Forskning i praksis: Forebygger hoftebrudd

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd. Diakonhjemmet, som er lokalsykehus for Norges eldste befolkning, får inn rundt 500 av disse pasientene i året. 

 

Tverrfaglig samarbeid

Spesialsykepleier Elin Engh og seksjonsoverlege Anette Hylen Ranhoff har samarbeidet om implementeringen av en sykepleieledet etter-bruddet klinikk ved geriatrisk poliklinikk på Diakonhjemmet. Målet er å følge opp eldre pasienter med hoftebrudd for å unngå ytterligere brudd. Engh har skrevet masteroppgave om modellen, som også har bred støtte i internasjonal forskning. 
– En stor del av de eldre som brekker hoften har osteoporose og trenger behandling. Dette er noe man vet, likevel har man ikke tatt tak i det i praksis, sier Engh.
Hun tror det til dels skyldes kommunikasjonssvikt mellom de forskjellige leddene i helsetjenesten.
– Kirurgen konsentrerer seg om bruddet og går ut ifra at kommunehelsetjenesten står for oppfølgingen. Fastlegen på sin side iverksetter ikke andre tiltak enn det som er igangsatt fra sykehuset og anser pasienten som ferdigbehandlet derfra.

 

Oppfølging

Ideen om oppfølging av bruddpasienter, såkalt «Fracture Liaison Service», kommer fra England. Prosjektet kan vise til gode resultater for pasienter med lavenergibrudd, som vil si brudd ved fall fra egen høyde. Slike brudd skyldes en kombinasjon av fall og osteoporose eller osteopeni. I sin masteroppgave har Engh prøvd ut modellen om en sykepleieledet etter-bruddet-klinikk på 50 pasienter med hoftebrudd. Studien er en del av et større forskningsprosjekt på Diakonhjemmet om hoftebrudd.
– Målet er å kartlegge hvorfor pasientene faller og om det er tiltak vi kan gjøre for å hindre dem i å falle igjen, sier Engh.
– Tilbudet er basert på to hovedprinsipper; å styrke bensubstansen hos pasientene og å forebygge fall. I tillegg til oppfølging og råd om trening og kosthold får pasientene medisiner mot osteoporose, som hindrer nedbrytning av benet, forteller Ranhoff.

 

Osteoporose

Pasientene ble rekruttert under sykehusinnleggelsen og fikk tilbud om samtale med Engh i forbindelse med rutinekontroll hos fysioterapeut tre måneder etter bruddet. Pasientene hadde en gjennomsnittsalder på 77 år. 
I samtalen ble pasientene informert om risikofaktorer for osteoporose. 58 prosent av deltakerne hadde osteoporose, mens 36 prosent hadde osteopeni ut fra bentetthetsmåling. De ble også bedt om å fortelle om omstendighetene rundt fallet og om eventuelle tiltak for å forhindre nye fall. Noen hadde falt på isen, men flest innendørs og en del om natten på vei til WC. 
– Ikke alle visste eksakt hvorfor de falt. Mange opplevde at de plutselig befant seg på gulvet uten at de visste helt hva som skjedde, forteller Engh.

 

BMI

Riktig ernæring og trening er også en vesentlig del av behandlingen. 
– Det er ingen fordel å være for tynn, påpeker Ranhoff.
Undervekt hos eldre er assosiert med lav muskelmasse og gir dermed en risiko for fall og osteoporose. 
– Pasienter på 65 år og eldre med BMI på mindre enn 20 er undervektige, selv om dette kan være normalvekt for en ung person, sier Engh.

 

Blodtrykk

Pasientene skal også få målt blodtrykket; både sittende og rett etter de har reist seg opp i stående stilling.
– Dette er en måte å sjekke svimmelhet på, forteller Engh.
– Mange får et blodtrykksfall når de reiser seg fort, derfor ber vi dem om å bruke god tid når de reiser seg. Det samme gjelder når telefonene ringer eller de skal på wc. Hvis de reiser seg brått eller løper, kan de bli svimle og falle.
– Ved blodtrykksfall er det viktig å vurdere blodtrykksmedisinene deres, sier Ranhoff.
Som hovedregel skal alle eldre pasienter som opereres for hoftebrudd settes på kalsium og D-vitamin. Det er likevel ikke alltid dette blir gjennomført i praksis.
– I min undersøkelse fant jeg at ikke alle pasientene hadde oppfattet den informasjonen de fikk på sykehuset, sier Engh.
– Dette understreker hvor viktig det er at de følges opp i etterkant.

 

Sykepleieledet

Legen deltar ikke i undersøkelsen av pasienten, men samarbeider tett med sykepleier og kan trekkes inn hvis det er nødvendig, for eksempel ved endring av medisiner.
– Hva er det som gjør sykepleiere spesielt egnet til å lede etter-bruddet-klinikken framfor andre helsefagarbeidere?
– Stillingen krever god kunnskap om osteoporose og ernæring, i tillegg til gode kommunikasjonsferdigheter, Dessuten har geriatriske sykepleiere mye kunnskap om fallforebygging, sier Engh. 
– Sykepleiere har større kunnskaper om medisin og ernæring enn for eksempel en fysioterapeut, sier Ranhoff. Hun mener at jobben krever en spesialsykepleier.
– Dette er en sammensatt pasientgruppe som krever kunnskap og erfaring. En nyutdannet sykepleier har for eksempel ikke tilstrekkelig kunnskap til å lede en slik klinikk.
På Diakonhjemmet er prosjektet i implementeringsfasen, og Engh har hatt de første pasientene.
– Hvilke konkrete resultater av slike poliklinikker kan forskningen vise til?
– Forskning viser at de reduserer forekomsten av brudd nummer to, sier Ranhoff.