Forebygger hoftebrudd
Elin Engh har skrevet mastergrad om sykepleieledet oppfølging av hoftebrudd. Nå er prosjektet i gang i praksis.
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd. Diakonhjemmet, som er lokalsykehus for Norges eldste befolkning, får inn rundt 500 av disse pasientene i året.
Tverrfaglig samarbeid
Spesialsykepleier Elin Engh og seksjonsoverlege Anette Hylen
Ranhoff har samarbeidet om implementeringen av en sykepleieledet
etter-bruddet klinikk ved geriatrisk poliklinikk på Diakonhjemmet.
Målet er å følge opp eldre pasienter med hoftebrudd for å unngå
ytterligere brudd. Engh har skrevet masteroppgave om modellen, som
også har bred støtte i internasjonal forskning.
– En stor del av de eldre som brekker hoften har osteoporose og
trenger behandling. Dette er noe man vet, likevel har man ikke tatt
tak i det i praksis, sier Engh.
Hun tror det til dels skyldes kommunikasjonssvikt mellom de
forskjellige leddene i helsetjenesten.
– Kirurgen konsentrerer seg om bruddet og går ut ifra at
kommunehelsetjenesten står for oppfølgingen. Fastlegen på sin side
iverksetter ikke andre tiltak enn det som er igangsatt fra
sykehuset og anser pasienten som ferdigbehandlet derfra.
Oppfølging
Ideen om oppfølging av bruddpasienter, såkalt «Fracture Liaison
Service», kommer fra England. Prosjektet kan vise til gode
resultater for pasienter med lavenergibrudd, som vil si brudd ved
fall fra egen høyde. Slike brudd skyldes en kombinasjon av fall og
osteoporose eller osteopeni. I sin masteroppgave har Engh prøvd ut
modellen om en sykepleieledet etter-bruddet-klinikk på 50 pasienter
med hoftebrudd. Studien er en del av et større forskningsprosjekt
på Diakonhjemmet om hoftebrudd.
– Målet er å kartlegge hvorfor pasientene faller og om det er
tiltak vi kan gjøre for å hindre dem i å falle igjen, sier Engh.
– Tilbudet er basert på to hovedprinsipper; å styrke
bensubstansen hos pasientene og å forebygge fall. I tillegg til
oppfølging og råd om trening og kosthold får pasientene medisiner
mot osteoporose, som hindrer nedbrytning av benet, forteller
Ranhoff.
Osteoporose
Pasientene ble rekruttert under sykehusinnleggelsen og fikk
tilbud om samtale med Engh i forbindelse med rutinekontroll hos
fysioterapeut tre måneder etter bruddet. Pasientene hadde en
gjennomsnittsalder på 77 år.
I samtalen ble pasientene informert om risikofaktorer for
osteoporose. 58 prosent av deltakerne hadde osteoporose, mens 36
prosent hadde osteopeni ut fra bentetthetsmåling. De ble også bedt
om å fortelle om omstendighetene rundt fallet og om eventuelle
tiltak for å forhindre nye fall. Noen hadde falt på isen, men flest
innendørs og en del om natten på vei til WC.
– Ikke alle visste eksakt hvorfor de falt. Mange opplevde at de
plutselig befant seg på gulvet uten at de visste helt hva som
skjedde, forteller Engh.
BMI
Riktig ernæring og trening er også en vesentlig del av
behandlingen.
– Det er ingen fordel å være for tynn, påpeker Ranhoff.
Undervekt hos eldre er assosiert med lav muskelmasse og gir
dermed en risiko for fall og osteoporose.
– Pasienter på 65 år og eldre med BMI på mindre enn 20 er
undervektige, selv om dette kan være normalvekt for en ung person,
sier Engh.
Blodtrykk
Pasientene skal også få målt blodtrykket; både sittende og rett
etter de har reist seg opp i stående stilling.
– Dette er en måte å sjekke svimmelhet på, forteller Engh.
– Mange får et blodtrykksfall når de reiser seg fort, derfor
ber vi dem om å bruke god tid når de reiser seg. Det samme gjelder
når telefonene ringer eller de skal på wc. Hvis de reiser seg brått
eller løper, kan de bli svimle og falle.
– Ved blodtrykksfall er det viktig å vurdere
blodtrykksmedisinene deres, sier Ranhoff.
Som hovedregel skal alle eldre pasienter som opereres for
hoftebrudd settes på kalsium og D-vitamin. Det er likevel ikke
alltid dette blir gjennomført i praksis.
– I min undersøkelse fant jeg at ikke alle pasientene hadde
oppfattet den informasjonen de fikk på sykehuset, sier Engh.
– Dette understreker hvor viktig det er at de følges opp i
etterkant.
Sykepleieledet
Legen deltar ikke i undersøkelsen av pasienten, men samarbeider
tett med sykepleier og kan trekkes inn hvis det er nødvendig, for
eksempel ved endring av medisiner.
– Hva er det som gjør sykepleiere spesielt egnet til å lede
etter-bruddet-klinikken framfor andre helsefagarbeidere?
– Stillingen krever god kunnskap om osteoporose og ernæring, i
tillegg til gode kommunikasjonsferdigheter, Dessuten har
geriatriske sykepleiere mye kunnskap om fallforebygging, sier
Engh.
– Sykepleiere har større kunnskaper om medisin og ernæring enn
for eksempel en fysioterapeut, sier Ranhoff. Hun mener at jobben
krever en spesialsykepleier.
– Dette er en sammensatt pasientgruppe som krever kunnskap og
erfaring. En nyutdannet sykepleier har for eksempel ikke
tilstrekkelig kunnskap til å lede en slik klinikk.
På Diakonhjemmet er prosjektet i implementeringsfasen, og Engh
har hatt de første pasientene.
– Hvilke konkrete resultater av slike poliklinikker kan
forskningen vise til?
– Forskning viser at de reduserer forekomsten av brudd nummer
to, sier
Ranhoff.
0 Kommentarer