Er det egentlig greit å droppe etternavn?
Mange sykepleiere bruker navneskilt med bare fornavn. Er det en reflektert praksis?
Rådet for sykepleieetikk har fått noen henvendelser som omhandler navneskilt til sykepleierne. Da første henvendelse kom, undret vi oss. Er sykepleierne redde? Så kom henvendelse nummer to, og dernest henvendelse nummer tre. Felles for alle innsenderne er at de mener sykepleiere bør gå med fullt navn på skiltene de bærer.
Reagerer på praksisen
Dette skriver en av dem som har henvendt seg til Rådet:
«Jeg arbeider på en undervisningsinstitusjon og har i perioder sykepleiestudenter i praksis. Den siste tiden har jeg lagt merke til at mange sykepleiere i sykehus kun har fornavn på navneskiltene. De jeg har spurt om dette, har de ikke noe konkret svar på hvorfor etternavn er fjernet. «Det er bare sånn», sier de.
Fra mine kolleger hører jeg om ulike argumenter, som for eksempel at sykepleiere er redde for å bli oppsøkt på sosiale medier, eller liknende. Det stiller jeg meg undrende til. Som sykepleier er man offentlig helsepersonell. Skal ikke pasienter og pårørende ha tilgang til sykepleiernes fulle navn? Det kan i noen tilfeller foreligge en berettiget og en reell trussel, men det er vel blant unntakene.
En ting er at det er normal folkeskikk å presentere seg til mennesker man møter og danner en relasjon til. En annen er at helsepersonell er personer som pasienter og pårørende har stor tiltro til, og som kan ta store beslutninger vedrørende ens helse. Skal de da kunne gjøre seg anonyme? For meg utløser dette et skred av spørsmål, både om faglig forsvarlighet, juss og etikk. Pasienter har uansett innsynsrett i egen journal og vil finne fulle navn der hvis de ønsker det, om de vet at de har denne retten. Men det blir altså en omvei for å få vite sykepleierens fulle navn.»
Mange berørte parter
Saken har mange berørte parter. Det gjelder alle studentene, sykepleiere, helsefagarbeidere, ledelsen ved arbeidsstedene, lærere som har studenter ute i praksis, og det gjelder ikke minst pasienter og pårørende som møter helsepersonell med navneskilt uten etternavn.
Setter verdier på prøve
Innsenderen etterlyser faglig forsvarlighet ved denne praksisen.
Kravet til faglig forsvarlighet står sentralt i loven og i yrkesetiske retningslinjer. Plikten til forsvarlighet gjelder for alle deler av yrkesutøvelsen, og knytter seg ikke kun til selve behandlingen. Hovedhensynet bak kravet til forsvarlighet er å beskytte pasienten og samfunnet mot handlinger og unnlatelser som innebærer unødvendig skaderisiko eller likegyldig og ignorerende atferd.
Under retten til faglig forsvarlighet finnes også en faglig norm om hvordan helsepersonellets yrkesutøvelse bør innrettes, og begrepet skal være styrende for hvilken behandlingsmetode helsepersonell kan benytte.
Begrepet faglig forsvarlighet etterfølges av omsorgsfull hjelp. Helsepersonell har plikt til å vise respekt og omtanke for pasientene.
Omsorg er forsvarlighet
Kravet om omsorg har to sider. Kravet gjelder for det første hvordan helsepersonell opptrer og kommuniserer overfor pasienten, og videre at pasienten skal gis bestemte ytelser.
Det vil i mange situasjoner kunne anses som uforsvarlig å unnlate å vise omsorg, slik at kravet til omsorg og forsvarlighet dekker samme forhold. Det betyr at det å ikke yte omsorgsfull hjelp, anses for å være uforsvarlig.
Kravet om omsorgsfull hjelp kan også ha en selvstendig betydning. Det er likevel slik at den enkeltes subjektive behov ikke kan være avgjørende for innholdet i den lovpålagte omsorgen. Da ville kravet kunne bli svært omfattende og tilnærmet ubegrenset. Minimumskravet til omsorg er at pasienten får dekket sine basale behov.
Ignorerende eller ikke?
Spørsmålet her er hvorvidt navneskilt uten etternavn er ignorerende. Rådet for sykepleieetikk er av den oppfatning at det vil være ignorerende om pasienten spør etter vedkommendes etternavn og at sykepleieren da ikke ønsker å opplyse dette. Men navneskilt uten etternavn er etter vår oppfatning ikke ignorerende.
