En sykepleier med dysleksi

Det er lørdagskveld, og jeg ser på Lindmo. Hun har besøk av Bård Tufte Johansen (Nytt på nytt) og Johan Brand (Kahoot-gründer). Begge to har dysleksi og forteller om sine skoleerfaringer. Mange frustrasjoner, men disse to har klart seg ganske bra likevel. De fleste tror at alt er så mye bedre i dag, og at dette ikke skjer lenger. Men er det sant?

Tankene mine går til min sønn, som har en alvorlig dysleksi. Jeg snakket med han for en time siden, han var lei seg, han hadde ikke bestått eksamen. Det var tredje gang og konsekvensen er at han nå må slutte med sin sykepleieutdanning.

Han har store lese- og skrivevansker, og gjennom hele skolegangen har han jobbet hard for å kunne oppnå sin drøm - å bli sykepleier. Det var ikke lett å lære å lese, men han har aldri gitt seg. Han fikk god hjelp og støtte, både fra skole og her hjemme. Han valgte Helse- og omsorgsfag på videregående og tok påbygging etter det. Vi heiste flagget da han besto norsk skriftlig, og vi ble så glad da han kom inn på sykepleieutdanning på Universitetet i Stavanger (UiS).

Jeg har selv en dysleksi

Jeg har selv en dysleksi og brukte 2,5 år ekstra på skolen, ikke akkurat en drømmetid. Heldigvis kom jeg etter hvert inn på sykepleieutdanningen og stortrivdes. Jeg ble ikke lenger dømt for mine skrivefeil eller mine engelskkunnskaper, men jeg fikk vist hva jeg kunne. En erfaring som har gitt meg styrke og selvtillit. Dessverre blir det ikke sånn for sønnen min.

Stille krav til studentene

Jeg er ikke uenig med at man skal stille krav til studenter. Å stryke tre ganger til en eksamen er ikke akseptabelt. Jeg snakket selvfølgelig flere ganger med ham om denne eksamenen. Jeg spurte om han visste hva han hadde gjort feil, om han kunne gjennomgå eksamen med en veileder, om han kunne få ekstra veiledning pga sin dysleksi. Han sier at han har prøvd, men at det ikke var mulig. Han sier også at han bare fikk en tilbakemelding om at han ikke hadde bestått eksamen, men at eksamenen aldri ble gjennomgått. Det er godt mulig at han kunne fått mer hjelp hvis han hadde prøvd mer, men det er tydelig at det er vanskelig å få hjelp for studenter når de trenger det. Hvorfor det?

Min sønn er en intelligent, sosialt og empatisk gutt, han har alle evner til å kunne bli en god sykepleier. Eksamen i medisinregning klarte han i første forsøk. Både i praksisperiode og sommerjobben har han fått svært gode tilbakemeldinger. Skal én skriftlig eksamen være så avgjørende for hans framtid?

Hvert menneske er unikt

Som sagt er jeg sykepleier og har tatt flere videreutdanninger (intensiv, hjerteovervåkning, pedagogikk, helsesøster og MarteMeo-terapi). I de årene som jeg jobbet som sykepleier har faget utviklet seg fra et yrke til en profesjon. Jeg har fordypet meg i flere sykepleieteorier. Har lest om Orems omsorgsteori, Kari Martinsens omsorgsfilosofi og mange andre. I alle disse teoriene kommer det fram at hvert menneske er unikt, med ulike behov, og som sykepleier har du ansvar for å tilpasse omsorgen til dette unike menneske. Sønnen min har faktisk en diagnose, og han har dermed et annet behov enn mange andre studenter. Jeg er sikker på at han med bedre veiledning og mulighet til å ta eksamen muntlig, hadde klart den med glans. Hvorfor er det akkurat en sykepleier(utdanning) som ikke gir han den hjelpen (omsorgen) han har behov for.

En dysleksivennlig sykepleierutdanning

Dysleksi Norge har et prosjekt som heter «Den dysleksivennlige skole». Begrepet oppstod i 2005, inspirert av den britiske dysleksi foreningens «Dyslexia Friendly Schools». Dysleksi Norge startet arbeidet med å meisle ut et sett kriterier for hva som kjennetegner gode skoler. Det ble nedsatt ulike arbeidsgrupper, hvor én gruppe bestod av personer med dysleksi, én gruppe bestod av foresatte, og én gruppe bestod av fagpersoner. Gruppene kom etter hvert fram til en 10-punkts kriterieliste for gode skoler.

Prosjektet har utviklet seg mye siden 2005. I dag inkluderer dysleksivennlig skolesatsing tilbud om nettkurs til lærere, kursing på oppdrag fra skoler og tett samarbeid med fagmiljøer.

Det er per i dag ingen sertifiserte dysleksivennlige universiteter. Jeg vil med dette innlegget utfordre universitetene i Norge til å bli dysleksivennlige, og det hadde vært flott hvis Stavanger blir den første.