fbpx Mestring hos eldre med helsesvikt Hopp til hovedinnhold

Mestring hos eldre med helsesvikt

Hos eldre med tendens til passivitet og resignasjon bør sykepleiere vurdere å hjelpe til med å etablere en god daglig rytme.

Nytt fra internasjonal forskning presentert og kommentert av Anners Lerdal, redaktør i Sykepleien Forskning og førteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud.

 

Slik konkluderer en studie av mestring av dagen blant aleneboende eldre med helsesvikt, samt hvordan de brukte dagen/uken og kontakten med andre. Studien har et kvalitativt hermeneutisk forskningsopplegg. Deltakere ble rekruttert fra tre tilfeldige utvalgte hjemmesykepleiedistriker i to kommuner. Tyve pasienter med ulike skader og sykdommer deltok i studien, som gikk over ett år i perioden 2005/2006. Pasienter som var over 70 år, hadde bodd alene og mottatt omsorgstjenester i hjemmet i minst to måneder, kunne samtale og ble vurdert av hjemmesykepleien til å være i en vanskelig psykososial situasjon ble inkludert i studien. Hjemmesykepleierne forespurte egnede pasienter. Utvalget besto av tyve pasienter, tolv kvinner og åtte menn med gjennomsnittsalder på 82,5 år (72 til 93 år). Ti av pasientene brukte dagsenter minst én gang i uken. Deltakerne ble intervjuet i eget hjem, og intervjuet ble organisert ut fra hvert av de tre hovedområdene studien omhandlet. Analysen konkluderte med tre hovedoppsummeringer. Det første var «å akseptere situasjonen slik den er». De eldre beskrev det som å ha ryggen mot veggen, de bare må finne seg i situasjonen slik den er. Den andre hovedkategorien var «å gjøre det man er i stand til». Eksempler på gjøremål var å lese, å strikke, løse kryssord, lytte til musikk, radio og å se på tv. Den siste kategorien var «å skape en ny rytme». Dette innebar å ha noen faste aktiviteter, for eksempel ved å ha planer for dager og uker.  

 

Referanse

Birkeland A, Natvig GK. Coping with ageing and failing health: a qualitative study among elderly living alone. Int J Nurs Prac, 2009;15:257-64.

 

KOMMENTAR

Deltakerne ble rekruttert av helsearbeidere og ikke av forskerne. Dette er vanlig for å ivareta taushetsplikten. Problemet er ofte at forskeren ikke har oversikt over hvem som blir spurt og hvem som sier nei til deltakelse. Noen ganger er det fornuftig å stille spørsmål om sammensetningen av at utvalget kan bestå av en selvselektert gruppe. En annen sak er at når helsearbeidere rekrutterer pasienter til forskning, kan pasientene ut ifra en usikkerhet om at opplysningene kan bli videreformidlet til helsearbeiderne justere sine uttalelser. Dette ble nevnt av flere informanter i studien.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse