Hopp til hovedinnhold

Flyktninger: Bli verdens beste land for alle

Bildet viser Gulam Sarwar og tvillingsønnene som går langs en rad med køyesenger på ankomstmottaket i Råde.
NYE I NORGE: Ghulam Sarwar og tvillingsønnene på ankomstmottaket i Råde 3. desember. De har flyktet fra Afghanistan. Under flukten ble far og sønner splittet fra moren, som klarte å komme seg til Norge 25 dager før dem. (Heiko Junge/NTBScanpix)
Hvordan kan vi bidra til at Norge blir et godt land, et helsefremmende godt land å leve i, også for de som har vært på flukt?

Igjen er det stadfestet; Norge  er verdens beste land å leve i ( 12). Det er en rangering som forplikter! Vi som har så mye, kan også bidra med mye.

Cirka 30 000 mennesker ( 3) har flyktet fra krig, trusler og elendighet i sitt eget hjemland og kommet til Norge. UDI anslår et mulig behov for 100 000 plasser i asylmottak for 2016 ( 4). Vi stiller spørsmålet; hvordan kan vi bidra til at Norge blir et godt land, et helsefremmende godt land å leve i, også for de som har vært på flukt?

Sterke historier

Asylsøkernes fortellinger om livet på flukt – de gjør rystende inntrykk. Vi hører historier om båter som kantrer og foreldre og barn som skilles, noen for alltid. Mange har vært vitner til lemlestelser og drap – og får varige traumer. En ung jente utvikler trekk som kan likne på autisme. Hun har sett hoder som hogges fra kropper ( 5).

En annen forteller at han døde tusen ganger om dagen.

Ennå verre blir det når den svenske fotografen Magnus Wennman gir ansikt til barna på flukt ( 6). Det er barn med øyne uten håp. Det er barn som har hatt vilkårlige og farlige soveplasser ute etter lange utfordrende dagsmarsjer med lite mat. Noen av barna flykter alene. De har mistet foreldrene sine. Nå kjemper flyktningene, barn, unge og voksne, i tillegg mot kulde. Dette er noe av bagasjen mange av asylsøkerne har med seg til Norge.

Helsefremmende og verdig?

Leder i OECDs utviklingskomite, Erik Solheim, gikk allerede i september ut i media og understreket at de som har rett og krav på beskyttelse skal møtes på en verdig og god måte ( 7).

Når vi flytter asylsøkere fra sted til sted, fra akuttmottak til fastmottak, fra hotell til små leiligheter som må deles med flere, gjerne på avsidesliggende små steder eller høyt til fjells ( 8), så er ikke dette spesielt helsefremmende. Og kanskje er det ikke spesielt verdig heller.

Helsefremmende fotball

Sykepleiere har spesialistkompetanse på å fremme helse og forebygge sykdom, med et helhetsperspektiv. I møte med asylsøkerne må vi derfor bruke dette helhetlige perspektivet. Å fremme helse for mennesker som har vært på flukt handler om mye mer enn å gi tak over hodet og mat på bordet. Å fremme helse for disse må derfor også handle om å ivareta psykososiale behov - som å bli sett, anerkjent og respektert som person.

Det innebærer at vi ikke bare ser jenta som en flyktning eller asylsøker, men som hun som elsket å spille fotball og være sammen med venner i trygge omgivelser før krigen kom. Vi mener at det å kunne fortsette å spille fotball også i Norge kan både gi trivsel, men også styrke hennes mulighet til å mestre de utfordringer og belastninger hun utsettes for.

Å bevare sin identitet

Hva så med den unge mannen som ble tilbudt sko. Hans egne var utslitt etter en lang marsj gjennom Europa. Men denne unge mannen vegret seg for å ta i mot de skoene han ble tilbudt. Han likte de ikke, skoene var ikke hans stil. Et retorisk spørsmål; er det lov å bevare sin identitet gjennom å få beholde sin stil, og fortsatt like moteriktige Converse sko, fremfor sorte utgåtte herresko?

Helsefremming handler om å møte utrygghet og frykt med å gi trygghet og bidra til å opprettholde identitet og integritet. Det er grunnleggende viktig, for alle mennesker. I det lyset kan fotball og sko bli avgjørende helsefremmende verktøy.

Flyktninger – en ressurs?

Tidlig i november i år hevdet Jan Erik Kjerpeseth at flyktningedebatten var på villspor og at flyktninger faktisk kan representere en ressurs ( 9). Det er vi helt enige i. Men, med den bagasjen mange av asylmottakerne våre har med seg må vi forvente at flere vil få behov for helsehjelp og sykepleie. Vi hevder at en god integrering må inneholde godt planlagte helsefremmende tiltak og virkemidler, og da kan asylsøkerne bli en ressurs i Norge.

Men vi har ikke særlig god tid.

Jo tidligere vi er på banen med helsefremmende tiltak jo større er sjansen for å lykkes med at Norge blir et godt land også for asylsøkerne. Sykepleiere har denne kompetansen!

Muligheter

I en førjulstid er det mange som er opptatt av godhet og omtanke for andre. For alt i alt så handler det om å bidra, å være medmenneske i et vanlig liv, i en vanlig hverdag. Frivillighet, kall det gjerne innovasjon i småskala, det duger det også. En forslitt klisje sier som følger; alle kan ikke gjøre alt, men - du og jeg, vi kan alle gjøre litt.

I disse dager vil noen av våre studenter møte asylsøkere med behov for helsehjelp og sykepleie. I fremtiden vil vi kanskje møte noen av asylsøkerne som fremtidige søkere til vår bachelorutdanning i sykepleie – og vi ønsker varmt velkommen!

God jul!

Når dyp frykt fører til valget om å flykte – fra alt – uten å vite til hva.