fbpx – Pensjonsreformen er ikke fullført Hopp til hovedinnhold

– Pensjonsreformen er ikke fullført

Bildet viser fire hender som verner to gamle mennesker.

– Mange tilpasninger gjenstår, og mange av disse avgjør om arbeidstaker får en god eller dårlig pensjon, skriver Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio.

Pensjon er som lønn og arbeidsvilkår, det er store forskjeller. Tariffavtaler og politikk kan endre dette. I Oslo kommune fikk de ansatte nylig tilbake forhandlingsretten på offentlig tjenestepensjon, mens regjeringens siste forslag er kraftige innstramminger overfor de etterlatte.

Offentlig ansatte fikk i årevis høre at tjenestepensjonen ikke var tilpasset den nye folketrygden. Det ble rettet opp i 2018. Få snakker derimot om at innskuddspensjonsordningen i privat sektor ikke er tilpasset folketrygden. Regjeringen har nedsatt et Pensjonsutvalg ledet av tidligere NHO-sjef og nåværende Schibsted-sjef Skogen Lund som skal evaluere Pensjonsreformen. Her er noen innspill utvalget bør se på.

Opptjening fra første krone, første dag og livsvarig utbetaling

En god pensjonsordning har opptjening fra første krone og første dag, lønnsregulering under opptjening og livsvarig utbetaling. Folketrygden, ny AFP og offentlig tjenestepensjon oppfyller i hovedsak disse kravene. Det gjør derimot ikke innskuddspensjonsordningen eller de enkleste utgavene av hybridordningen.

Den største urettferdigheten i dagens pensjonssystem er at de fleste med innskuddsordning ikke får opptjening for de første 100 000 kroner de tjener. Dette rammer systematisk de med lav lønn og deltid, mange kvinner og studenter. Det store flertall av innskuddsordninger stopper utbetalingene ved 77 år. Innskuddspensjonsordningen er med andre ord ikke tilpasset folketrygden på to meget viktige områder.

De som har midlertidige jobber av kortere varighet enn 12 måneder får endelig opptjening i innskuddsordningen fra nyttår. Arbeidstakerorganisasjonene har krevd at dette også må gjelde de som er i et midlertidig arbeidsforhold ved nyttår, ikke bare for nye kontrakter etter 1. januar.

«En konto» innføres fra neste år

Fra neste år innføres også ordningen med «en konto», der pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere med innskuddspensjon kan samles hos din nåværende arbeidsgivers pensjonsleverandør eller hos en selvvalgt leverandør. Dette åpner også for at fagforeninger kan tilby brede ordninger med lave forvaltnings- og administrasjonskostnader til sine medlemmer. Det er utrolig at det har tatt så mange år å få på plass en fornuftig løsning på dette området.

En god pensjon bør gi to tredeler av sluttlønn

En god pensjon, summen av folketrygd, AFP og tjenestepensjon, bør gi om lag to tredeler av sluttlønn ved «levealdersjustert» uttak. Å diskutere folketrygdens ytelser isolert gir liten mening. Pensjonsutvalget må derfor se på de samlede kompensasjonsgradene i pensjonssystemet. I vurderingen av innskuddspensjonenes bidrag, må det brukes realistiske avkastningsforutsetninger, for eksempel maks 2 prosentpoeng høyere enn nominell lønnsvekst, og for sammenlikningens skyld bør bidraget fra de ikke-livsvarige pensjonsordningene beregningsmessig konverteres til livsvarige ytelser.

Pensjon som politikkområde og forhandlingstema vil følge oss i flere år.

Til nyttår er det 15 år siden vi fikk obligatorisk tjenestepensjon som i praksis tvinger «motvillige» arbeidsgivere til å spare 2 prosentpoeng av lønn over 100 000 kroner i en innskuddspensjonsordning for sine arbeidstakere. For å tilpasse pensjonene til den norske modellen med relativt små forskjeller mellom lave og høye lønninger, bør minste sparesats i obligatorisk tjenestepensjon økes til 4 prosentpoeng i tillegg til at sparingen skjer fra første krone. Økningen på 2 prosentpoeng kan for eksempel fordeles med 1 prosentpoeng på arbeidsgiver og 1 prosentpoeng i egenandel på arbeidstaker. I offentlig sektor betaler alle ansatte 2 prosentpoeng egenandel.

Sosial bærekraft må vies like stor oppmerksomhet

Den største utfordringen med vårt nye pensjonssystem er om alle klarer å stå lenge nok i arbeid for å kompensere for levealdersjusteringen. Pensjonsutvalget kommer ikke utenom å se på om det er sosiale-, kjønnsmessige- eller yrkesmessige forskjeller på dette området. Folketrygdens sosiale bærekraft må vies like stor oppmerksomhet av utvalget som folketrygdens økonomiske bærekraft.

