Skriv en artikkel

De siste årene er det blitt stadig vanligere at sykepleiere bygger på utdannelsen sin med universitetsfag. Mange tar en mastergrad, og noen tar steget helt ut med en doktorgrad. På denne måten blir sykepleiere også i økende grad involvert i forskning. Ofte innebærer universitetsstudier å gjennomføre et eget lite forskningsprosjekt.

Slikt kan det bli vitenskapelige artikler av. Vi vil her gi noen gode tips på veien for deg som vurderer å publisere forskningsarbeidet ditt. Før du går i gang med å skrive artikkel, bør du tenke gjennom hvem du ønsker skal lese den. Er det utøvende sykepleiere, eller er det forskere som trenger å få kjennskap til det du skriver? Vil du skrive på norsk eller engelsk? Ved å ta stilling til slike spørsmål vil valg av tidsskrift bli enklere.

Les forfatterveiledningen nøye!

Alle vitenskapelige tidsskrift har en forfatterveiledning. Les den nøye før du går i gang med å skrive. I forfatterveiledningen får du informasjon om artikkelstruktur, lengde (antall ord), referansesystem og hvordan artikkelen skal leveres.

Det finnes et nettsted som samler lenker til alle verdens tidsskrifter (Mulford Library på http://mulford.utoledo.edu/instr/ (nedlastet 06.08.2019)). Her finner du forfatterveiledningen til Tidsskrift for Den norske legeforening og for mange internasjonale tidsskrifter. Sykepleien Forskning har også egen forfatterveiledning, som du finner her: https://sykepleien.no/forfatterveiledning (nedlastet 06.08.2019).

Lag en disposisjon!

Disposisjonen skal ha hovedoverskrifter og underoverskrifter. Det kan være til stor hjelp å angi antallet ord for hver seksjon. Sjekk med forfatterveiledningen til tidsskriftet du ønsker å publisere i. De fleste vitenskapelige tidsskrifter krever at artikler er strukturert etter IMRaD-modellen ( introduction, methods, results and discussion):

• Innledning
• Metode
• Resultater
• Diskusjon

Denne strukturen gjelder både kvantitative og kvalitative studiedesign. I tillegg skal artikkelen inneholde viktige elementer som tittel, sammendrag, nøkkelord, problemstilling, konklusjon og referanser.

Tittel

Artikkelens tittel bør være konsis, informativ og lett forståelig. Tittelen bør fange leserens oppmerksomhet, samtidig som den verken overdriver eller forenkler funnene. Den bør klart vise hva artikkelen handler om: hvilken populasjon, hvilken problemstilling og hvilken metode som er brukt.

Sammendrag

Sammendraget skal oppsummere det aller viktigste i artikkelen. Den skal dekke innledning, hva som er hensikten med studien, metoden som er brukt, hovedresultatet og konklusjonen. Ofte skal dette gjøres med 200 ord. Husk at det er ordene i tittel og sammendrag som blir søkbare i databaser som Medline og Cinahl. Valg av ord kan avgjøre i hvilken grad artikkelen hentes inn og blir brukt av andre senere.

Nøkkelord

Nøkkelord settes opp for å hjelpe indekseringen av artikkelen i databaser. De bør dekke følgende: pasientgruppen, setting, type forskning, metode og profesjon(er).

Innledning eller bakgrunn

Bakgrunnsdelen i artikkelen skal klart vise hvilket problem eller spørsmål du er opptatt av, og hvorfor studien er viktig. Den skal ha få, men velvalgte og oppdaterte referanser. Den skal være en appetittvekker, og den skal vise at forfatteren har satt seg grundig inn i stoffet. Det skal komme frem hvorfor studien er gjort. Hva vet vi? Hva trenger vi å vite?

Bakgrunnen bør avsluttes med et par setninger som for eksempel begynner med: Hensikten med denne studien var å … Det bør komme frem hvilken populasjon, hvilke tiltak eller fenomen, hvilken metode og hvilke utfallsmål som skal studeres.

