Forholdet til lederen og bemanningssituasjonen ble bedre i et tolvårsperspektiv. Det ble dessuten færre pasienter på hver sykepleier.

Mange opplever et press for å oppnå en kropp i tråd med samfunnets idealer.

De trenger mer veiledning og kollegastøtte. Overgangen ble lettere når de fikk mer ansvar fra erfarne praksisveiledere i praksisperiodene.

De skal ivareta barn og unge som er pårørende, ofte med begrensede rammer og ressurser.

Det er praktisk både for foreldrene og barna å utføre søvnregistreringen hjemme.

Operasjonssykepleierne var bedre enn kirurgene til å etterleve anbefalt tid og teknikk både for håndvask og hånddesinfeksjon før operasjon.

Mange ble omdisponert til grunnleggende sykepleie og håndlangerfunksjoner.

Et overvektsteam med ulike profesjonsutøvere ble satt sammen og bisto sykelig overvektige pasienter i spesialisthelsetjenesten.

De mener at de har høyest kompetanse innenfor kompetanseområdet «Verdibasert sykepleie». 

De trenger å være delaktig i behandlingen og må møtes med lydhørhet.

Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste er rangert øverst. Deretter kommer styrking av barnepalliasjon i kommunene og minoritetsspråklige.

Tilhørighet til et team, fleksibilitet og gode systemer i pårørendearbeidet gir motivasjon.

Informasjon om studiet bør handle mindre om omsorg, pleie og empati og mer om hvilken kompetanse og kunnskap man trenger som sykepleier.

Tidlig identifisering, stabilisering og transport kan bidra til færre kramper og kortere sykehusopphold for barn som har hatt oksygenmangel ved fødselen.

Bare 7 av 20 SKUV-ferdigheter ble praktisert regelmessig i relevante pasientsituasjoner i praksis.

Pasientene og deres pårørende fikk mindre angst og bekymring. Også helsepersonellet hadde positive erfaringer med den telemedisinske tjenesten.

Eiga oppfatning av å vere mindre fin fekk konsekvensar for livskvaliteten og livsutfaldinga. Det var langt mindre merksemd på risikoen for å utvikle fedme.

De vurderer selv at de har lite kunnskap og lav kompetanse om disse temaene.

Det finnes ikke en stor reserve av sykepleiere, viser denne studien. De aller fleste har relevante stillinger, selv om de ikke arbeider med direkte pasientkontakt. 

Sjukepleiarstudentar i praksis opplever at det er lite merksemd på pasientane sine ressursar og behov for åndeleg omsorg.

Kroppslige endringer etter kreftbehandling påvirker dagliglivet til kreftoverlevere. De har lært seg ulike måter å leve med disse utfordringene på.

De bør være oppmerksom på risikofaktorer som funksjonstap, ensomhet, rolleendringer og opplevelsen av å være en belastning.

Studentene forbedret sine ferdigheter i deeskalering og fikk økt mestringstrygghet i møte med aggressive pasienter.

Frivillig helse- og sosialpersonell er fortvilet over at en slik sårbar gruppe blir nektet nødvendig helsehjelp. Samtidig er det motiverende for dem å bidra til å endre systemet.