Jordmødre må følges opp når noe går galt

Denne saken sto først på trykk i tidsskriftet Jordmora nr. 1/2016.

Jordmødre husker sjelden alle fødsler, men de husker alltid fødsler som ikke går som planlagt. Spesielt sitter hendelser med dødelig utgang fast på netthinnen.

Selv om Norge regnes som et av de tryggeste landene i verden å føde i, vil det alltid være forbundet med en risiko. Uforutsette og kritiske hendelser kan oppstå under en tilsynelatende normal fødsel.

Jordmødre både frykter og venter på at kritiske hendelser skal inntreffe på deres vakt. Når de opplever det, er det viktig med en god oppfølging for å gå videre og legge hendelsen bak seg. Flere har dem imidlertid med seg videre i sin yrkesutøvelse.

33 jordmødre forteller

I Norge er det få studier av hvordan jordmødre opplever kritiske hendelser og hvilken oppfølging de får fra arbeidsgiver i ettertid. Vi har gitt jordmødre en stemme for å bidra til å forstå hvordan de takler kritiske hendelser, hvilke behov de har for oppfølging og hvilke forventninger de har til lederatferd etter kritiske hendelser.

33 jordmødre har stilt opp og fortalt sine historier om hvordan kritiske hendelser har satt sitt preg på dem. For oss har dette vært sterke møter med modige og reflekterte kvinner.

Svært få av sykehusene vi kjenner til, har rutiner for oppfølging av jordmor etter kritiske hendelser. Kanskje kjenner ikke engang de ansatte til at det faktisk finnes en prosedyre eller plan for oppfølging, og det kan også være at ledelsen ikke vet om, eller glemmer, at slikt finnes.

Vi mener det er hensiktsmessig med gode og innarbeidete rutiner for oppfølging etter kritiske hendelser. Som en videreføring av vårt bidrag i boken «Profesjonsledelse» og vår rapport «Jordmødre og kritiske hendelser», ønsker vi derfor på sikt å utarbeide et forslag til felles rutiner/prosedyrer for oppfølging når uønskete hendelser inntreffer.

Fire faser

En viktig del av arbeidet med prosedyrer, er bevisstgjøring av hvilke faser en jordmor normalt går gjennom etter en kritisk hendelse, og hvilke behov de har for oppfølging i hver fase.

Vi fant at det er mulig å beskrive en gradvis overgang mellom fire ulike stadier i det emosjonelle reaksjonsmønsteret etter en kritisk hendelse; fra første kaostilstand og behov for å ventilere tanker og følelser og tømme seg for inntrykk, via gjentatt gjennomgang, sortering og dokumentering av hendelsesforløpet for å forberede formell rapportering, strukturering og klinisk gjennomgang til den siste fasen som handler om å arkivere hendelsen og gå videre.

Jordmor blir ikke inkludert

Våre informanter mener det viktig å komme seg «opp på hesten» igjen etter en kritisk hendelse. For å få til det er man avhengig av gode rutiner for oppfølging. Mange føler dette svikter, spesielt med hensyn til ledelsen. Flere forteller oss at de er avhengige av eget nettverk – av venner, familie og kollegaer – for å klare å gå tilbake og føle seg trygge i jobben etter en kritisk hendelse.

I våre intervjuer fant vi at det ved mange sykehus er de involverte i hendelsen som tar initiativet til en samling umiddelbart etter en kritisk hendelse. For dem som har vært involvert, oppleves denne ventileringen/defusingen som svært viktig i egen bearbeiding av hendelsen.

En utfordring er at jordmor ikke alltid inkluderes i den umiddelbare gjennomgangen etter legestyrte fødsler, fordi hun må være inne hos foreldrene. Hvis akutteamet drar seg tilbake og har et spontant møte utenfor føden, er sjelden jordmor med på disse møtene.

Våre informanter mener at det er viktig at nærmeste leder tilstreber og tilrettelegger for at jordmoren er til stede. Hun har ofte stått i fødselen helt fra starten av og kan på mange måter være den som er mest preget av hendelsen.

Klarer ikke å slappe av

De fleste av våre informanter uttrykte også viktigheten av å sortere hendelser, tanker og følelser før de går av vakt. Inntreffer hendelsen nær vaktskiftet, er det nærliggende å gå hjem uten å gå gjennom sorteringsfasen. Vi ser imidlertid at det er en lite gunstig løsning. Jordmødrene forteller at de ikke klarer å slappe av, de har vanskelig for å sovne, og hvis de sovner, er det en kortvarig søvn. De går gjennom hendelsesforløpet om og om igjen for seg selv.

Det er noen utfordringer å bli igjen etter vaktskiftet, blant annet at ny besetning ikke kjenner til hendelsen. Det beste er derfor om alle de involverte blir igjen såpass lenge at de går gjennom disse to første fasene. Våre informanter mener ledelsen bør legge til rette for dette, og det må være klare retningslinjer for hvem som har ansvar når ledelsen ikke er til stede.

En kritisk hendelse med et uventet utfall (skade/død på mor og/eller barn) trigger i de fleste tilfellene en klinisk gjennomgang av hendelsen med ledelse og de involverte til stede. Våre jordmødre forteller at slike møter holdes for å koordinere notater og hendelsesforløp forut for en eventuell sak mot sykehuset. Dersom saken er alvorlig vil sykehuset selv rapportere den til Helsetilsynet.

Skyldfølelse

Jordmødre som opplever kritiske hendelser, trenger å gå gjennom og «parkere» den, for så igjen å kunne føle seg trygge i jordmorrollen. Vi fant at kritiske hendelser kan utløse atferdsendring. Jordmor kan føle skyld etter en kritisk hendelse, selv om prosedyrene er fulgt og en eventuell gjennomgang viser at jordmoren ikke har gjort noe kritikkverdig.

Hun føler enkelte ganger at hun distanserer seg følelsesmessig under etterfølgende fødsler, og hun har hendelsene med seg videre i sin yrkesutøvelse.

Kritiske hendelser tidlig i karrieren former atferden i mange år fremover. Flere av våre informanter beskriver også sine reaksjoner som psykosomatiske når de hevder at de ikke har fått bearbeidet og arkivert hendelsen.

God oppfølging er viktig

Viktigheten av god oppfølging kom frem i alle våre intervjuer. Det burde kunne gjøres enkle grep på de forskjellige sykehusene, slik at oppfølgingen kan fungere bedre enn den gjør i dag. Bemannings-situasjonen kan gjøre dette utfordrende i den akutte fasen, men når man ser hva konsekvensene av ingen/dårlig oppfølging kan bli, så vil dette på sikt være også økonomisk gunstig for helseforetakene. Trygge og godt ivaretatte ansatte fører til mindre fravær og fører til at flere «står» i yrket sitt.

Den sterke emosjonelle involveringen med fødekvinnen og jordmordyrkets autonomi påvirker altså jordmorens emosjonelle helse etter kritiske hendelser på en slik måte at det burde være på plass et oppfølgingsapparat for å hindre sekundærtraumatisk stress (STS).

Syndebukkstempel

Uten støtte internt, er veien kort til sykmelding eller oppsigelse. Det tar lang tid å føle seg trygg i jobben forteller jordmødrene oss. Negative kommentarer eller syndebukkstemplet sitter i lenge og er en for høy pris å betale for å være jordmor.

Les: - Umulig å unngå menneskelige feil

Denne saken sto først på trykk i tidsskriftet  Jordmora nr. 1/2016.