Metode

Under metode skal du beskrive hvordan forskningen ble designet og utført. Ulike forskningsmetoder eller -design skal gjerne rapporteres forskjellig, og det finnes egne internasjonalt anerkjente rapporteringsstiler. Det finnes egne internettsider for mange slike stiler (tabell 1). Metodedelen bør inneholde opplysninger om deltakere, fremgangsmåte, instrumenter, analyser, utfall og variabler.

Resultat

Resultatdelen skal tørt referere funnene og rettes mot spørsmålene/problemstillingene i innledningen. Det skal ikke gjøres tolkninger her. Tabeller og figurer skal ha en klar og informativ overskrift og være utformet slik at de kan studeres uavhengig av teksten. De fleste tidsskrifter vil at tabeller og figurer leveres på egne ark, som vedlegg til artikkelteksten. Det finnes noen råd for hvordan fotnoter merkes, men sjekk med tidsskriftet du ønsker å publisere i.

Diskusjon

Diskusjonen innledes med en setning som gjengir hovedresultatet i studien. Den skal også ha et eller flere avsnitt hvor forfatteren tar selvkritikk. Hva betyr funnene? Hva er begrensningene i studien? Hva er styrken i studien? Hva sier annen forskning?

Det er igjen viktig å kjenne litteraturen godt og kunne vise det med gode og oppdaterte litteraturhenvisninger. Det er lov å spekulere og lansere nye ideer. Og ha gjerne med et avsnitt om hva funnene i studien kan bety for praksis.

Konklusjon

Konklusjonen skal besvare spørsmålet som ble stilt i utgangspunktet. Det er viktig å justere styrken etter hvor sikre funnene er. Pass på å ikke være for påståelig.

Referanser

Alle tidsskrift stiller krav til hvordan referanselisten skal se ut. Sjekk med tidsskriftet du ønsker å publisere i. De mest brukte systemene i medisinske tidsskrifter er Vancouver og Harvard. Skaff deg tilgang til et referansehåndteringsprogram som Endnote. Bruker du et slikt program fra starten av skrivingen (eller enda bedre, fra starten av forskningsprosjektet), blir jobben med referanselistene hundre ganger lettere.

Forfatterskap

For å være med i forfatterskapet på en artikkel kreves det blant annet at man har bidratt betydelig.

Det er enighet om at følgende skal være dekket hos alle på forfatterlisten:

• å ha bidratt vesentlig til idé og design, eller til datainnsamling eller tolkning av data
• å ha ført rapportutkastet i pennen, revidert det kritisk eller på annen måte gitt vesentlige intellektuelle bidrag
• å ha gitt endelig godkjenning

Mange tidsskrifter krever opplysninger om at studien er vurdert av en forskningsetisk komité. I tillegg er det ofte krav om at forfattere tilkjennegir mulige interessekonflikter.

«Open access», copyright og rett til egenpublisering

Et økende antall tidsskrifter internasjonalt gjør originale forskningsartikler tilgjengelige for alle via internett («open access»). Forfattere som publiserer her, beholder også copyright selv og kan for eksempel publisere sin artikkel fra et nettsted på den institusjonen de er ansatt ved. Sykepleien Forskning publiserer også åpent, men uten at forfatteren får beholde copyright. Forfatteren kan likevel publisere lenke til artikkelen etter avtale med Sykepleien Forskning.

Oppsummering

Publisering i et vitenskapelig tidsskrift fordrer god planlegging og en god disposisjon. Tenk på publisering samtidig som selve forskningsprosjektet settes i gang. Mange stiler (som i tabell 1) kan også brukes som mal for forskningsprotokollen. Vær nøye med å følge forfatterveiledningene til de enkelte tidsskriftene. Rapporter de ulike delene av forskningen der de hører hjemme, i innledningen, i metoden, i resultatene eller i diskusjonen. Lykke til!

Les mer

American Psychological Association. Publication manual of the American Psychological Association. 6. utg. Washington, DC: American Psychological Association; 2010.

Holland K, Watson R, red. Writing for publication in nursing and healthcare: getting it right. Chichester: Wiley-Blackwell; 2012.