Individuell plan som etablerast tidleg i palliativ fase, gjev pårørande håp og støtte. Dei opplever også å bli sett og får avlasting av ansvar. 

Anestesi- og intensivsykepleie betraktes som praktiske yrker. Kan en mastergradsutdanning gi like høyt ferdighetsnivå og fagteoretisk kompetanse som en videreutdanning?

Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.

Instrumentet måler samarbeid mellom pleiepersonale og pårørende til svekkete, akuttinnlagte eldre. En norsk versjon skal gjøre det tilgjengelig i vår kliniske praksis og forskning.

Helsepersonell erfarer at energirike smoothies ikke alltid virker etter hensikten. Noen pasienter blir obstiperte eller kvalme, og underernærte legger ikke på seg.

I dag arbeider både intensivsykepleiere, anestesisykepleiere og sykepleiere uten videreutdanning offshore. Vurderer de sin kompetanse ulikt?

En vellykket nyre–pankreas-transplantasjon gir en tryggere og bedre hverdag. Den fører også med seg nye usikkerhetsmomenter som det er viktig å informere om.

Mangelfull dokumentasjon av fall kan føre til at det ikkje setjast i verk nødvendige førebyggande tiltak. Likevel følgjer dei undersøkte sjukeheimane ikkje sine eigne dokumentasjonskriterium.

Sjølv om det finst prosedyrar for legemiddelsamstemming, er dei utfordrande å setje i verk og har uklar ansvarsfordeling.

Helsepersonell som samhandler med pasienter og pårørende, kan lære av pårørendes erfaringer når en nærstående rammes av demens.

Mobile intensivsykepleiere rykker ut til sykehusavdelinger der pasienten viser tegn til forverring i helsetilstanden. Når tilkalles de, og hvilke tiltak setter de i verk?

Når sykepleiere møter foreldre til et nyfødt, sykt barn, er det avgjørende å se den enkelte forelderen og etablere en relasjon basert på empati.

Norsk helsepersonell opplever den systematiske oppfølginga av pasientforløpa og samarbeidet med primærhelsetenesta som dårlegare enn andre organiseringsområde.

Når ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten forteller foreldre at barnet deres er overvektig, føler mange både skam og skyld.

Det er utfordrende for hjemmesykepleiere å kartlegge pasientenes ernæringsmessige risiko fordi retningslinjene ikke tar nok hensyn til den hjemlige arenaen. 

Sykepleiere kan oppleve moralsk stress og føle skam når de er i skvis mellom pasientens behov og behandlingssystemets krav. Etisk refleksjon i veiledning kan hjelpe.

Tverrfaglige samhandlingsmøter kan gi helsepersonellet større respekt for hverandres yrker og mer kunnskap om pasienten.

Vekt er et av de enkleste målene på ernæringsstatus. Likevel mangler flere i hjemmesykepleien kunnskap om ernæring og gode rutiner for veiing.

Simuleringsbasert teamtrening gir bedre kvalitet på pasientbehandlingen, men treningen bør være en planlagt aktivitet. 

Etter samhandlingsreformen har flere skrøpelige eldre dødd etter utskriving fra sykehus til sykehjem og flere har blitt utskrevet til hjemmet.

Gruppebaserte lærings- og mestringstilbud gjør det lettere å mestre sykdommen. Likevel takker halvparten nei til slike tilbud.

Vektmåling gir oss en indikasjon på barns og unges trivsel, ernærings- og helsetilstand. Da er det viktig at vekten som brukes, gir presise målinger.

Det kan være svært belastende å være pårørende til rusmisbrukere. Helsepersonell kan hjelpe pårørende med å finne strategier som ivaretar og bedrer deres psykiske helse.