Fagutvikling
Publisert
Eventyr er terapi
Her beskrives bruken av eventyr i gruppeterapi og søskenrelasjonens betydning for menneskets utvikling.
Eventyr inneholder allmenne erfaringer. De formidler ofte en
situasjon der helten befinner seg i en krise og legger ut på en
større reise. Underveis støter han på hindringer. Han trenger gode
hjelpere for å løse oppgavene. Ved reisens slutt har helten løst
mange oppgaver, utviklet nye ferdigheter og gjennomgått en
modningsprosess. Dette er også en beskrivelse av den terapeutiske
prosessen.
Psykisk syke
Den tyske psykoanalytikeren Bruno Bettelheim og den sveitsiske legen og psykoanalytikeren Carl Gustav Jung brukte eventyr i behandling av psykisk syke. I Norge har blant andre psykolog Paul Brudal og jungiansk analytiker Astri Hognestad brukt eventyr i den terapeutiske behandlingen, og begge har skrevet bok om sine erfaringer. Selv har jeg noen års erfaring med å arbeide med eventyr i grupper. Jeg har latt meg inspirere av en modell som den israelske dramateapeuten dr. Mooli Lahad har hentet fra den sveitsiske jungianske analytikeren Marie-Louise von Franz. Hun var Jungs nære medarbeider i mange år. Min erfaring er at modellen er anvendelig for mennesker som strever med interpersonlige konflikter eller som befinner seg i en livssituasjon som krever rolleforandring. Modellen har en klar struktur som gir forutsigbarhet og trygge rammer. Det er nødvendig for å ta vare på mennesker som føler seg sårbare, slik at utvikling kan bli mulig. Modellen er benyttet overfor mennesker som sliter med angst, spiseforstyrrelser, tilbakevendende moderate/alvorlige depresjoner, traumer og personlighetsproblemer.
Behandlingsmodell
Her ser jeg på søskenrelasjonens betydning for menneskets utvikling og vekst. I boken Selvets mysterier refererer psykiater Sigmund Karterud til den amerikanske psykoterapeuten Kohuts begrep «det tvillingsøkende selvet». Det viser til menneskets behov for å bli bekreftet av en annen som er lik. Søskenrelasjonen er et slikt eksempel. Jeg presenterer kliniske eksempler på en interpersonlig konflikt og en rolleforandring. Først beskrives eventyret som behandlingsmodell og anvendelsen av den i klinisk arbeid. Hensikten er at klienter kan bevege seg slik:
Fra Til
opplevd sårbarhet mestring
opplevd hjelpeløshet aktiv handling i eget liv
«offerets posisjon» selvhevdelse, selvavgrensing
Ifølge dr. Mooli Lahad har eventyret følgende struktur:
1. Hvem er helten/i hvilken situasjon er han?
2. Hvilke oppgaver må han løse?
3. Hvem/hva kan hjelpe?
4. Hvilke hindringer må overvinnes?
5. Hvordan mestrer helten situasjonen?
6. Hvilke endringer har funnet sted?
Denne strukturen følger vi i gruppen. Hver gang leser vi en del av eventyret som svarer til disse temaene. Når klientene hører eventyrteksten, avdekkes deler av den enkeltes historie eller erfaring. Det som dukker opp når man hører teksten, uttrykkes så i et bilde. Klientene uttrykker seg innenfor en ny struktur; sirkelformen. Sirkelen, eller mandalaen, er kjent som en form som kan holde smertefulle erfaringer. Ordet mandala kommer fra sanskrit, og er et symbol for helhet. En mandala forener motsetninger og skaper harmoni i menneskets bevissthet. I sin kliniske praksis erfarte Jung at psykisk syke mennesker malte mandalaer spontant. Dette er sinnets selvregulering for å forene motsetninger og gjenopprette den psykiske balansen.
