fbpx Samtaler gjør jobben givende | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Samtaler gjør jobben givende

En refleksjonsgruppe er et møtested der personalet fritt kan ta opp ulike problemstillinger fra sykehjemshverdagen og følelser tilknyttet disse.

Refleksjonsgruppe er en arbeidsform som brer om seg i sykehjemssektoren. Ifølge Nina Amble ved arbeidsforskningsinstituttet, er det igangsatt refleksjonsgrupper ved 28 institusjoner i seks fylker. Nina Amble og Elisabeth Gjerberg har sørget for opplæring av gruppelederne (fasilitatorer) og hatt møte med disse underveis. De har også vært med som forskere i refleksjonsgrupper ved Lille Tøyen sykehjem.

 

Hvordan jobber vi?

Ved Bymisjonens sykehjem i Oslo har refleksjonsgrupper vært utprøvd ved Vålerenga bo- og service senter i 2007 under ledelse av Stein Kåre Tytingvåg og Kristin Fragell Lillevold. I 2008 har vi på Ammerudhjemmet Bo- og kultursenter hatt refleksjonsgrupper på alle fem avdelingene.

En refleksjonsgruppe på Ammerudhjemmet varer en time og foregår på hver avdeling en gang i måneden. Refleksjonsgruppen skiller seg fra vanlig veiledning ved at deltakelse ikke er kontraktsfestet. Gruppen møtes midt på dagen, etter personalets lunsj og før servering av middag til beboerne. Det er et forholdsvis rolig tidspunkt og de som er på jobb deltar. Vi avtaler på forhånd hvem som går ut om noen trenger hjelp i avdelingen.

 

Temaer

Temaene i gruppen var problemstillinger personalet opplevde i hverdagen. Noen ganger kom personalet til meg på forhånd med ønske om tema, andre ganger foreslo de et tema i begynnelsen av gruppemøtet eller jeg foreslo tema på bakgrunn av kjente problemstillinger fra sykehjemshverdagen. En gang i halvåret underviste en ekstern foreleser om profesjonsetikk. Beboernes integritet i sykehjemshverdagen, eldre og seksualitet og våre holdninger til dette, og hvordan håndterer vi kritikk av pårørende er eksempler på tema som ble tatt opp i refleksjonsgruppene.

Deltakerne var engasjerte og delte sine tanker og erfaringer, noe som kan tyde på at deltakerne følte seg trygge i gruppen. De fleste kjente hverandre godt, og nyansatte og ekstravakter fikk anledning til å bli bedre kjent med sine kollegaer.

En grupperegel er at vi har taushetsplikt på det som blir sagt i gruppen av personlig informasjon. Slik skaper vi en grense mellom gruppemøter og andre møter i avdelingen. Enkelte saker kan være så viktige at personalet blir enige om å løfte det opp på et høyere plan. Det skjer ved at boleder (avdelingsleder) drøfter saken med ledergruppe eller institusjonssjefen.

 

Hensikt

I en refleksjonsgruppe kommer personalet lett i kontakt med etiske problemstillinger. Hensikten med gruppen er at personalet gjennom refleksjon blir mer bevisst på hva de kan gjøre og ta valg på bakgrunn av det. På påfølgende møte hender det at vi tar opp tråden fra forrige gang ved å si noe om hvordan det går nå. Hva har skjedd siden sist og hva har eventuelt hindret en endring?

Refleksjonsgrupper bidrar aktivt til kvalitet for både ansatte og beboere ved at gruppen i fellesskap tar opp hva vi kan gjøre i forhold til en enkelt beboer. Det medfører en tilnærmet lik behandling av den enkelte beboer fra personalets side. Refleksjonsgruppen gir muligheter for et felles engasjement når det gjelder pleie, behandling, personlig samtale, omsorg ved livets slutt og kulturarbeid.

 

Tiltak og endring av strategier?