Når det gjelder jussen, er navneskilt ikke regulert i lov eller forskrift. Det er opp til arbeidsgiver å organisere dette i samråd med personalet. I rapporter og dokumentasjon for øvrig vil helsepersonells hele navn komme frem. Som det vil fremgå, er det tvilsomt at sykepleierne bryter den faglige forsvarlighetsnormen når de går uten fullstendig navneskilt.
Rådets konklusjon: Hele navnet
Det handler om respekt, trygghet, høflighet og ikke minst tillit til helseprofesjonene. Sykepleierforbundets eget motto er som kjent: Tydelig, modig og stolt.
Derfor mener Rådet for sykepleieetikk at sykepleiere som en hovedregel bør ha fullstendig navneskilt. Vi mener pasienten skal være i sentrum. Men, til tross for dette, mener Rådet at man ikke bør være helt kategorisk. Det handler også om helsepersonells sikkerhet, og vi har i løpet av kort tid sett en helt ny sosial virkelighet med de nye sosiale medier som igjen setter nye verdier på prøve. Sykepleieren har også krav på beskyttelse og støtte dersom han eller hun utsettes for trusler eller vold. Det er arbeidsstedets ansvar.
3 Kommentarer
Marit
,Jeg er 3-års sykepleierstudent, og på skolen har vi fått opplyst at man ikke skal ha etternavnet med i navnskiltet. Dette for at man pasienter /brukere ikke skal kunne søke opp navnet ditt. Vi har i dag så utrolig mye informasjon liggende ute om oss på nett. Man kan lett få tak i tlfnr, eller adressen til en person. Dette kan føles utrygt. Man bør kunne holde sitt privatliv for seg selv dersom man ønsker det.
Marius
,Det bør alltid være pålagt å oppgi navn og etternavn med mindre det er særskilt grunnlag for å unnlate det. Dette er innledende som prinsipp dersom en velger å jobbe i offentligheten. Det er et valg man tar, og etter sikkerhetsmessige grunnlag skal enhver offentlig ansatt forstå at det å jobbe i offentlig tjeneste innebærer at ens person er offentlig.
Hvis en går rundt å har paranoide forestillinger basert på frykt, så bør en stille seg spørsmålet om det i det hele tatt er riktig praksis som foretas, riktig arbeidsdtilling, eller riktig verdigrunnlag som ivaretas etter grunnloven.
Det skulle blitt en veldig mørk fremtid hvis alle innenfor offentlig sektor unnlater å presentere seg fordi de går rundt med en frykt om at de kan letes opp av andre, Det er offentlig sektor av grunnlag, ikke privat.
Kris
,Pasienten har ingen behov for å vite etternavnet til en ansatt, dette er av sikkerhetsmessige årsaker. Paranoia, som Marius nevner, er totalt irrelevant - man jobber med svært mange mennesker hver dag og noen ganger de psykisk syke. Om det er privat eller offentlig sektor er også irrelevant - privatliv skal holdes adskilt fra arbeidsplassen og det er derfor viktig med personvern.
Jeg kan nevne flere situasjoner der hvor ubehag og trussler har kunnet bli unngått ved å fjerne etternavnet fra navneskiltet.
Det ser ut til at Marius misforstår hva det vil si ved offentlige sektor ift. personvern - der står ingen steder at man skal være totalt blottet for all personlig info.
Jeg ser du er entreprenør, usikker på hva, men hvis du ikke har jobbet innenfor helse, så bør du ei heller ikke utdype deg om det.
Og til "Rådet for sykepleieetikk"; om ikke etternavnet er med så handler ikke dette om resept eller ikke. Hva dere tror eller mener er også irrelevant, her kommer sikkerheten til den ansatte først. Som dere nevner "har krav til beskyttelse", altså personvern, burde være det første i konklusjonen deres.
Det skal isåfall være opp til den enkelte ansatte om vedkommende ønsker å ha fult navn eller ikke. Vet ikke med dere, men jeg presenterer meg aldri med fullt navn noen steder, det er rett og slett unaturlig - så hvorfor skal man ha det på skiltet.
"vi har i løpet av kort tid sett en helt ny sosial virkelighet med de nye sosiale medier som igjen setter nye verdier på prøve." - dette har vært til stedet lenge, det er ikke noe nytt.
Min konklusjon for denne artikkelen er at den lite gjennomtenkt og utdatert, selv om den nylig kom ut. Vi lever i en moderne verden der sosiale medier (og generelt nettet) er en stor del av hverdagen, så det er derfor viktig å ta hensyn og ta vare på sine ansatte bedre enn dette.