Ultralyd kan gi bedre oppfølging av hjertesvikt

Dette dokumenteres i en studie utført av Guri H. Gundersen og medarbeidere.
– Å bruke ultralyd er vanligvis forbeholdt leger, men på sykehuset i Levanger har sykepleierne ved hjertesviktpoliklinikken undersøkt pasienter med ultralyd siden 2002, forteller hun. 
– Ved å bruke ultralyd i undersøkelsen av pasienter med hjertesvikt kan vi komme forverring i forkjøpet og dermed forebygge reinnleggelser i sykehus.
Gundersen er spesialsykepleier i intensivsykepleie og kardiologisk sykepleie ved hjertesviktpoliklinikken på Sykehuset Levanger. Hun har nylig publisert en studie i det anerkjente forskningstidsskriftet Heart. Hensikten med studien var å gjøre en systematisk undersøkelse av de erfaringene man lenge hadde sett nytten av i praksis.

Mer nøyaktig

– Målet med å undersøke hjertepasientene med ultralyd er å se om pasienten har for mye, normal mengde eller for lite væske i kroppen og dermed bedre kunne optimalisere dosen med vanndrivende medisin.
For mye væske kan føre til forverring av pasientens tilstand og gir seg ofte utslag blant annet i tung pust og hevelser i beina. 
– Ved for liten dose vanndrivende medisin kan man ved hjelp av ultralyd ofte se en fyldig hulvene og nytilkommet eller økt mengde væske i lungeposen, mens for mye vanndrivende medisin vil kunne påvises ved lite fylde av hulvenen.
Totalt 62 pasienter ble undersøkt to ganger av to sykepleiere; Gundersen og en til. 
– Vi utførte standard undersøkelse av pasienten, målte blodtrykk, EKG, vurderte hevelse i beina og blodprøver. 
I tillegg brukte en av de to sykepleierne lommeultralyd for å vurdere væskestatus. Hver av dem vurderte så pasientens væskestatus og diskuterte sine funn med hver sin hjertespesialist. Vanndrivende medisin ble bestemt i samråd med hjertespesialisten.

Uenighet

Studien bekreftet at undersøkelser med ultralyd ga det sikreste grunnlaget for dosering av vanndrivende medisiner. 
– Ved 44 av 119 kontroller var vi uenig om pasientens væskestatus. Det dårlige samsvaret må sees i lys av at den ene sykepleieren manglet opplysningene ultralydundersøkelsen ga om pasientens væskestatus, forteller Gundersen.
– 42 prosent av pasientene hadde væske i lungeposen, et tegn på for mye væske i kroppen og det sikreste utgangspunktet for riktig dosering av vanndrivende medisin. Dette ble kun avdekket med ultralyd.
Vanlig praksis ellers i Norge og Europa er at oppfølgingen av hjertesviktpasienter blir utført av sykepleier på hjertesviktpoliklinikken, men uten ultralyd. Gundersen mener derfor at doseringen av vanndrivende medisiner til disse pasientene i stor grad er basert på usikre kliniske tegn.
 – Jeg og den andre sykepleieren som deltok i studien har begge tjue års erfaring med hjertesviktpasienter. Likevel var vi flere ganger uenige om hvorvidt en pasient hadde hevelser i bena og om pasienten var tungpustet eller ikke. Slike vurderinger blir i dag de fleste steder brukt som grunnlag for dosering av vanndrivende medisiner.

Sparer penger

Det at ultralyd nå finnes i lommeformat og brukes av sykepleierne har også økonomiske fordeler.
– Lommeultralydapparatet er svært billig sammenliknet med tradisjonelt ultralydutstyr, og at sykepleierne bruker det på hjertesviktpoliklinikken gir bedre behandling og forebygger reinnleggelser, sier Gundersen. 
Også på hjertesviktpoliklinikken på St. Olav har sykepleierne begynt å bruke lommeultralyd når de undersøker pasientene. Men her er det relativt nytt. Kardiologisk sykepleier Torunn Ulfsnes er en av tre sykepleiere ved klinikken som har hospitert ved Levanger sykehus i forbindelse med implementeringen.
– Vi er fremdeles i innkjøringsfasen. Å bruke ultralyd krever praktiske ferdigheter og forutsetter at man kan tolke bilder. Så vi har fortsatt stor nytte av å konsultere både hverandre og kardiologene, forteller Ulfsnes.
– Det de har gjort på Levanger sykehus har vært en viktig inspirasjonskilde. I tillegg er dette et utslag av generell oppgaveglidning der sykepleiere tar over flere av legens oppgaver, sier hun.
Å ta videreutdanning i kardiologisk sykepleie har gitt henne og de andre sykepleierne på hjertesviktpoliklinikken et godt grunnlag.
– Videreutdanning har gjort oss mer skolerte og bevisste på å jobbe forskningsbasert.
Innføring av lommeultralyd på hjertesviktpoliklinikken har ifølge Ulfsnes møtt svært lite motstand.
– Vi møtte litt skepsis til å begynne med, men i det store og hele er implementeringen godt mottatt både av sykepleiere og kardiologer.