Korleis kan jordmor balansera etiske vurderingar av fosteret si helse opp mot den gravide kvinna sin autonomi og ønskje når det gjeld fosterovervaking?

Korleis kan jordmor balansera etiske vurderingar om helsa til fosteret opp mot gravide kvinners autonomi og ønskjer i forhold til fosterovervaking?

Ein fødsel er ein stor overgang for fosteret, der det går frå å vere avhengig av blodforsyninga frå morkaka for oksygentilførsel, til å måtte puste sjølv som nyfødd.

Dei fleste fødslar går utan komplikasjonar for barnet, men det finst situasjonar som kan forstyrre oksygeneringa. Dette skjer hovudsakleg på grunn av rier, som fører til gjenteken reduksjon av blodforsyninga til morkaka, og dermed oksygeneringa til fosteret.

Fosterovervaking under fødsel blir gjennomført dagleg av helsepersonell, med hovudmålet om å identifisere foster som er utsette for utilstrekkeleg oksygentilførsel. Prosedyren bygger på antakinga om at visse endringar i fosterhjartelyden kan indikere utilstrekkeleg oksygenering.

Gjennom overvaking av fosterlyden kan helsepersonell vurdere endringar og setje inn tiltak i rett tid for å førebyggje skade.

Dei overordna måla med denne avhandlinga var å utforske reliabilitet og semje i helsepersonell si vurdering av fosterovervaking under fødsel, samt å undersøkje praksis, ferdigheiter og erfaring med bruk av jordmorstetoskop under fødsel.

• Doktorand: Christina Hernandez Engelhart
• Disputas: 19. september 2024
• Institusjon: OsloMet