Når hvert gruppemedlem har laget sitt bilde - man kan klippe/lime eller male/tegne - samles gruppen. Da får den enkelte tilbakemelding på sitt bilde, også fra gruppeleder. Slik blir bildets innhold utvidet. Hvert gruppemedlem tar til seg tilbakemeldinger som kjennes relevante, og avviser det som ikke kjennes riktig. Dette gir trening i å reflektere over de projeksjonene vi stadig utsetter hverandre for, selv om det er den som har laget bildet som sitter med nøkkelen til den egentlige forståelsen. Den sjuende gangen lages en ny mandala med utgangspunkt i de seks andre. Denne mandalaen forteller noe om klientens reise gjennom eventyret. Forhåpentlig har det foregått en endringsprosess med eventyrhelten som veiviser.
De tolv villender
Prinsesse Snehvit og Rosenrød vokser opp som enebarn. Hun har tolv brødre som er blitt forhekset til villender, en pakt dronningen har inngått med ei trollkjerring for å få en datter. I puberteten får prinsessen høre sannheten fra sin mor. Hun bryter opp fra hjemmet for å finne brødrene sine. Slik starter rolleforandringen fra barn til voksen. Hun finner brødrenes hus, og den interpersonlige konflikten oppstår. Den eldste broren vil drepe henne, men den yngste ber for hennes liv. Hun får i oppdrag å lage tolv klesplagg av myrdun. Mens hun arbeider kan hun verken snakke, le eller gråte, for bare slik kan forbannelsen bli brutt. Gift blir hun, og det med en konge, men likevel er hun trofast mot oppdraget sitt. I rask rekkefølge føder hun tre barn, men alle tre blir stjålet fra henne om natten av den onde stedronningen. Først velger kongen å tro at prinsessen er uskyldig. Da det tredje barnet forsvinner, krever folket at hun blir brent som heks. Heldigvis er oppdraget fullført, og villendene får klesplaggene på seg. Slik brytes forbannelsen. Villendene blir prinser og prinsessen kan snakke. Hun forteller kongen hva som egentlig hendte med henne og barna, og barna kommer tilbake til kongsgården. Den onde stedronningen får sin straff, den interpersonlige konflikten i forhold til brødrene er løst og prinsessens rolleforandring er fullført.
Søskenrelasjon i et utviklingsperspektiv
- et klinisk eksempel på interpersonell konflikt:
Maria er yngst i en søskenflokk på tre. Hun vokste opp på en gård på Vestlandet, og hjemmet var preget av dype konflikter mellom mor og far. Til tider misbrukte faren alkohol, mens moren reagerte med psykisk sykdom. I perioder var hun psykotisk, og tilstanden krevde innleggelse i sykehus. Eldstebroren Lars ble plassert i fosterhjem, men Maria og den eldre søsteren Marta ble boende hjemme. De fikk ikke delta i mange aktiviteter utenfor hjemmet.
Maria var innadvendt og stille, mens Marta var utadvendt og aktiv. Maria var skoleflink og farens yndling. Hun fikk ofte presanger av han. Etter hvert som jentene vokste opp, knyttet Maria seg sterkere til hjemmet og til moren. Dette la grobunn for sjalusi mellom søstrene. Til tross for åpenbare forskjeller i personlighet og tilknytning til foreldrene, opplevde de i perioder stor grad av samhørighet og forståelse.
Problemene startet i tidlig voksenalder. Jentene følte seg tiltrukket av samme gutt, og Marta gikk oftest av med seieren. Maria følte seg sviktet og utnyttet. Hun fikk tiltagende angstproblemer. Hun hadde i perioder en intens opplevelse av å være forfulgt. Jentene kunne ikke snakke sammen uten at det oppsto krangel. Da gruppen startet, hadde ikke Maria hatt kontakt med Marta på tre år. Marta hadde nylig gjennomgått en operasjon, og Maria tenkte mye på henne.
