– Kan et turnusår øke utdanningskapasiteten?

Pandemisituasjonen har vist oss at det er viktig å utdanne nok sykepleiere. Praksisplasser er en flaskehals for å øke utdanningskapasiteten av sykepleiere. Ved å øke sykepleierutdanningen til 4 år hvorav ett er et turnusår med lønn, vil sykepleierstudentene kunne bli en ressurs for praksisfeltet. Veiledning av studentene bør tilordnes egne «øvingsveiledere» med kompetanse og lønn for å veilede studentene, slik lærerutdanningen har. Det vil kunne medvirke til at opptaket av studenter kan økes, slik at flere kan utdannes. Vårt helsevesen skal ikke knele – vårt helsevesen skal heve!

Mangel på praksisplasser gjør det vanskelig

Koronapandemien har virkelig satt lyset på denne yrkesgruppen – og sykepleiere har mottatt hyllest med god grunn! Det er en kjent problematikk at det vil mangle sykepleiere for ivareta kommende omsorgsbehov. Statistisk sentralbyrå har beregnet at det vil mangle 28 000 sykepleiere i 2035. Det er fortsatt mange som vil bli sykepleiere, og årlig er det ventelister ved flere studiesteder. Det er særlig mangel på praksisplasser som gjør det vanskelig å ta opp flere studenter.

Kontaktsykepleier får ingen ekstra godtgjøring

Sykepleierutdanning består av 50 prosent praktiske studier – altså praksis i kommune- og spesialisthelsetjeneste. Det betyr at 50 prosent av utdanningen foregår på en arena utdanningsinstitusjonene har liten innflytelse på, da de tilhører ulike departement. Dette gir ikke optimale samarbeidsforhold innen utdanning av sykepleiere. Den enkelte avdeling eller kontaktsykepleier som gjør en jobb med studentene får ingen ekstra godtgjøring for dette arbeidet, da dette gis som et rammetilskudd. Det forventes at sykepleiere veileder studenter som en del av sine daglige arbeidsoppgaver.

Det å veilede en student er et arbeid som skal betales

Høgskolene holder kurs og videreutdanning for veiledere i praksis, men da det er mangel på praksisplasser kan ikke høgskolene forlange at veilederne har denne kompetansen. Det er en kjensgjerning at studenter i sin første sykehuspraksis har et stort behov for veiledning, og det har dessverre skjedd fatale hendelser. Det er på tide å slå fast at det å veilede en student er et arbeid som skal betales. Først da kan man stille krav til veiledningen.

Pasientene må ofte prioriteres

Lærerutdanningen har egne «øvingslærere» med spesiell kompetanse og tillegg i lønn for å veilede. En slik ordning gir forutsigbarhet og kontinuitet med tanke på oppfølging av studenter. Lærerstudentene er sikret profesjonell veiledning under hele utdanningen. Slik er det ikke for sykepleiere, selv om sykepleierstudentene neppe har et mindre behov for veiledning. Det kan stilles spørsmål ved om det er forsvarlig at sykepleierstudenter med kun ett års studie bak seg, har praksis på sykehus med akutt syke. I en hektisk hverdag må sykepleierne ofte prioritere pasientene før veiledning av studentene.

Bør sykepleierutdanningen endres?

Det var akkurat det som skjedde våren 2020. Sykepleierne hadde ikke tid til å veilede studenter i praksis på grunn av pandemisituasjonen, og praksis ble avbrutt for mange av landets sykepleierstudenter. Et stort antall sykepleierstudenter fikk redusert sin praksis og sitter dermed med mindre læringsutbytte fra praksis enn det som er forventet. Med dette som bakteppe bør det stilles spørsmål ved om sykepleierutdanningen bør endres for å kunne imøtekomme samfunnets behov for både kompetanse og kapasitet.

Sykepleierutdanningen har vært 3-årig siden 1927

Sykepleierutdanningen har vært 3-årig siden 1927. Til tross for at sykepleierens oppgaver har endret seg mye siden det – for eksempel når det gjelder å oppfylle lover og retningslinjer på grunn av demografisk utvikling med stadig flere eldre, krav til dokumentasjon og behandling, sterk reduksjon av gjennomsnittlige liggedøgn på sykehus og stadig flere medikamenter å forholde seg til – så har utdanningen av sykepleiere hatt samme lengde i over 90 år. Til sammenlikning har utdanning av lærere hatt et løft fra 2 års utdanning i 1973 til 5 års utdanning i 2020. Nå er det på tide å gi sykepleierutdanningen et løft!

Personalet må omfordeles

Vi står i en krisesituasjon og det er ingen «kvikk-fix-løsning». Vi har ikke helsepersonell som raskt kan trå til på grunn av økt behov. Personalet må omfordeles – noe som selvsagt vil gå ut over andre tjenester. Det må imidlertid ikke hindre oss i å tenke fremover og planlegge for fremtiden – en bedre framtid.

Det er behov for mer helsepersonell og sykepleiere spesielt. Dette var et faktum allerede før pandemien.

Ett års turnustjeneste med lønn

Kvaliteten på praktiske studier er sårbar med utgangspunkt i at det ikke er noen garanti for at studentene får kvalifisert veiledning og at praksis kan stoppes på grunn av en krisesituasjon. Ved å utvide sykepleierutdanningen med ett års turnustjeneste med lønn – slik fysioterapeutene har – ville praksisfeltet være trygge på at studentene har et solid faglig fundament i møte med den syke, uansett om det er i kommunen eller på sykehus. Dette vil trygge pasientsikkerheten. Veiledningen av studenter i turnus bør ivaretas av profesjonelle «øvingsveiledere» med lønn for sin veilederkompetanse. Sykepleierstudentene må sikres profesjonell veiledning i hele utdanningen sin, ikke kun i 50 prosent av den.

Nye fagområder kan legges inn i en utvidet utdanning

Det er helt klart et endret behov for kompetanse. Pandemien har vist at smittesporing har vært en sårbarhetsfaktor som har gjort at helsesykepleierne i hele landet har måtte prioritere dette på bekostning av andre oppgaver. Dette er et eksempel på et fagområde som kan legges inn i en utvidet sykepleierutdanning.

«Alle» vil ha sisteårsstudenter

Ved å gi sykepleierstudenter et turnusår med lønn, vil de i langt større grad være en ressurs i praksis fordi de etter 3 år vil kunne ha mer faglig kompetanse å handle ut ifra enn dagens studenter. Studentene vil få mulighet til å gå fullt og helt inn i sin turnustjeneste uten behov for å arbeide andre steder, slik de gjør i dag. Studenter med mer faglig kunnskaper vil være mer attraktive for praksisfeltet. Min erfaring er at «alle» vil ha sisteårsstudenter – da har de mer kompetanse, mindre behov for veiledning og oppfølging, og de kan rekrutteres. En slik omlegging kan medføre at det blir mulig å øke opptaket av sykepleierstudenter, øke kompetansen og dermed heve helsetjenesten!