- Prioriter barna

Allerede nå i januar skal finansministeren starte jobben med statsbudsjettet for 2016. Da er det verdt å minne henne om at mer enn 150 000 barn og unge har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske vansker i Norge. Det er rundt 20 prosent av alle barn mellom tre og 18 år. Nesten halvparten – tilsvarende innbyggerantallet i Kristiansand – har en diagnose og trenger behandling. Skal noe prioriteres i budsjettet i 2016, må det være barn og unge. Det er en bedre investering enn i bank og børs.

Mulig å oppdage

Betydningen av god psykisk helse er åpenbar: Fravær av god psykisk helse betyr for det enkelte barn på kort sikt både lærevansker, sosial isolasjon, mistrivsel og funksjonsproblemer. På lang sikt betyr det ofte frafall i skolen, dårlige utsikter på arbeidsmarkedet og stor risiko for uførhet og arbeidsløshet, vansker med nære relasjoner i voksenlivet, økonomiske vansker, rusmisbruk og faktisk også tidlig død. Dette er med andre ord et dystert panorama – men fagfolk er enige: Det er absolutt mulig å oppdage risikoutsatte barn. Det krever vilje til å satse, og det vi trenger er djerve politikere som tør å tenke lenger enn til neste valgkamp.

Barnebefolkning

Det er mulig å forhindre farlig skjevutvikling hos barn. Det er blant det smarteste alle samfunn kan gjøre. Investering i små barn slår børsinvesteringer – og en sunn barnebefolkning er som penger på bok – et helt lite oljefond i seg selv. Den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren James Heckman har påvist dette: Setter vi innsats inn tidlig, får den flere år på seg på å virke. Virkningen forrenter seg i den forstand at mer kunnskap stimulerer lysten til å lære enda mer. Heckmann kaller fenomenet «The dynamics of skill formation»; en snøball som ruller. Å satse tidlig på barn virker sosialt utjevnende og bidrar til at ulikhet i mindre grad går i arv. Det er god folkehelsepolitikk.

Mellom stoler

Forskning viser det, og vi forstår det intuitivt: Jo flere som fullfører videregående, jo flere får jobb, høyere inntekt, bedre boforhold og holdes unna kriminalitet. Reduserer vi antall elever som dropper ut av videregående skole med en tredjedel, kan samfunnet spare fem milliarder kroner i året. Barna må fanges opp der de oppholder seg til daglig; i barnehage og på skole. Alle voksne som har med barn å gjøre, må kunne gjenkjenne et barn som sliter. Til det kreves kunnskap og felles innsats fra flere yrkesgrupper. I dag faller altfor mange barn mellom stolene i tjenesteapparatet. 
Hva gjør vi så? Som ledd i arbeidet for å redusere andelen barn og unge med psykiske helseproblemer har Psykologforeningen foreslått fire konkrete tiltak.

Nasjonale tiltak

Vi må få på plass nasjonale forebyggende tiltak rettet mot psykisk helse. Innen somatikken har det ikke manglet på store nasjonale tiltak for å oppnå folkehelseresultater. Forbud mot tobakksreklame og synlige tobakksprodukter, vinmonopol, forbud mot alkoholreklame og samarbeid med matvarekjedene om reduksjon av salt i all ferdigmat er eksempler på slike tiltak. 
Innen psykisk helse er det imidlertid vanskelig å peke ut tilsvarende eksempler på at myndighetene eller politikerne har tatt samme faste nasjonale grep. Dette til tross for at det finnes gode og høyst aktuelle evidensbaserte tiltak: 

• opplæring av foreldre og skoleprogrammer for å kunne håndtere barn og unge med atferdsforstyrrelser
• nasjonale programmer for å forebygge mobbing
• forebygging av alkoholskader ved at helsepersonell gjør det til standardprosedyre å spørre pasienter om alkoholforbruk
• selvmordsforebyggende programmer rettet mot befolkningen

Ikke opp til hver enkelt kommune

Som oftest blir det pekt på såkalt «lokalt folkehelsearbeid» når prioriteringsdiskusjonen handler om psykisk helse. Og det vil uten tvil være bra for mange at for eksempel mobbeprogrammer igangsettes på en og annen skole. Men dersom målet er å redusere mobbing og de negative effektene av dette på befolkningsnivå, må det igangsettes i store populasjoner. Mener vi alvor med å redusere mobbing, kan det ikke være opp til hver enkelt kommune eller skole å velge om de vil gjennomføre evidensbaserte mobbeprogrammer. Like lite som det er opp til hver enkelt kommune om de vil redusere alkoholkonsumet ved å selge alkohol i butikk eller på vinmonopol.

Sats på kompetanse

I altfor mange barnehager og skoler finner vi ufaglærte ansatte. Psykologforeningen mener det er uansvarlig å ikke stille kompetansekrav til dem som omgås barn til daglig. Myndighetene bør derfor innføre kompetansekrav for ansatte i barnehager og skoler. Minimumskravet bør være at utdanningene skal sørge for kunnskap om barns utvikling, om tjenestetilbudet i kommunen og om samarbeidsmetodikk for barn i risikosonen.

Skolehelsetjeneste

Rust opp skolehelsetjenesten og gjør den tverrfaglig! Lærere flest gjør en god jobb med elevene, men det finnes sterke indikasjoner på at lærerne selv savner kontakt med fagfolk innen psykisk helse. Senest våren 2014 publiserte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) rapporten «Psykisk helse i skolen». Rapporten viste at nesten åtte av ti lærere i løpet av de siste tre årene har hatt elever med psykiske vansker, elever som de mente trengte hjelp. Men en av to lærere synes ikke at de vet nok om hva man skal gjøre for å hjelpe ungene, eller hvor man henter bistand. Rundt én av tre opplever at de mangler tid og ressurser.
Skolehelsetjenesten er en av de viktigste forebyggende tiltakene vi har. Imidlertid oppleves den i dag som for dårlig utbygget. Barn og unge etterlyser ifølge barneombudets rapport «Helse på barns premisser» at den skal være tverrfaglig, med blant annet psykolog. 

Normalisere

Det er ikke slik at alle barn trenger psykologisk behandling. Og psykologers kanskje viktigste bidrag til skolehelsetjenesten ville være å bidra til normalisering av barn og unges opplevelser og atferd. Psykologers viktigste kompetanse er tross alt om hva som er vanlig, og også om når vanlige reaksjoner blir trøblete i livet.  
Vel så viktig som psykologer i en god tverrfaglig skolehelsetjeneste, vil det derfor være at lærere, barnehagepersonell og andre som møter barn i alle kommunens tilbud, har lett tilgjengelig psykologisk rådgivings-, veilednings- og utredningskompetanse. 

Tema i skolen

Et viktig tiltak er også å gjøre psykisk helse til tema i skolen og psykologi til et eget «fag». Helse handler ikke bare om grønnsaker og gym. Minst like sentralt er hvordan vi har det i hodet, hjertet og magen. Hva med en «gymtime for tanker og følelser»?
Utdanning er billetten til et velfungerende liv. Jo dårligere fysisk og psykisk helse, jo større sannsynlighet er det for å falle fra i videregående.