Doktorgrad Helserelatert livskvalitet, emosjonelle problemer og atferdsvansker og opplevelse av smerte etter ekstrem prematur fødsel

Doktoravhandlingen tar for seg helserelatert livskvalitet, emosjonelle og atferdsmessige problemer, samt smertetoleranse og smerteopplevelse hos prematurt fødte opp til 24 års alder.

Bakgrunn: I Norge er rundt 0,4 prosent av alle fødsler ekstremt premature (< 28 uke svangerskapsuke). Prematur fødsel kan medføre ulike typer kronisk sykdom og gi livslange konsekvenser for motorisk funksjon, kognitive og psykososiale ferdigheter. Etter ekstrem prematur fødsel er det begrenset kunnskap om subjektiv helse og velvære og utviklingen over tid.

Hensikt: Å sammenlikne personer født ekstremt premature med jevnaldrende i utvikling av helserelatert livskvalitet (HRQoL), emosjonelle og atferdsmessige problemer, samt smertetoleranse og smerteopplevelse.

Metode: Populasjonsbasert longitudinell matchet kontrollert kohortstudie med barn født <28 svangerskapsuke eller fødselsvekt = 1000 g To kohorter født 1982–85 (46 barn) og 1991–92 (35 barn) og kjønns- og alders matchede terminfødte kontroller deltok. Spørreskjema om HRQoL, emosjonelle og atferdsmessige problemer og subjektive helseplager ble besvart. Smerteeksperiment ble gjennomført med isvanntest.

Resultat: Foreldre i 1991–92 kohorten rapporterte ved ti år lavere HRQoL og mer emosjonelle og atferdsmessige problemer for sine barn enn foreldre til terminfødte barn. Fra 10–18 år var det ifølge foreldrene en betydelig forbedring. Emosjonelle og atferdsmessige problemer ved ti år predikerte redusert endring i HRQoL ved 18 år. Prematurungdommene opplevde HRQoL, emosjonelle og atferdsmessige problemer tilsvarende som terminfødte ungdommer. De hadde lavere smertetoleranse, men tilsvarende smerteopplevelse. Prematurfødte personer i 1982–85 kohorten opplevde forverring av psykososial HRQoL og psykologiske helseplager fra 17–24 år sammenliknet med terminfødte kontroller.

Konklusjon: Etter ekstrem prematur fødsel var det i barneårene lavere HRQoL og mer emosjonelle og atferdsmessige problemer. Til sen ungdomsalder var det skjedd en forbedring. Fra ungdom til ung voksen alder var det forverring i psykososial HRQoL.