Mer kunnskapsbasert sykepleie

Mange helseinstitusjoner har som mål at sykepleietjenestene deres skal være kunnskapsbaserte. Det er viktig å finne strukturelle tiltak som kan fremme en slik kunnskapsbasert praksis. Til tross for omfattende søk etter publisert og ikke-publisert forskning for denne systematiske oversikten ble det bare funnet én brukbar studie. Dersom beslutningstakere og helseinstitusjoner ønsker å fremme kunnskapsbasert sykepleie på organisasjonsnivå må de sikre finansiering og iverksette robust forskning som kan generere evidens som kan brukes til å veilede praksis. Slik konkluderer forfatterne av en nylig oppdatert systematisk oversikt.

Sykepleiere, jordmødre og helsesøstre utgjør basisen i klinisk helsearbeid. De, som andre helseprofesjoner, bruker ikke alltid den beste tilgjengelige evidensen i praksis og derfor får ikke pasientene alltid den best mulige pleien. Flere studier som har vurdert barrierer mot å få implementert kunnskapsbasert praksis vektlegger at det må iverksettes strukturelle organisatoriske endringer for å få endret praksis. Slike strukturelle tiltak kan ha mange former, for eksempel: Endring i organisatoriske strukturer, blanding av ferdigheter hos de ansatte, støttesystemer, kliniske veiledningsprogrammer, kliniske strukturer og støttesystemer, kontinuerlige kvalitetsforbedringsprogrammer og bruk av kunnskapsbaserte retningslinjer for klinisk praksis og implementering av disse.

Kunnskapsbasert praksis defineres gjerne slik: Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen.

Forfatterne av denne Cochraneoversikten gir i bakgrunnsdelen en grei oversikt over aktuelle implementeringstiltak og viser at mange av disse ikke er evaluert. Mange systematiske oversikter som omhandler tiltak for å endre helseprofesjoners praksis er publisert av Cochrane Effective Practice and Organisation of Care (EPOC) group. Få av disse er spesifikke for sykepleie og forfatterne av denne oversikten ville oppsummere forskning om tiltak som skulle fremme kunnskapsbasert sykepleie på et organisatorisk nivå.

Hva sier forskningen?

Forfatterne inkluderte én tidsserieanalyse. Denne amerikanske studien involverte ett sykehus og et ukjent antall pasienter og sykepleiere. Studien evaluerte effekten av standardiserte kunnskapsbaserte prosedyrer for sykepleie til pasienter med risiko for å utvikle trykksår. Dersom en pasient ved innkomst skåret 18 eller mindre på «Braden score», hadde sykepleiere myndighet tiltil å iverksette en rekke kunnskapsbaserte kliniske tiltak uten å konsultere lege først. Analysen viste at mot en bakgrunnstrend med reduksjon i forekomst av trykksår, dersom denne trenden var riktig, var det ingen evidens for effekt av intervensjonen etter tre måneder.

I lys av at organisatoriske tiltak vektlegges for å fremme kunnskapsbasert sykepleie er det overraskende at det åtte år etter at forrige Cochraneoversikt som var «tom» ble publisert, fortsatt mangler gode evalueringer.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forskerne i Cochrane-samarbeidet har oppdatert en oversikt over studier som har undersøkt effekten av organisatoriske tiltak for å fremme kunnskapsbasert praksis. Forskerne gjorde systematiske søk i flere databaser. De søkte etter studier med mange ulike design og fant én studie som ble inkludert i oversikten. Den inkluderte studien var en tidsserieanalyse fra USA publisert i 2010.

Kilde

Flodgren G, Rpjas-Reyes MX, Cole N, Foxcroft DR. Effectiveness of organizational infrastructures to promote evidence-based nursing practice. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 2.