Et innblikk i samlebånd­utdanningen

Det sies at Norge vil mangle rundt 30 000 sykepleiere om 20 år. Dette merker vi godt. Jeg snakker ikke om i arbeidslivet eller i sykehusgangene, jeg snakker om i utdanningen. Jeg er sykepleierstudent, og har i snart 3 år merket meg hvordan utdanningens kvalitet skal lide grunnet et stadig økt krav om at alle utdanningsinstitusjoner må utdanne flere og flere sykepleiere for hvert år som går. Det var fullt nok i auditoriene da jeg begynte 2013, men ved skolestart i 2015 satt studentene på gulvet i auditoriet.

For mange studenter på kullet

Jeg er tillitsvalgt ved utdanningen min, og har de siste årene vært med å diskutere med lærerne hva som kan bli bedre. Fag etter fag, år etter år. Mye har de gjort, og mange ting er blitt bedre, men det er allikevel en ting som alltid går igjen, og det er lite plass og lite midler. I sykepleielaben ble vi for 2 år siden fint bedt om å ikke kaste tingene i utstyrsposen vår, da skolen ikke hadde råd til nytt utstyr. På medisinrommet kalte vi de gamle medisinglassene for nye, og begrepet «late som» var ikke lenger noe man bare gjorde som små når vi lekte. Litt useriøs, tenkte jeg, men vi kunne da lære det selv om vi brukte det samme utstyret om igjen? Helt til det går i rutine, og vi begynner å pakke blodige tupfere tilbake i hyllene på sykehuset?

Det hele toppet seg da jeg fikk vite at det nyeste kullet ved institusjonen hadde delt undervisning, og den ene av klassene skulle i laben mens de andre hadde undervisning i anatomi eller sykepleie, og i tillegg måtte lese seg opp på dagens tema hjemme, i stedet for å få igjen undervisningen. Alt fordi det var for mange studenter på kullet. Det er rett og slett ikke kapasitet til å gi studentene den undervisningen de trenger, har krav på og som politikerne så sårt skriker etter; flere gode sykepleiere med høykvalitet på utdanningen. Om det skal kreves mer av utdanningsinstitusjonene, må man ikke da også gi de flere midler?

Ikke lenger spørsmål om kvalitet

«Vi skal ikke bare måle kvaliteten. Vi skal også styre etter den», sier helseminister Bent Høie. Når skal Høie innse at sykepleierutdanningen styrer feil vei? Det er ikke lenger et spørsmål om kvalitet, nå handler det faktisk bare om kvantitet! Sånn kan vi ikke ha det! Ikke du, ikke jeg, ikke det syke barnet ditt. Jeg så tidlig at for mange studenter og for lite midler var et av problemene, og har personlig bedt instituttleder om å kreve oppover i systemet at det må settes en stopper for økningen i antall studenter for hvert år. Hva fikk jeg til svar? At hun prøver, men at det ikke hjelper. Det skulle i tillegg egentlig vært enda flere studenter enn det er. Samtidig sitter allerede dagens studenter på gulvet under undervisningen.

«Kravene til kvalitet skal være like, uavhengig av region, behandlingssted eller hvem som utfører tjenesten. (…) Pasientene skal møte dyktige fagfolk som er godt kvalifisert for oppgaven alle steder i helsetjenesten», heter det i Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019). Selvfølgelig ønsker vi alle dette, men det merkes at det ikke er virkeligheten. NOKUTs studiebarometer viser stor misnøye ved enkelte institusjoner.

Ved min utdanningsinstitusjon Universitetet i Stavanger (UiS) har de nettopp brukt millioner av kroner på nye bygg. Selvfølgelig trengte ingeniørene en ny lab, masse maskiner og utstyr, men det virker som om universitetet ikke har vært bygd for ingeniører fra før av. I dag får nyutdannete ingeniører ikke jobb, og søkertallet synker år for år. I fjor var det sykepleien som hadde høyest søkertall på UiS, og det er oss politikerne skriker etter. Det spås et enda større søkertall i år. Det er vi som garantert har jobb i fremtiden, og det er vi som skal ta vare på politikerne når de blir gamle og grå, eller ganske enkelt får vondt i magen eller barna deres blir syke. Allikevel sitter sykepleierstudentene i det eldste bygget på universitetet med sine oppstukne hetteglass og oppbrukte tupfere. Lave lønninger får vi også, men det er en helt annen diskusjon. Når skal vi få nye bygg, flere lærere, bedre utstyr og nok ressurser til å gjennomføre den utdanningen som ikke bare vi som studenter fortjener, men som DU som pasient fortjener.

Lære praktiske ferdigheter

En annen sak som kan nevnes er mangel på praksisplasser. Dette er bare en av mange ledd i kjedereaksjonen som kommer av misforholdet mellom ressurser og etterspørsel. Høie sier at det er utfordrende for helse- og omsorgstjenesten å etablere tilstrekkelig antall gode praksisplasser, og at det derfor er viktig at studenter som fyller praksisplassene, fullfører utdanningen og blir yrkesaktive i helse- og omsorgstjenesten. Hva med alle de som aldri får vært på sykehuset i løpet av utdanningen fordi det ikke var plass, eller de som ikke lærer noe som helst i for eksempel psykiatripraksis, fordi det ikke var plass, og endte opp på en institusjon som ble satt opp som nødløsning? Jeg kjenner personlig flere som ikke lærte noe som helst om det de skulle lære i aktuell praksisperiode, på grunn av nettopp dette. Selvfølgelig er det utfordrende å finne praksisplasser når det er for mange studenter! Ikke får de nok ressurser på universitetet/høyskolen, og ikke lærer de praktiske ferdigheter i praksis. Er det rart at vi klager på kvaliteten på sykepleierne?

I Meld. St. 11 (2015-2016) kan vi lese: «Vi har større forskjeller i helsetilbudet enn vi bør ha i et helsesystem som skal være likt for alle. Nasjonale kvalitetsindikatorer viser forskjeller mellom helseregioner og mellom sykehus i organisering, effektivitet, pasienttilfredshet og medisinsk praksis. Selv om noen forskjeller er naturlige, kan større forskjeller ofte være vanskelige å forklare."

Dere tror kanskje ikke at det har noe med kvaliteten i utdanningen å gjøre? Det er grunnlaget for hvordan kvaliteten i sykehusene blir, da sykepleierne er de som har den daglige praktiske driften av sykehusavdelingene og mesteparten av pasientkontakten. Flere midler vil også sikre, som politikerne også ettersøker, flere som gjennomfører og flere som ønsker å fortsette.

Jeg ser hvor disse problemene kommer fra, gjør du?