt i helsetjenesten, ikke bare i øyeavdelingene.

Sykepleierne Tine Garshol og Ingrid Andersen besvarer spørsmål på Synstelefonen, som er åpen på torsdager. De peker på at sykepleiere lærer lite om øyet i grunnutdanningen. Selv har de erfart at de hadde mye å lære da de begynte å jobbe på øyeavdeling.

Rundt seks prosent av dem som ringer, er helsepersonell.

De ser at tallet gjerne kunne vært høyere, og mener Synstelefonen er en ubenyttet ressurs.

Takknemlige for at de har tid

Synstelefonen kan ikke svare på medisinske spørsmål om man for eksempel skal slutte med øyedråper eller ikke, og sykepleierne har ikke tilgang til pasientjournaler. Men de kan gi kvalifiserte råd på generelle spørsmål.

Denne dagen har de blant annet svart på spørsmål om langvarig infeksjon i øyet, skjeling og synsforstyrrelser.

– Mange lurer på om de burde kontakte lege, men så er de usikre og redde for å forstyrre, sier Ingrid Andersen.

– De trenger en bekreftelse på at de tenker riktig.

Hun og Tine Garshol opplever at de som ringer, er takknemlig for at de har tid.

– På telefonsentralen til øyeavdelingene er det ofte veldig hektisk, erfarer de.

– Og der har man ofte ikke tid til å snakke med pasienter utover å hjelpe dem med å bytte time og ta imot beskjeder.

Sitter igjen med spørsmål

Mange pasienter, som kanskje har vært til korte konsultasjoner på sykehus, har spørsmål og mangler informasjon. De kan trenge hjelp til å forstå hva som er blitt sagt. Eller de kan ha spørsmål som de kom på etter at konsultasjonen var ferdig.

– Pasienter gjør det de har fått beskjed om, men har gjerne spørsmål om hvorfor de gjør det, erfarer Ingrid Andersen.

Noen som ringer har aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) og skal starte med behandling. Denne øyesykdommen svekker den sentrale delen av netthinnen, også kalt makula, og fører til at skarpsynet blir dårligere. En type AMD kan behandles med injeksjoner i øyet.

– Leger er ikke alltid like gode til å informere, sier hun.

– De forklarer det medisinske, men ikke hva som foregår. Mange pasienter er nervøse, og det skjønner jeg.

De opplever at de som ringer trenger trygghet.

– Mange takker for at jeg har trygget dem, sier Tine Garshol.

Påvirker livet

Synstap eller truende synstap kan være en stor psykisk påkjenning. Mange øyepasienter har også tilstander som forverrer seg.

De to sykepleierne har fått større forståelse for hvor mye synstap kan påvirke livet.

– Synet er en viktig del av helheten, sier Ingrid Andersen.

– Det kan påvirke livet, hverdagen, helsen.

– Jeg har ikke erfart før at det er så stort for folk, sier Garshol.

Tjenesten er anonym, men de fører statistikk over type henvendelser og hvor i landet det ringes fra. 

Den viser at i tolv prosent av samtalene er tema sansetap og krisereaksjoner.

Andre temaer som går igjen er grå og grønn stær, aldersrelatert makuladegenerasjon, tørre øyne og spørsmål om netthinne.

Mona Benedicte Nordvik understreker at sykepleierne er vant med å vurdere når de skal be innringer ringe lege, og hvilke spørsmål Synstelefonen kan svare på.

Hun sier sykepleierne kan informere om ulike hjelpetilbud, synshjelpemidler og hjelp til rehabilitering.

– Ingen direkte påvirkning

Nordvik kan ikke se noen ulemper med at telefonen finansieres av legemiddelfirmaer.

– Det er ingen spesifikk reklame for deres produkter, understreker hun.

– Firmaene har ingen direkte påvirkning på hva som formidles av råd, og er heller ikke i kontakt med de som svarer på telefonen. Jeg opplever det som et veldig ryddig samarbeid.

Nordvik peker på at Synstelefonen har vært stengt en lengre periode fordi den har manglet finansiering.

– Det er takket være legemiddelfirmaer den har kunnet åpne igjen, sier hun.

– De fleste tilskuddsmidler er for å starte noe nytt i en begrenset periode, og ikke til å videreføre et eksisterende tilbud, påpeker hun.

– Får mange spørsmål

Mia Jacobsen, som er kommunikasjonssjef i Blindeforbundet og prosjektleder for Synstelefonen, er veldig glad for at de har fått finansiering til videre drift.

Det var hun som fikk ideen til en Synstelefon.

– Vi får daglig henvendelser til Blindeforbundet om syn og øyehelse, og vi skal bidra til at færrest mulig blir rammet av synstap, forklarer hun.

Forbundet har et tilbud til medlemmer om telefonsamtale med øyelege, og de har også en forskningssjef. Men hun så et behov for et lavterskeltilbud som kan brukes av alle. Siden Blindeforbundet allerede hadde et samarbeid med Haukeland på fylkesnivå, var det naturlig å utvikle det.

– Jeg opplever at innringerne synes det er veldig fint å ha et sted man kan henvende seg med det man lurer på om syn og øyesykdommer, sier hun.

– Og jeg håper flere vil benytte seg av tilbudet.