I doktorgradsarbeidet sitt ved Nord universitet har hun undersøkt erfaringene til jordmødre, helsesykepleiere og andre som veileder kvinner og menn i spørsmål om graviditet og valg. De aller fleste som veileder i slike situasjoner, er kvinner. Et viktig dilemma er hvordan man kan ivareta begge parters ulike behov.

Før vi kommer til forskningen, skal vi høre historien om «Arne». Han fikk vite at han var far gjennom Facebook.

– Jeg tror du har blitt far

«Arne» hadde hatt et kort forhold til en kvinne som nylig hadde avsluttet et lengre samliv. «Arne» er ikke mannens virkelige navn, men Sykepleien kjenner hans identitet.

– Jeg fant ut at barnemora var gravid sju eller åtte måneder ut i graviditeten, forteller Arne til Sykepleien.

Han diskuterte saken med de andre i kollektivet hvor han bodde.

– Jeg spurte: «Shit, tror dere jeg kan være faren»?, men de svarte «nei, nei, herregud, da hadde hun vel sagt ifra».

Noen uker senere fikk han en melding på Facebook:

«Hei. Nå har jeg født en sønn. Jeg tror du har blitt far.»

Det var ikke et julemirakel, men et sjokk. Arne tok en farskapstest og ble bekreftet som barnefar.

– Det var et sjokk, for det var helt uventet. Det var ganske hardt der og da. Man føler liksom at verden kollapser på et vis. Det var en helt ny situasjon jeg ble kastet ut i.

Arne var aldri i kontakt med helsesykepleier eller jordmor i forbindelse med graviditeten.

– Jeg var klar på det fra starten av: Er det mitt barn, så vil jeg ha et forhold til barnet. Jeg har hørt om menn i min situasjon som har blitt nektet å ha kontakt med barnet. Det var heldigvis ikke tilfelle for meg, forteller Arne. 

Han har et godt forhold til sønnen og ser frem til å feire jul med ham.

Halvparten er uplanlagt

Follestad tror at veilederne hun har intervjuet, kunne gitt Arne god støtte. Hun forteller at mange menn ikke vet hvor de skal henvende seg. 

Tall fra Norge finnes ikke, men global forskning fra 2015–2019 viser at 48 prosent av alle graviditeter var uplanlagte. 61 prosent av disse endte i abort – uavhengig av om aborten var lovlig eller ikke.

For veilederne Follestad har intervjuet, er det viktig å møte både kvinner og menn som enkeltindivider.

Er ofte bare en støtteperson

– Når mannen kommer, enten alene eller sammen med den gravide kvinnen, ses han som mer enn bare en støtteperson. 

Mange som tar kontakt, er i en krevende situasjon. De trenger hjelp til å sortere tanker og følelser, forteller Follestad.

– I parsamtaler er det viktig å legge til rette for at begge får rom til å snakke og lytte til hverandre. Samtidig må veilederen være åpen for at menn kan uttrykke følelser på andre måter enn kvinner, og at de ikke alltid har like mye erfaring med å sette ord på det de kjenner.

Som oftest skjer samtalene med kvinnen alene. Deretter deltar begge, og noen menn kommer også alene til veiledning.

Menn kan skjule følelser 

Follestad har oppsummert en rekke råd som kan styrke helsetjenestens møte med menn i samme situasjon som Arne:

• Se mannen som individ: Han har egne behov og blir også berørt av graviditet og valg.
• Balanser hensyn: Kvinners rettigheter kan ivaretas samtidig som menn får støtte og informasjon.
• Involvering lønner seg: Menns deltakelse kan styrke helsen til både mor, far og barn. Parsamtaler gir bedre forståelse.
• Respekter autonomi: Hver enkelt kjenner sitt eget liv best og kan ta gode valg for seg selv.
• Forstå krisereaksjoner: Uplanlagt graviditet kan oppleves som en livskrise, også for menn. Følelser og verdier settes i sving.
• Skap trygghet: Lytt, anerkjenn og legg til rette for refleksjon i samtalen.
• Bruk god kommunikasjon: Still åpne spørsmål, normaliser følelsene, og gi tydelig informasjon.
• Se etter tegn på tilbakeholdenhet: Menn kan skjule følelser de tror ikke «passer seg».
• Reflekter over egne holdninger: Bevisste holdninger gir bedre relasjoner og tryggere samtaler.

Mer forskning på maskulinitet

– Vi mener det trengs mer kunnskap om hvordan maskulinitet påvirker menns opplevelser i slike situasjoner. I dag er helsetjenester om seksuell og reproduktiv helse mest tilpasset kvinners behov, og menn blir ofte sett på som støttepersoner, sier Follestad. 

Hun mener dette kan gjøre det vanskelig for menn å søke hjelp eller snakke om egne følelser. Holdningene til helsepersonell spiller også en viktig rolle. Dersom man møter menn med stereotype forventninger, kan det hindre en åpen og ærlig dialog, sier Follestad.