Engler i hvitt eller også grønt

De siste 4 dagene har jeg vært innlagt på Haukeland universitetssykehus. Der har jeg vært den kvinnelige hovedrolleinnehaveren i Jakten på Nyresteinen 4 eller noe sånt.

Statistene har vært mange og helt fantastiske. Alle disse menneskene som jobber døgnet rundt for å ta vare på oss når vi trenger det. De heter Ingvill, Camilla, Per Anders, Charlotte, Paul, Sunniva og mange, mange flere. 

De er der på ditt minste vink, de vet ofte hva du vil før du vet det selv. De trøster deg når du gråter, de mater deg, dusjer deg og følger deg på toalettet hvis du ikke klarer deg selv. De er en spesiell gjeng, har masse god humor og alltid en latter eller et smil på lur, i en hverdag fylt av alvorlige hendelser for mange. 

Jeg har ikke grått av smerter på mange år, men i går gjorde jeg det. Jeg ble trillet ned til dagkirurgisk avdeling for et lite inngrep. Sist jeg var der traff jeg sykepleier Ingvill.

Etter operasjonen kom reaksjonen. Jeg gråt slik jeg ikke har gjort på mange år. Da sto Ingvill der ved sengen min og var bekymret for meg. Hun strøk meg over ryggen og trøstet meg som en unge da det sto på som verst. 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å takke spesielt henne, men også alle de andre jeg har truffet på min vei i dette store egne univers av et sykehus.

Jeg kan imidlertid love deg en ting - når og hvis du blir syk så skal du ikke være redd. Det står engler i hvitt eller grønt klar til å ta vare på deg, gjøre det de kan best for deg og ikke minst passe på og trøste deg når du trenger det.

Dette er et innlegg Siv Blom har publisert på sin blogg Pust og pes, gjengis her etter avtale med henne.

En ekstra STOR takk til alle som jobber på dagkirurgisk avdeling og kirurgisk klinikk post 2. Tusen takk for meg og all hjelp og omsorg dere har gitt meg.