Forskning viser at opp mot 40 prosent av pasientene hadde vedvarende problemer med smerter i brystbeinet ett–tre år etter operasjonen, og kvinner rapporterer mer smerter enn menn før utskriving. Tidlig utskriving medfører aktiv deltakelse fra pasientene når det gjelder å ta ansvar for egen smertebehandling. Hensikten med denne studien var å beskrive hvordan kvinner opplever å håndtere smerter på egen hånd etter tidlig utskriving fra hjertekirurgi. Avhandlingen bygger på en teoretisk syntese av hvordan 19 kvalitative studier beskrev pasienters opplevelser etter koronar bypass kirurgi, og en empirisk studie av hvordan elleve norske kvinner opplevde smerter og egen håndtering etter hjertekirurgi. Smertedagbøker og personlige intervjuer ble brukt for å samle data. Studien viser at kvinnene ikke fulgte anbefalte retningslinjer vedrørende håndtering av smerter selv om de rapporterte at verste opplevde smerte var sterk eller moderat. Egen håndtering av smerter etter tidlig utskriving fra hjertekirurgi var mer avhengig av tidligere kunnskap og forventninger til smerter og smertelindring generelt enn de rådene de fikk av helsepersonell etter operasjonen. Ingen ønsket å klage over smertefulle opplevelser, de tok så lite smertestillende medikamenter som mulig, eller ventet til smertene var uutholdelige. Opplevelser etter koronar bypass kirurgi ble tematisert som en paradoksal opplevelse av å overleve alene med støtte fra de nærmeste, ødelagt selvfølelse, tap, frykt og ønsket om å leve videre. Pasienter trenger mer tilpasset informasjon og konkret undervisning om egen behandling og bruk av smertestillende før utskriving, og mer kunnskap om at god smertelindring er viktig for hele rehabiliteringsprosessen som kan påvirke pasientene i mange år fremover.

Disputas: 23. jan. 2009 ved Universitetet i Oslo