Vil bedrifter og virksomheter legge til rette for at arbeidstakere må stå lenger i arbeid? En som er født i 1963 må stå til nesten fylte 71 år for å få en like god pensjon som eldre årskull. Her snakker vi om de som pensjoneres om litt over 10 år. Denne delen av pensjonsreformen må oppfylles, hvis ikke mister reformen legitimitet. Her har arbeidsgivere og myndigheter et enormt ansvar. Tilretteleggingsplikten på tas på alvor. «Slitertillegg» kan være et alternativ.

Særaldersgrenser ivaretar forhold knyttet til belastning og sikkerhet

Ordningene med særaldersgrenser ivaretar forhold knyttet til belastning og sikkerhet i spesielle yrker. Arbeidstakerorganisasjonene strakk seg langt i forhandlingene for snart et år siden i å tilpasse ordningene til den nye folketrygden. Systemet med levealdersjustering vil også gjelde de som har særaldersgrense. Vi var villige til å se på ordninger som over tid i praksis ville justere grensene. Regjeringen hadde derimot en annen plan. De har nylig sendt ut et forslag om å fjerne den såkalte plikten til å gå av, noe som i praksis opphever særaldersgrensene. Unio, LO og YS har avvist forslaget i et felles høringssvar. Forslaget stiller dessuten arbeidsgiver overfor en nærmest umulig tilretteleggingsoppgave.

AFP-ordningen må videreføres som en livsvarig pensjonsordning

AFP-ordningen må videreføres som en livsvarig pensjonsordning som bygger på prinsippene i folketrygden. Statlig delfinansiering er et viktig bidrag til det organiserte arbeidsliv og til å holde organisasjonsgraden oppe. AFP-ordningen i privat sektor har en del alvorlige hull som den nye AFP-ordningen i offentlig sektor har forsøkt å tette. Den videre prosessen med justeringer i AFP-ordningen i privat sektor må ta sikte på å tette hull uten at dette går ut over ytelsesnivået, som er helt avgjørende for at den samlede pensjonen blir god nok.

Regulering av alderspensjon

Underreguleringen av alderspensjon var del av en samlet pakke da Stortinget vedtok Pensjonsreformen. Ingen partier på Stortinget som har sittet i regjering har noen gang tatt initiativ til å endre dette. Stortinget forutsatte imidlertid at alderspensjonistene skulle ha halvparten av den realinntektsveksten som lønnstakerne har. Denne forutsetningen er grundig brutt. I regjeringen Solbergs tid har pensjonistene tapt 9 milliarder kroner på «minus 0,75-regimet» fordi reallønnsveksten ikke har vært over 1,5 prosentpoeng siden 2013. Pensjonsutvalget bør derfor snarest komme med en delinnstilling der reguleringen foreslås lagt om til gjennomsnittet av lønns- og prisutviklingen slik Stortingets intensjon var, og slik opposisjonen på Stortinget krever.

Alderspensjon til uføre må endres

Uføre kan ikke jobbe og kompensere for levealdersjusteringen slik arbeidsføre kan. Alderspensjon til uføre må derfor etter hvert enten økes ved overgang til alderspensjon ved 67 år, eller så må opptjening av rettigheter i alderspensjonen mens du er ufør forlenges eller overgangen til alderspensjon skyves på. En sammenlikning av alderspensjonen til uføre med nivået på alderspensjonen til de arbeidsføre som tar ut tidligst mulig, er det samme som å redusere alderspensjonen til de uføre.

Med endringer i alderspensjonen for uføre i folketrygden, blir det også nødvendig å justere alderspensjonen for uføre i offentlig tjenestepensjon. Her er det blant annet nødvendig at disse får betinget tjenestepensjon som alternativ til livsvarig AFP for å sikre pensjonsnivået.

Nylige lovforslag til etterlattepensjonene strammer for kraftig til

Dagens etterlatteregler har stort sett vært uendret siden 1967. Samfunnsmessige forhold har endret seg betydelig siden den gang, ikke minst kvinnenes inntreden i arbeidsmarkedet. Endringer bør styrke arbeidslinja, men regjeringens nylige lovforslag går for raskt frem, rammer hardt de som har ytelser i dag og strammer for kraftig til. Regjeringen anslår å spare 62 milliarder kroner på sine forslag i perioden 2023-2060, ytelser som i stor grad tilfaller kvinner i dag.

I offentlig tjenestepensjon er etterlattepensjonene for de fleste lagt om til nettopensjoner for mange år siden. For eksempel utgjør full netto ektefellepensjon 9 prosentpoeng av avdødes pensjonsgrunnlag. Disse ordningene ble i sin tid «utmålt» gitt at det fantes en ytelse fra folketrygden. Når denne nå legges om, blir det nødvendig å forhandle justeringer i etterlattepensjonene i offentlig tjenestepensjon også.

Pensjonsreformen er ikke fullført. Pensjon som politikkområde og forhandlingstema vil følge oss i flere år.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse