Hvor lenge er det meningen at man skal kunne klare en slik jobb?

Tegning av kvinne som henger i en klokke.
KAMP MOT KLOKKA:  Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan, og mye bra gjør jeg også. Men tiden rår jeg ikke over, skriver denne sykepleieren.

Nå føler jeg at ansvaret er for stort. Jeg må skrive dette ned slik at det ikke forsvinner i hverdagens strabaser, skriver sykepleieren.

Som sykepleier har jeg et større ansvar enn jeg noen gang rekker å tenke over, inntil i dag siden jeg har hatt fri i to dager. Jeg får en telefon av en kollega som kan fortelle meg at jeg har kontrollert en dosett og godkjent den. Problemet er at det er gjort en feil. En stor feil. Jeg har oversett at pasienten skal seponere blodfortynnende noen dager før operasjon, og operasjonen er i morgen. Denne operasjonen er jeg nå redd for at han ikke skal få. Jeg føler meg tynget av skyld. Det vil bli avvik og tilsnakk.

Hektisk dag på jobb

Jeg vet også at dagen jeg godkjente feilmedisineringen, var jeg sliten. Det hadde vært en hektisk dag. Som sykepleier lider også jeg i mitt arbeid av underbemanning. I min kommune er det også store budsjettkutt som gjør sykepleien i hjemmesykepleien nesten uoverkommelig.

Denne hendelsen er ikke den eneste feilen jeg har gjort i min hverdag som sykepleier. Jeg har gjort mange feil. Gitt feil medisiner, gjort feil i dokumentasjoner, gitt uriktige vurderinger, og jeg har bestilt feil hjelpemidler. Alt i alt har jeg gjort mange feil som gjør meg sliten og lei meg. Dette har skjedd fordi jeg ofte står alene med avgjørelsene.

Gjør så godt jeg kan

Jeg skulle ønske jeg kunne gi bedre omsorg. Jeg prøver å gjøre det beste jeg kan, og mye bra gjør jeg også, men tiden rår jeg ikke over. Sykepleiere har i dag et veldig stort ansvar, og de viktige vurderingene skal skje mellom bleieskift, frokostservering, insulinsprøyter, pårørendekommunikasjon, falske alarmer, hunder som må luftes (ja faktisk, det er også sykepleie), dekkskift, sårstell, hente medisiner på apotek, sengeskift og så videre.

Noe kan gå galt

Listen er lang over alle mulige oppgaver en må gjøre i hjemmesykepleien. I tillegg har sonen flere hundre pasienter som — nettopp – sykepleieren har medisinansvar for.

Det er ikke så vanskelig å forstå at noe kan gå galt. Selv er jeg alenemor, jobber turnus, bruker barnevakter og har helgevakter. Hvor lenge er det meningen at man skal kunne klare en slik jobb? Hvor er motivasjonen? Det skal sies at pasienten jeg skriver om innledningsvis fikk operasjonen sin. Dét lettet svært mye på den dårlige følelsen. Men hvem er neste sykepleier utenfor stupet? Dette skjer hele tiden.

Les også: