Politisk styring på liv og død

Innspill
AKSJON: Demonstrasjon mot nedlegging av lokalsykehus foran Stortinget 16. juni 2014.
Flere lokalsykehus står i fare for å miste akuttkirurgien. Med det viser regjeringen at det er viktigere å spare penger enn å redde liv ute i distriktene, skriver artikkelforfatteren.

I debatten om nedlegging av akuttkirurgi ved utvalgte lokalsykehus reiser det seg ulike problemstillinger.

Jeg vil utfordre helse- og omsorgsminister Bent Høie på avgjørende spørsmål for innbyggere som må leve med konsekvensene av helseministerens sentraliseringspolitikk.

Ofrer pasienter før eller siden

I flere skadesituasjoner gjør vær- og føreforhold ambulansetransport problematisk. Odda sykehus er det første i rekken som etter alt å dømme mister akuttkirurgi. Det samme gjelder blant annet lokalsykehus i Narvik, Volda, Flekkefjord og Lofoten.

Jeg har selv jobbet i akuttmottaket på Odda sykehus og hatt pasientansvar for kritisk syke og skadde. Det hender ofte at ambulansehelikopter ikke kan rykke ut på grunn av dårlig vær. I slike tilfeller kan pasienten dø fordi den «gylne timen» blir brukt på transport og ikke knivtid.

Torfinn Andersen fra Tyssedal ble knivstukket flere ganger i overkroppen natt til 26. november i fjor. Andersen ble brakt til Odda sykehus for stabilisering. Dårlig vær hindret utrykning med luftambulanse. Ambulanse på hjul var mulig innen en time, men da var det fortsatt to timer til nærmeste sykehus. Overlege Trond Dyngeland besluttet å legge pasienten på operasjonsbordet. I et intervju med Nationen sier Dyngeland at uten akuttkirurgi hadde Andersen dødd. Vikarierende anestesilege Per Jansson sa følgende om nedleggelse av Oddas kirurgiske beredskap:

«Før eller siden kommer man til å ofre en pasient. Vi vet ikke om det skjer uka etter eller to år senere».

Ingen akuttberedskap uten kirurgi

I Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) fjerner departementet akuttkirurgi fra fremtidig lokal akuttberedskap med et pennestrøk. Legeforeningen presiserte i et høringsnotat fra januar 2016 at akuttberedskap må bestå av spesialitetene indremedisin, anestesi og kirurgi med tilgang til radiologi og laboratoriefag. Alle med døgnberedskap. Det er samspillet mellom spesialitetene som sørger for best mulig akuttbehandling.

Bent Høie og departementet hans anser akuttkirurgi som overflødig i hva de kaller «fremtidens akuttsykehus». La det være helt klart; et sykehus uten akuttkirurgi er ikke et akuttsykehus, det er kun lek med ord.

Høie sier at akuttkirurgi ikke berger mange nok til at det kan bestå ved nevnte lokalsykehus. Jeg tror ikke på Høies mantra om «pasientens helsevesen». Det er kun dårlig kamuflasje av det faktum at statlige nedskjæringer og sentralisering er viktigst. Hva som er til pasientens beste er mindre viktig, da det ikke passer inn i nyliberal ideologi.

Helseministeren og partiet Høyre vil ikke diskutere at innsparinger i praksis er viktigere enn å redde liv. Det synes jeg er direkte uetisk.

Slipper unna med begrepsjuks

I en debatt mellom Høie og Mads Gilbert i Dagsnytt atten viste førstnevnte at han behersker kunsten å tåkelegge en debatt. Helseministeren og overlegen i anestesi debatterte om det kan forsvares å legge ned akuttkirurgi på enkelte lokalsykehus. Programlederen lot Høie slippe unna med begrepsjuks i debatten, og derfor er det nødvendig å stille ministeren livsviktige spørsmål.

Under debatten forklarte Gilbert hvorfor det er behov for akuttkirurgi. Høie anklaget Gilbert for løgn. Han mente Gilbert drev politisk kamp mot regjeringen og beskyldte ham for historieforfalskning. Dette er på grensen til det injurierende!

Gilbert argumenterte ut fra sin faglighet og pasientsikkerhet; etisk i tråd med ikke skade-prinsippet. Helseministeren anklaget overlegen for å være politiker, mens han selv gjorde krav på Gilberts faglighet.

Høie har grunnfag i rettsvitenskap og har studert hotelladministrasjon i to år. Det er alvorlig og absurd at han med denne bakgrunnen vraker bekymringene til anestesioverlegen.

Svar meg som et medmenneske, Høie

Helse- og omsorgsministeren har ansvar for at akuttberedskap opprettholdes slik at alle landets borgere sikres livreddende behandling i tide. Høie lyver når han sier dette likeverdighetsprinsippet opprettholdes selv om nevnte lokalsykehus mister akuttkirurgi. Mange i distriktene er prisgitt stedsnær akuttberedskap; du og jeg vet aldri når en ulykke rammer. I debatten argumenterte Gilbert for at denne tryggheten er viktig og krevde svar. Høies svarte med farlige bortforklaringer.

Premisset om at sykehus skal kunne tilby fullverdig akuttberedskap uten akuttkirurgi er løgnaktig og oppkonstruert. Vi kan ikke akseptere at politikere uten faglig bakgrunn skal overkjøre leger når sakens kjerne er livreddende førstehjelp.

Jeg vil avslutte med noen konkrete spørsmål til Bent Høie:

  • Hvordan kan du mene at nedleggelse av akuttkirurgi ikke kan føre til pasientdød?
  • Hvorfor skal noen innbyggere måtte akseptere at de har en større risiko for å dø på grunn av lange avstander når en ulykke rammer?
  • Hvordan kan du garantere at alle landets innbyggere sikres likeverdig livreddende behandling?
  • Hvorfor er det viktigere å spare penger enn å redde liv?

Jeg ønsker at du svarer meg som et medmenneske, uten hjelp fra dine kommunikasjonsrådgivere. Jeg møter deg gjerne til debatt.

Dette innlegget er også publisert på NRK Ytring.

FAKTA: Nasjonal helse- og sykehusplan

De viktigste punktene i avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre:

  • Sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud vil fortsatt ha dette når hensynet til pasientenes behov gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.
  • Scenarioene i planen vil ikke være førende for de lokale og regionale utviklingsprosessene som skal gjennomføres etter at Stortinget har vedtatt planen
  • Store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse for å møte disse utfordringene.
  • Partiene slutter seg til forslaget til definisjon av de fire ulike typer sykehus som er foreslått i planen: regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner.
  • Akuttsykehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og håndtering av akutte hendelser. Partiene mener at akuttsykehus skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbud hvis bosetningsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.
  • En eventuell endret oppgavedeling mellom sykehus må føre til en samtidig gjennomgang av kapasitet i ambulansetjenesten.
  • Partene støtter prinsippet om stedlig ledelse.

Kilde: NTB.