fbpx Jordmødre vil reservere seg om politikerne endrer abortloven Hopp til hovedinnhold

Jordmødre vil reservere seg om politikerne endrer abortloven

Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen, leder i Jordmorforbundet
– UKLOKT: Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet NSF mener det vil være uklokt av politikerne å tukle med abortloven, slik både SV og Rødt går inn for. Foto: Norsk Sykepleierforbund

Halvparten av jordmødrene vil bruke reservasjonsretten, dersom selvbestemt abort utvides til uke 22.

Jordmorforbundet NSF har nylig utført en undersøkelse blant sine medlemmer om utvidelse av kvinners rett til selvbestemt abort. Av de jordmødrene som har svart, er det seks prosent som i dag har benyttet seg av reservasjonsretten når det gjelder å bistå kvinner ved abort.

Halvparten vil reservere seg

Dette bildet vil endre seg drastisk om retten til selvbestemt abort utvides. Dersom retten utvides til 18 uker, sier hver fjerde jordmor at de vil benytte reservasjonsretten. Utvides den til 22 uker, vil nesten halvparten reservere seg. Det samme gjelder hvis grensen fjernes helt.

– Uklokt

Leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, mener derfor det vil være uklokt av politikerne å tukle med abortloven, slik både SV og Rødt går inn for.

– Jordmødre har flere ganger varslet om svært krevende situasjoner, der barnet overlever aborten, sier Schjelderup til Sykepleien.

– Har du eksempler?

– På Rikshospitalet har jordmødrene tidligere varslet om uheldig praksis der det har blitt abortert over ti fostre som det ikke var noe galt med. Noen aborterte hadde et hjerte som slo mellom 45 og 90 minutter før det stoppet. Det ble konkludert med at ti barn ble abortert etter uke 22 som kanskje hadde hatt en sjanse til å leve, sier hun og viser til en artikkel fra NRK

– Dagens lov har stor oppslutning

Jordmorlederen er bekymret for at en grenseheving vil føre til økt motstand mot abortloven.

– Både blant helsepersonell og befolkningen for øvrig. Det vil være uheldig når loven i dag har så stor oppslutning, sier hun.

Schjelderup sier det er delte meninger i medlemsmassen til Jordmorforbundet rundt dette temaet.

– Men undersøkelsen vår viser tydelig at enda flere vil ønske å reservere seg mot abort, om grensen endres til så tett opp mot levedyktighet for barnet, sier hun.

– Må gis et alternativ

Schjelderup sier at jordmødre allerede er bekymret for at kvinner ikke ivaretas godt nok, dersom dagens system med nemnder avvikles.

– Det finnes per i dag ikke et godt alternativ for å ivareta medisinsk informasjon og ivaretakelse av kvinnen som er i en sårbar situasjon. Det kan tenkes at kvinner som står i et krysspress, der de selv ønsker å beholde barnet uten støtte, vil oppleve mer abortpress lenger ut i svangerskapet, sier hun.

Hovedfunnene i undersøkelsen
  • 75 prosent av Jordmorforbundets medlemmer mener at dagens abortlov bør bestå, 15 prosent mener nei og 10 prosent vet ikke.
  • På spørsmål om abortnemndene bør avvikles, svarer 17 prosent ja. 75 prosent av jordmødrene mener abortnemndene bør bestå slik de er i dag.
  • 46 prosent av de som mener abortnemndene bør bestå, mener nemndens navn, form og innhold bør utredes.

Jordmødre: Det er feil å endre på abortloven

KONSEKVENSER: Jordmødre Bente Rønnes og May-Liss Midtlie mener at endring av abortloven kan føre til alvorlige konsekvenser for de familiene det gjelder. Foto: Dajana Avdagic

– Min erfaring med kvinner som velger å avbryte svangerskapet etter 12. uke, er at det er velbegrunnet, forteller jordmor Bente Rønnes.

I forbindelse med et nytt regjeringssamarbeid mellom KrF og Høyre har KrF uttrykt et ønske om å stramme inn abortlovens paragraf 2c. Siden det ble kjent at statsminister Erna Solberg åpnet for å endre abortloven, har protestene vært store. Folk har samlet seg i demonstrasjoner, og flere har delt innlegg om sine personlige erfaringer med svangerskapsavbrudd.

Abortlovens paragraf 2c
  • Paragraf 2c går ut på svangerskapsavbrudd etter tolvte svangerskapsuke når «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.» Blir også kalt for «Downs-paragraf».
  • Ved svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke skal begjæringen behandles i en nemnd. Det er en primærnemnd som skal behandle saken, sammensatt av to leger. Dersom man ikke får medhold i nemnden, skal primærnemnden sende over vedtaket til en sentral klagenemnd.
  • Det ble utført 546 svangerskapsavbrudd i 2017 som ble behandlet i en nemnd. 303 av de avbruddene ble utført i sammenheng med paragraf 2c.

Kilder: Folkehelseinstituttet og Lovdata

Feil å endre på paragraf 2c

Jordmor og seksjonsleder på Rikshospitalet, Bente Rønnes, mener at det er feil å endre på eller stramme inn paragraf 2c.

