Lykkepress på barn og ungdom

I dagens samfunn er kanskje kravet om å være lykkelig noe som bør dempes, og ikke fremelskes. Mange sliter i hvert fall i dette rotteracet.

Mulighetenes mekka

Spesialist i klinisk psykologi, Per Are Løkke, har slått alarm i kronikken Samfunnets usynlige varslere. Han mener samfunnet fremstilles som mulighetenes mekka. Reglene synes å være; stå på og gi alt! Så skal alle dine drømmer åpenbare seg. Eller nok en utgave av «flink pike»-syndromet? Filosofien er at du skal høste av det du sår. Du er fri til å velge - men vent! - er nå alle egentlig det?
Nei, mener Løkke.

Faller utenfor

Å tro på seg selv og egne muligheter er unektelig bra! Men (altfor) mange faller utenfor. Hvorfor? Arrene etter krenkelser og forsømmelser i omsorg gir en indre ufrihet. Noe som manifester seg i den ytre virkeligheten. Løkke kaller slike barn «smertearbeidere». 

Mindreverd

For disse barna er det ekstra smertefullt å vokse opp i vår tid. De har rett og slett nok med seg selv - og egen smerte. Valgfriheten vi alle tar for gitt er frarøvet dem. De har ikke fått den ballasten de trenger for å kjempe for et godt liv. Det sier seg selv at i et samfunn som til de grader verdsetter prestasjoner, gjør mindreverdighetsfølelsen bare enda sterkere hos disse barna.
Bruddstykkene i erfaringer og personlighet, gjør at dem må sette alt inn på å overvinne det vonde, og egen hverdag. Det er ikke mye å møte stadig økte krav på.

Fasadesnekring

I «vinn eller forsvinn»-samfunnet er det ikke mange som spør hvordan det egentlig står til. Det hører ikke hjemme i en tid hvor fasadesnekring er det som gjelder. Fallhøyden øker dermed. Det produserer tapere. Og disse barna har det så vondt nok fra før.

«Smertearbeiderne» lider i det stille. Med de byrder som urettmessig er blitt pålagt dem. Det er ikke mye å bygge lykke på, eller?

Les: Selvfølelse på ville veier

Les: Unge sykepleiere, sykt flinke piker

Les Tema: De skjøre jentene