En utfordring personalet ofte møter i arbeidet er hvordan vi kan hjelpe beboerne til å bevare sin integritet i en krevende institusjonstilværelse. Dette temaet har vært drøftet i refleksjonsgruppene. Som utgangspunkt for samtalen stilte jeg et par spørsmål: "Hvilke tiltak er med på å styrke beboernes selvfølelse?". "Hvordan kan vi arbeide sammen mot uheldige faktorer som liten bemanning og at beboerne lever i et kollektiv med mindre privatliv enn før de kom til sykehjemmet?". Hensikten var å sette ord på det som ikke fungerte så godt og finne konkrete, positive tiltak.

Jeg vil illustrere dette temaet med fire faktorer som ble diskutert i gruppene: travelhet, tidsfaktor, kommunikasjon og smerter i kroppen.

 

Travelhet

Personalet ga uttrykk for at når de har dårlig tid er det lett å ta over for beboerne i stellet. Dette kan få beboerne til å føle seg små og ubetydelige og gi dem dårlig selvfølelse. Gruppen diskuterte dette og kom fram til at et viktig tiltak er å forsøke å legge merke til hvilke beboere som har det slik for om mulig å hjelpe dem.

 

Tidsramme

Tiden fra morgenrapporten kl. 08.00 fram til frokost blir servert kl. 09.30 kan enkelte dager vise seg å være knapp for personalet, avhengig av bemanningssituasjonen. Hvis det ikke blir servert frokost halv ti kan noen av beboerne bli urolige.

Gruppen diskuterte ulike løsninger. De kom fram til at et mulig tiltak var å bruke mer tid på stellet og heller servere frokost 15 minutter senere. De beboerne som er tidligst oppe får tilbud om en brødskive og kaffe før frokost.

 

Kommunikasjon

Det virker som om det er en tendens til at samtalene foregår mest mellom beboerne og personalet. Dette gjelder særlig avdelingens demente. En pårørendeundersøkelse gjennomført ved Ammerudhjemmet i 2008 viste at det å snakke med personalet er en viktig trivselsfaktor for beboerne.

Gruppen tok opp hvor engasjerte beboerne er den dagen de veies. Da samtaler beboerne ivrig seg imellom, de vil gjerne vite vekten til de andre, og spørsmålene går på kryss og tvers av rommet: "Hvor mye veier du? Har du lagt på deg? Hvorfor det?", og så videre

 

Smerter i kroppen

Det siste eksempelet på temaer som ble drøftet i refleksjonsgruppen er at beboerne klager over smerter i kroppen. Personalet drøftet ulike tilnærmingsmåter og ble enige om å oppfordre beboerne til å bruke kroppen sin mer. For eksempel ved å bli med på ulike aktiviteter som kultursenteret ved Ammerudhjemmet tilbyr. Flere ganger i halvåret arrangeres det utflukter til ulike museer i Oslo, til Lilloseter og til Grorud kirke for "Syng med oss", med mer.

Målet med refleksjonsgruppen er å hjelpe personalet til å se problemer i et nytt lys og om mulig skifte strategi. Min intensjon som leder av refleksjonsgruppen er å trekke inn personalet og la ulike erfaringer og syn på en sak komme fram. En hjelpepleier sa det slik:" Jeg fikk en opplevelse av ikke bare å se problemer og grave meg ned i dem, og tenke huff, jeg har så mye å gjøre. I stedet fikk jeg hjelp til å se og tenke konstruktivt rundt et problemområde. Det ga meg en følelse av lettelse".

 

Konklusjon

Hensikten med refleksjonsgruppene er at personalet tar seg tid til å sitte ned og drøfte ulike problemstillinger fra sykehjemshverdagen. Jeg mener at samtalene rundt et tema stimulerer til videre refleksjon. Det er godt for personalet å høre at flere på avdelingen har tenkt lignende tanker eller strevd med samme type problemer.

 

Takk til rådgiver Per Kristian Hilden ved fagutviklingsenheten i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo for gode råd og innspill til artikkelen.

Litteratur

1. Amble N, Gjerberg E. Hjerte, hode, hender. Et refleksjonsverktøy for mestring i pleie og omsorgstjenesten.

2. Hefte utgitt av Arbeidsforskningsinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet, 2008.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse