Trenger tolk, ikke tolke selv

Å møte pasienter med annet språk og kultur kan få mange negative konsekvenser for pasienten dersom språkforskjellene ikke tas på alvor. Det fører ofte til misforståelser, mangelfull informasjon og behandling, samt at pasienten kan føle seg utrygg og oppleve dårlig kvalitet av sykepleien og legebehandlingen. I slike situasjoner synes mange sykepleiere det kan være ubehagelig og vanskelig både å forstå og gjøre seg forstått. Det er betenkelig på så mange måter, men det er først og fremst en trussel mot pasientsikkerheten og den gjensidige forståelsen som må til for å skape en helsefremmende relasjon.

«Oppfinnsomme» sykepleiere

En ung mann kommer til avdelingen fordi han har synkopert på arbeidsplassen. Han har vansker med både å forstå og snakke norsk og engelsk. Kollegaer tolket kollapsen som hjertestans og startet umiddelbart HLR. Det viser seg derimot at mannen ikke har hatt hjertestans, men en form for anfall med kramper.

Både i mottak og på avdelingen blir familie brukt som tolk. Det er vanskelig å kommunisere med pasienten når familien ikke er tilstede. Jeg spør om det ikke er vanlig praksis å benytte tolk i slike tilfeller, men får ikke noe konkret svar på det.

En «oppfinnsom» sykepleier kommer over en app på telefonen som kan oversette enkle setninger ved å lese de inn, for så å oversette til pasientens morsmål. Flere på avdelingen tar i bruk denne kommunikasjonsmetoden, men resultatet blir noe varierende.

Må benytte tolk

Ved ett par anledninger tar jeg matbestilling og vitale målingen av pasienten og det viser seg vanskelig å vurdere hvor mye han forstår av både engelsk og norsk. Det er tydelig at han prøver å forstå, men svar som ja/yes og nei/no, som det stort sett går i, kommer ikke i rette sammenhenger. Noen mener han forstår mer enn andre, mens andre mener han ikke forstår noe i det hele tatt.

Det sies at dersom man er i tvil om tolk skal benyttes, så er man ikke i tvil, da skal tolk benyttes.

For å innhente informasjon er det avgjørende at begge parter forstår hverandre. Ufullstendig og mangelfull kartlegging om for eksempel tidligere sykdommer, allergier og lignende, vil både kunne true pasientsikkerheten og kvaliteten.

Familie ikke tilstrekkelig

Familie og nære venner har ikke evnen til å forholde seg objektiv og upartisk, og informasjon og utlevering av seg selv eller sine egne vil kunne føre til mangelfull og amputert informasjonsformidling. En tolk skal sikre at pasientens helseproblematikk er tilstrekkelig opplyst slik at han/hun får den behandlingen som trengs.

Pasienten ligger på avdelingen i 5 dager før det kommer en lege som er fra samme land som pasienten. I samtalen med henne kommer det frem at pasienten var utsatt for en bilulykke for 10 år siden og etter dette har hatt noen episoder med besvimelse og kramper. Behandlingen etter denne informasjonen endres umiddelbart og pasienten blir flyttet til riktig avdeling for utredning og oppfølging.

Rett til forståelig informasjon

Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-2 fastslår at pasienten har rett til medvirkning og informasjon og at: « informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn» ( Pasient og brukerrettighetsloven, 1999). 

Hvorvidt det ikke er rutine på avdelingen, manglende kunnskaper om tolketjenesten eller om det sees på som «tungvint» er ikke godt å svare på. Men i vårt flerkulturelle samfunn vil det både være samfunnsøkonomisk, kvalitetssikkert og ikke minst til pasientens beste å anvende tolk, dersom det er behov for det.