Vår kapasitet er sprengt

Studien til Waldum-Grevbo dokumenterer det vi i skolehelsetjenesten har kjent på kroppen så lenge vi har hatt vår arbeidsplass i skolen. 
Med denne systematiske kartlegging av helsesøsterdekning i de fleste skoler i landet kommer det klart fram hvor stor forskjellen er mellom virkeligheten og statlige normforslag. Det nytter lite å slå i bordet med at vi er frustrerte og slitne og har for stort arbeidspress. Waldum-Grevbos forskning dokumenterer fakta som beslutningsmyndigheter blir nødt til å forholde seg til.

Dette er den første forskningen på situasjonen i skolehelsetjenesten i hele landet. Waldum-Grevbo og medforfattere viser til tall og inndelinger av kommunestørrelser som er lettfattelige for alle med en viss forståelse for tabeller og tall. På bakgrunn av myndighetenes normtall bekrefter studien spriket mellom myndighetenes krav til bemanning og skolehelsesøsters hverdag. Med dette som bakgrunn kan man diskutere faglig forsvarlighet i skolehelsetjenesten. «Drop-in», lavterskeltilbudet som er skolehelsetjenestens hovedmålsetting, blir med dagens bemanningssituasjon meget begrenset. Flere helsesøstre sitter som ledere i ansvarsgrupper og har ansvar for enkelte elevers individuelle planer. I vår stilling er det ikke satt av tid til dette arbeidet. Det er heller ikke lett å få andre til å ta på seg denne jobben. 
Målet om å forebygge på lavest mulig nivå blir vanskelig når helsesøster ikke er til stede når eleven trenger hjelpen. Mine erfaringer bekrefter det som er nevnt i artikkelen: Ungdom og barn trenger hjelp der og da. Ofte er de borte når første ledige time er dagen etter. Forskning bekrefter at tilstedeværelse er det viktigste for å forebygge på laveste nivå. Samfunnsøkonomisk er det lønnsomt å hjelpe idet eleven melder sitt behov. Det finnes flere eksempler på at barnevernet kan slippe en del henvendelser dersom helsesøster er til stede og kan fange opp sykdom eller familieproblemer før de blir for store.

Artikkelen kan også ha stor betydning for kommuners planlegging av bemanning i skolen. Politikere med beslutningsmyndighet bør ha lest dette før de økonomiske overføringene fra staten fordeles. Det blir pekt på betydningen for øremerking av ressurser for at bemanningen skal bli optimal. Det mener jeg er helt nødvendig for å få til en bemanning ut fra myndighetenes normtall innen rimelig tid. 

I artikkelen vises det til ønsket om å få bedre oversikt over hva vi helsesøstre faktisk gjør, spesielt i videregående skoler. Men vår arbeidskapasitet er allerede sprengt, ikke be oss om flere tilbakemeldinger og rapporter.