fbpx En epidemiologisk studie av diabetesrelaterte fotsår Hopp til hovedinnhold

En epidemiologisk studie av diabetesrelaterte fotsår

Dette er en presentasjon av en doktorgrad. Hvis du vil lese selve avhandlingen, må du ta kontakt med doktoranden eller utdanningsinstitusjonen.

Studien beskriver problemer knyttet til fotsår hos personer med diabetes med utgangspunkt i data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2).

Bakgrunn:

Det er ikke gjort epidemiologiske studier i Norge som beskriver problemer knyttet til fotsår hos personer med diabetes.

 

Hensikt:

Overordnet mål med studien var å få kunnskap om personer med diabetes som har hatt fotsår som trengte mer enn tre uker på å gro; regelmessigheten i forebyggende fotundersøkelser i diabetesomsorgen; psykisk helse og risiko for å dø for personer med diabetes og fotsår ti år senere.

 

Metode:

Studien tar utgangspunkt i data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) hvor 1972 personer med diabetes svarte på spørsmål relatert til sykdommen, inkludert psykiske helseplager, oppfølging av sykdommen slik som helsepersonells fotundersøkelser. I tillegg til spørreskjemadata, ble opplysninger fra urin- og blodprøver benyttet.

 

Resultat:

En av ti personer med diabetes rapporterte å ha hatt fotsår som hadde tilhelingstid på mer enn tre uker. Til tross for regelmessig diabetesoppfølging er det, spesielt i primærhelsetjenesten, ikke tilstrekkelig fokus på å forebygge fotsår. Studien viser at det er spesielt menn og personer med hjerte- kar sykdom som faller utenfor forebyggende fotundersøkelse. Tidligere fotsår var forbundet med omtrent like dårlig psykisk velvære og selvrapportert helse som slag eller angina. Studien viste også at personer med diabetes som har hatt fotsår, har dobbelt så høy risiko for å dø sammenliknet med resten av befolkningen, og cirka 40 prosent større risiko sammenliknet med personer med diabetes uten fotsår.

 

Konklusjon:

Disse resultatene understreker at diabetesrelaterte fotsår representerer utfordringer for den enkelte og for helsetjenesten. Det er derfor av stor betydning å organisere fremtidig helsetjeneste slik at oppfølgingsrutiner gir mulighet for tidlig og tett klinisk oppfølging av denne pasientgruppen både i kommunehelsetjenesten og sykehus.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.