fbpx Terapeutisk hagebruk mot depresjon Hopp til hovedinnhold

Forskningsnytt: Terapeutisk hagebruk mot depresjon

Å koble av og la seg fascinere bidro til reduksjon i depressive symptomer.

Av Anners Lerdal, redaktør i Sykepleien Forskning og professor ved Lovisenberg diakonale høyskole

Dette går frem av en studie som undersøkte om personer med klinisk depresjon som deltok i et hagebruksprosjekt viste bedring i depressive symptomer, oppmerksomhetsfunksjon og grubling. Problemstillingen ble studert ved hjelp av et éngruppe design. Ved hjelp av hensiktsmessig utvelging rekrutterte forskerne 28 personer med klinisk depresjon til studiens utvalg. I tillegg til at depresjon ble målt ved inklusjon, ble resten av dataene samlet inn ved fem ulike tidspunkt i tiden fra før intervensjonen startet og til tre måneder etter at den var avsluttet. Studien brukte ulike spørreskjema hvor blant annet depresjon ble målt med Beck Depession Inventory og oppmerksomhetsfunksjonen med Attentional Function Index. Intervensjonen innebar tolv uker med to ukentlige aktive og passive hageaktiviteter. De passive aktivitetene besto blant annet av å sitte på benken og høre på fugler og se på været og landskapet, og de aktive blant annet av såing, gjødsling og planting. Resultatene viste blant annet at pasientene rapporterte mindre depressive symptomer, bedre oppmerksomhetsfunksjon og mindre grubling tolv uker etter å ha deltatt i et hagebruksprosjekt enn da de startet.

 

Referanse

Gonzalez MT , Hartig T, Patil GG , Martinsen EW, Kirkevold M. Therepeutic horticulture in clinical depression: a prospective study of active components. J Adv Nurs 2010;66:2002–13.

 

Kommentar

Aktivitetene som her er testet ut i intervensjonsstudien gir støtte til vår antakelse om at å arbeide med vekster og å oppholde seg i naturomgivelser bidrar positivt til folks psykiske helse. Psykiatriske institusjoner har i Norge historisk sett vært preget av god tilgang til naturen, med parker og åpent landskap.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.