AMK-sykepleieres debrifing etter kritiske hendelser
Organisert debrifing er ikke fast rutine. I stedet bearbeider sykepleierne reaksjonene på egen hånd, ved å tilegne seg mer kunnskap eller ved å snakke med kolleger og AMK-legene.
Organisert debrifing er ikke fast rutine. I stedet bearbeider sykepleierne reaksjonene på egen hånd, ved å tilegne seg mer kunnskap eller ved å snakke med kolleger og AMK-legene.
Da en digital oppfølgingsløsning for hjemmedialyse skulle utvikles, var pasientene for syke til å delta. Løsningen ble å bruke fiktive pasienter – personaer eller personas.
Sykepleiere i master- og videreutdanninger fikk relevant kunnskap som de kunne ta i bruk i arbeidshverdagen for å bistå pasientene i samvalgsprosessen.
Sykepleierne har flere viktige roller som har betydning for kvaliteten. De utviser faglig profesjonell omsorg, har kompetanse i å håndtere teknisk utstyr og deltar i tverrfaglig samarbeid.
Pasienten fikk god pleie og symptomlindring. Men manglende kommunikasjon, strenge besøksrestriksjoner og smittevernutstyr var en belastning både for pasienter og pårørende.
De føler seg som en ressursbelastning og savner omsorg og reell medbestemmelse.
Helsepersonell trenger mer kunnskap om hørselstap og kommunikasjon med døve. Noen har dessuten negative holdninger overfor denne pasientgruppen.
Sykepleiere tilpasser seg strukturer og normer i helsetjenesten fremfor å hevde faglige vurderinger. Erfaring vektlegges mer enn vitenskap.
Resten kom via legevakten eller fastlegen. Disse pasientene var yngre enn de som ble lagt inn med ambulanse.
Delirium, en ASA-skår på 3–4 og ikke utskrevet til eget hjem var forbundet med redusert funksjonsnivå fire måneder etter utskrivelse.
Hvor går grensen mellom å lage god tv og å gi forsvarlig og ansvarsfull helsehjelp i NRKs Helene sjekker inn på hospice?
Personer med genetisk aortasykdom bør få individtilplasset diagnoseinformasjon og hjelp til å finne trygge, lystbetonte aktiviteter. Mange trenger også psykososial støtte.
Sykepleiere i kommunehelsetjenesten viste at de har kapasitet til omfattende omstilling i en krise. Beredskap, smitteplan og støtte i arbeidshverdagen avgjorde hvor godt de håndterte den.
Ungdommene som var mest tilfreds med tilbudet i BUP, hadde bedre helse, bedre økonomi, høyere utdanningsnivå og færre avbrudd i utdanningen som voksne.
Stadig flere studier omhandler verktøy for tidlig oppdagelse av forverret tilstand utenfor sykehus. Likevel har få av studiene satt søkelys på eldre og kommunale helsetjenester.
Dei ferdigutdanna sjukepleiarane hugsar korleis det kjendest å vere den som kom utanfrå. Difor prøver dei å ha ei bevisst tilnærming til minoritetspasienten.
Nesten 84 prosent av eldre over 70 år brukte PC, smarttelefon eller nettbrett til å holde kontakten med venner og sosialt nettverk. Bare 8 prosent hadde kontakt med helsepersonell via slike medier.
Lokale prosedyrer er nyttig, men ikke tilstrekkelig for å etterleve basale smittevernrutiner i hjemmesykepleien. Det er derfor behov for å utvikle nasjonale retningslinjer.
Diabetessykepleierne har stor ansvarsfølelse overfor pasienten og synes det er utfordrende å holde seg à jour med alle funksjonene til enkelte insulinpumper.
Sykepleierne som deltok på kommunikasjonskurset «Fire gode vaner», ble mer bevisst på å stille åpne spørsmål, lytte aktivt og strukturere samtalene med pasientene.
Sykepleierne erfarte at kommunikasjonsverktøyet ISBAR forbedret pasientbehandlingen og -sikkerheten på intensivavdeling og sengepost ved at overflyttingsrapportene ble mer like og tidseffektive.
Organiseringsformen gjør at sykepleierne jobber mer isolert og kan stagnere faglig. Det er foreldrene som blir eksperter på barnet – ikke sykepleierne.
Et fåtall elever hadde fått informasjon om at de kunne ta kontakt med helsesykepleieren da skolene var stengt. Heller ikke mange benyttet seg av chat eller hjelpetelefon.
Erfaringene sykepleierne fikk da de var på utveksling i Tanzania, har betydd mye for den personlige og faglige utviklingen deres i ettertid.