Sjølv om det finst prosedyrar for legemiddelsamstemming, er dei utfordrande å setje i verk og har uklar ansvarsfordeling.

Helsepersonell som samhandler med pasienter og pårørende, kan lære av pårørendes erfaringer når en nærstående rammes av demens.

Mobile intensivsykepleiere rykker ut til sykehusavdelinger der pasienten viser tegn til forverring i helsetilstanden. Når tilkalles de, og hvilke tiltak setter de i verk?

Når sykepleiere møter foreldre til et nyfødt, sykt barn, er det avgjørende å se den enkelte forelderen og etablere en relasjon basert på empati.

Norsk helsepersonell opplever den systematiske oppfølginga av pasientforløpa og samarbeidet med primærhelsetenesta som dårlegare enn andre organiseringsområde.

Når ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten forteller foreldre at barnet deres er overvektig, føler mange både skam og skyld.

Det er utfordrende for hjemmesykepleiere å kartlegge pasientenes ernæringsmessige risiko fordi retningslinjene ikke tar nok hensyn til den hjemlige arenaen. 

Sykepleiere kan oppleve moralsk stress og føle skam når de er i skvis mellom pasientens behov og behandlingssystemets krav. Etisk refleksjon i veiledning kan hjelpe.

Tverrfaglige samhandlingsmøter kan gi helsepersonellet større respekt for hverandres yrker og mer kunnskap om pasienten.

Vekt er et av de enkleste målene på ernæringsstatus. Likevel mangler flere i hjemmesykepleien kunnskap om ernæring og gode rutiner for veiing.

Simuleringsbasert teamtrening gir bedre kvalitet på pasientbehandlingen, men treningen bør være en planlagt aktivitet. 

Etter samhandlingsreformen har flere skrøpelige eldre dødd etter utskriving fra sykehus til sykehjem og flere har blitt utskrevet til hjemmet.

Gruppebaserte lærings- og mestringstilbud gjør det lettere å mestre sykdommen. Likevel takker halvparten nei til slike tilbud.

Vektmåling gir oss en indikasjon på barns og unges trivsel, ernærings- og helsetilstand. Da er det viktig at vekten som brukes, gir presise målinger.

Det kan være svært belastende å være pårørende til rusmisbrukere. Helsepersonell kan hjelpe pårørende med å finne strategier som ivaretar og bedrer deres psykiske helse.

Nye reformer og tidstyver som rengjøring, matlaging og dårlige IKT-løsninger fører til at sykepleiere nedprioriterer sikkerhetstiltak knyttet til legemiddelbehandling.

Seks kompetanseområder er viktige for at helsepersonell skal kunne gi pasienter og brukere et godt utbytte av lærings- og mestringstilbud, viser en systematisk litteraturoversikt.

Intensivpasienter lider ofte av underbehandlet smerte. Et smertevurderingsverktøy i norsk versjon kan øke kvaliteten på pasientbehandlingen. 

Normaliseringsprosessteori kan brukes til å vurdere betingelsene for at en ny intervensjon kan være mulig å etablere som ny praksis.

Ulikt kunnskapsnivå og upålitelig utstyr gjør det vanskelig for helsepersonell i hjemmesykepleien å oppdage og diagnostisere urinveisinfeksjon. Derfor trenger vi en nasjonal rettledende prosedyre for urinprøvetaking og bruk av urinstiks i hjemmesykepleien.

Det er en stor påkjenning å få diagnosen og bli behandlet for testikkelkreft. Ulike ressurser bidrar til at pasientene lettere mestrer den vanskelige situasjonen.

Barseltiden er en sårbar tid med omstillinger og nye erfaringer. Derfor kan tidlig hjemmebesøk av jordmor øke kvinnenes følelse av mestring. 

Hensikten med å varsle om avvik er ikke å peke ut syndebukker, men å øke pasientsikkerheten. Likevel unnlater mange å melde fra om uønskete hendelser, viser en undersøkelse.