Intensivsykepleierne har ulik kunnskap og synes det er vanskelig å ta opp temaet med de pårørende når donoren må sendes videre til et donorsykehus.

De er uforberedt på eksistensielle spørsmål fra sine barn og vet ikke at helsepersonell har plikt til å bidra til at barna får informasjon om sykdommen.

De savnet tydelige retningslinjer og prosedyrer samt følte seg tvangsdigitalisert.

Dokumentasjon av smertevurdering, tiltaksplaner og informasjon fulgte ikke faglige nasjonale råd.

Det var ingen samanheng mellom totalskår for skrøpelegheit målt med Share-FI og kognitive testar.

Under pandemien fikk flere pårørende daglig tilgang til leger sammenliknet med før pandemien. Men sykepleierne var sjeldnere med på samtalene.

De har sterke inntrykk i arbeidshverdagen, men velger likevel ofte ikke å delta i veiledningstilbud.

For å tilpasse opplæring til pasienters og pårørendes helsekompetanse er det nødvendig med økt kunnskap, tilrettelagte rammer og samarbeid.

De synes det er lite kommunikasjon, informasjonsutveksling og gjensidig forståelse mellom fengselshelsetjenesten og ansatte i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Metaforene brukes for å beskrive følelser og temaer som er vanskelige å formidle på grunn av skam og stigma.

Tvang benyttes for å ivareta barnets beste ved utføring av prosedyrer og administrering av medikamenter, som regel på barn under fire år.

Uutholdelig lidelse, tap av mening og traumatiske hendelser kan signalisere at en krise er under utvikling.

Rusbrukere som ble virusfrie etter behandling for HCV, hadde lettere for å ta tak i rusmiddelavhengigheten sin.

Etter oppholdet i det sørlige Afrika savnet sykepleierstudentene noen å dele sine sterke opplevelser med.

De fleste kvinnene med mentale utfordringer etter en provosert abort hadde hatt tilsvarende utfordringer før graviditeten.

Læreren har en fragmentert og uklar rolle som er både pedagogisk, akademisk, relasjonell og innovativ.

Veiledningsmodellen ble prøvd ut for første gang på dette fagfeltet. Læreren hadde en veiledende rolle overfor praksisveilederne.

Risikofaktorer er blant annet å bo i kommunal bolig, være smittet før introduksjon av proteasehemmere, ha opprinnelse fra Asia eller Sør- og Mellom-Amerika eller rusproblemer, viser denne studien.

Pasienter som ble innledet med tiopental, hadde høyere risiko for å oppleve utilsiktet våkenhet.

Organisert debrifing er ikke fast rutine. I stedet bearbeider sykepleierne reaksjonene på egen hånd, ved å tilegne seg mer kunnskap eller ved å snakke med kolleger og AMK-legene.

Da en digital oppfølgingsløsning for hjemmedialyse skulle utvikles, var pasientene for syke til å delta. Løsningen ble å bruke fiktive pasienter – personaer eller personas.

Sykepleiere i master- og videreutdanninger fikk relevant kunnskap som de kunne ta i bruk i arbeidshverdagen for å bistå pasientene i samvalgsprosessen.

Sykepleierne har flere viktige roller som har betydning for kvaliteten. De utviser faglig profesjonell omsorg, har kompetanse i å håndtere teknisk utstyr og deltar i tverrfaglig samarbeid.

Pasienten fikk god pleie og symptomlindring. Men manglende kommunikasjon, strenge besøksrestriksjoner og smittevernutstyr var en belastning både for pasienter og pårørende.