– Min erfaring med kvinner som velger å avbryte svangerskapet etter 12. uke, er at det er velbegrunnet. Dette er kvinner som er i dyp sorg, sier hun.

– De velger avbrudd fordi de ikke kan evne en familiesituasjon med et alvorlig sykt barn, eller fordi de ønsker å skåne barnet for sykdom og lidelse. Noen klarer ikke å fullføre svangerskapet når de vet at barnet ikke vil overleve, utdyper Rønnes.

Jordmor på Rikshospitalet, May-Liss Midtlie, er enig og legger til at svangerskapsavbrudd i sammenheng med paragraf 2c ikke er en «quick fix», siden dette ofte er et ønsket svangerskap.

– Det er en ekstremt vanskelig situasjon å være i og et vanskelig valg å ta, sier hun. 

– Fosteret i magen kan være alvorlig sykt og ha store misdannelser som gjør at det ikke er levedyktig, eller ikke får et godt liv. Det ligger særlig tungtveiende vurderinger til grunn for å ta abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke.

Jordmorforbundet vil ikke endre loven

Leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, forteller at Jordmorforbundet mener det er urimelig å endre på abortloven, og at den burde forbli urørt.

– Abortloven fungerer godt slik den er i dag. Den balanserer viktige hensyn som kvinnens selvbestemmelsesrett frem til uke 12 og fosterets rettsvern, sier Schjelderup. 

– Hver enkelt familie må selv få vurdere om de ønsker å beholde alvorlig syke barn, og det er ikke fornuftig å fjerne eller endre på muligheten til å kunne avbryte svangerskapet i slike tilfeller, forteller hun. 

– Jo lenger ut i svangerskapet man kommer, jo større fare blir det for komplikasjoner for kvinnen. Medisinsk sett er det å gjennomgå en abort etter tre måneders graviditet en relativt smertefull prosess som bør unngås av hensyn til den gravide kvinnen. Grensen som er satt for senabort på 18 uker, er svært nær grensen for levedyktighet, som er 22 uker. Etter uke 22 kan det kun innvilges abort hvis fosterets tilstand er uforenlig med liv eller truer morens liv og helse, legger hun til.

Portrett av Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF
FUNGERER GODT: Leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, mener at abortloven fungerer godt slik den er. Foto: NSF

Ikke en «Downs-paragraf»

– Jeg kan forstå at noen synes det er uheldig at man kan ta abort hvis fosteret har Downs syndrom. Men det er store variasjoner i funksjonsnivå, sier Rønnes.

– Det er merkelig at man vil bruke navnet på en tilstand, som for eksempel Downs syndrom, i sammenheng med en paragraf som omhandler flere alvorlige tilstander. Det synes jeg ikke er passende, sier Midtlie og utdyper:

– Jeg tenker ikke på det som en «Downs-paragraf». Paragrafen sier ingenting konkret om Downs syndrom. Det er stigmatiserende å peke ut en bestemt gruppe på denne måten.

Konsekvenser av endring

Bente Rønnes påpeker at konsekvensen av at paragraf 2c fjernes, blir at kvinner ikke lenger kan søke abort på bakgrunn av fosterets helse. Da må de søke på bakgrunn av paragraf 2a, som handler om egen helse: «svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom.»

– Da må gravide begrunne hvorfor dette barnet vil gjøre deres eget liv vanskelig fysisk eller psykisk. Det tror jeg vil oppleves mye mer utleverende og vanskelig. Noen vil få avslag fordi de ikke kan dokumentere at barnets fødsel vil påvirke kvinnens fysiske eller psykiske helse, og vil trolig søke abort utenlands, sier hun.

May-Liss Midtlie forteller at det er to vidt forskjellige ting om politikerne velger å endre ordlyden på paragrafen, eller velger å fjerne den fullstendig.

– Hvis de fjerner paragrafen, kan det bli vanskeligere å få gjennomslag i en nemnd på medisinsk grunnlag. Alvorlige syke barn er ressurskrevende og kostbart, spesielt for foreldrene. Samfunnet burde i så fall etablere bedre økonomiske støtteordninger for familier som havner i denne situasjonen, sier hun.

Jordmødres ansvar

– Min jobb i samspill med kvinner som har fått innvilget avbrudd i nemnd, går ut på samtale før inngrepet og oppfølging i etterkant av gjennomgått avbrudd. Jeg gir informasjon om prosedyren og snakker med dem om deres tanker rundt avgjørelsen. Vi skal legge til rette for at det blir en verdig avslutning. Jeg skal støtte dem i denne vanskelige situasjonen, uansett hvilke valg de tar før de kommer til meg som jordmor, forklarer Midtlie.

– Etter min mening skal kvinnene kunne ta denne avgjørelsen selv, på grunnlag av god informasjon fra oss og med tanke på seg selv, familien og det fremtidige livet de skal leve, sier hun og legger til:

– Det er et ønske om at et barn skal ha et godt liv uten smerte.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.