Veien gjennom eventyret
Det viktigste uttrykket i Marias bildemateriale (hun ønsker ikke at det gjengis), er bildet av den hellige familie som hun klippet ut av et blad og plasserte midt i mandalaen. Sammen med de andre i gruppen reflekterer hun over betydningen av å høre til i en familie. Hun husker hvordan hun og Marta hadde hjulpet hverandre gjennom en vanskelig oppvekst. Hun husker også at de søkte hjelp og trøst hos hverandre når faren var beruset eller moren syk. De var hverandres vern mot ytre farer. Det er første gang Maria ser på sin rolle i familien. Hun forsøker å forestille seg hvordan det var for Marta når hun selv alltid ble favorisert av faren, og hva som skjer i en søskenflokk når barna forskjellsbehandles av foreldrene. Eventyrteksten er ganske klar i så henseende. Her vil den eldste broren drepe sin yngre søster; en kraftig metafor for sjalusi.
Bildet av den hellige familie vekker også ønske om tilhørighet, og Maria skriver et brev til Marta. De forsøker å finne et nytt møtested som voksne, der de forsøker å forstå de ulike rollene de har hatt i familien. Begge savner vennskapet og forståelsen de en gang hadde. Dessuten er begge to etablert med egen familie og har levd to svært ulike liv. Maria sluttet i gruppen med en følelse av at hun hadde nådd det målet hun hadde satt seg. Hun følte seg ikke lenger forfulgt, og hadde god kontroll over angsten.
Rolleforandring
Eva er en skilt kvinne i slutten av 40-årene. Hun er mor til to tenåringsbarn. Eva hadde en stabil oppvekst med stor grad av samhandling mellom de voksne og barna. En søster døde i en ulykke. Eva, som ble født etter søsterens død, fikk ofte høre at hun lignet på sin avdøde søster. Eva var et impulsivt og urolig barn med trang til å bryte familiens konvensjoner. Samtidig var hun dypt forankret i tradisjonelle verdier.
Mot familiens vilje giftet Eva seg med en spennende og utradisjonell mann som hadde vært gift to ganger før. Han hadde barn i begge forholdene, og han fikk to barn med Eva. I ekteskapet mistet Eva gradvis selvtilliten. Da hun oppdaget at mannen hadde et forhold til en annen kvinne, bestemte hun seg for å bryte ut av ekteskapet. Etter bruddet tok angsten overhånd. Hun følte seg hjelpeløs, spesielt i sosiale situasjoner og på jobben. Tidligere hadde hun vært utadvendt og samfunnsengasjert. Nå var hun innadvendt, lukket og full av angst. Overfor menn kjente hun seg usikker.
To ansikter er det første bildet som dukker opp i Evas møte med eventyret. Det ene ansiktet er den masken hun viser verden. Det andre ansiktet er ukjent både for henne selv og andre. Hun forklarer at bilde nummer to har sammenheng med søsteren, døden og meningen med livet. Dette ble sentrale temaer i gruppen. Bildet nr. 3 setter søkelyset på angsten hun sliter med. Angsten befinner seg midt i bildet. Til venstre er eksmannen hun strever med å frigjøre seg fra. Samtidig er det viktig å kunne samarbeide på grunn av barna. Nederst i bildet sitter ei lita jente på kne, i bønn. Eva beskriver seg selv som et religiøst søkende menneske. Hun tror hun vil gjenforenes med sin søster etter døden. Nederst i bildet er det to «sommerfugljenter» som omfavner hverandre. Øverst til høyre går ei jente gjennom en stor skog. I enden av skogen er det lyst. Eva har en indre visshet om at hun er på rett vei.
I løpet av gruppetiden innledet Eva et forhold til en ny mann. Han hjalp henne å lytte til egne følelser og å uttrykke disse. Han var også en mann etter hennes families ønske. På arbeidet begynte hun å spise sammen med de andre i kantinen, og etter en stund påtok hun seg en jobb som innebar mer ansvar.
Konklusjon
I eventyret og i de kliniske eksemplene er søskenrelasjonen sentral når det gjelder utvikling og vekst. Både heltinnen i eventyret, Maria og Eva var i utgangspunktet i en sårbar situasjon. De var handlingslammet og opplevde seg som hjelpeløse. Forandringen inntreffer i det øyeblikket de innleder kontakt med sine søsken. For Eva skjer denne «kontakten» på det indre plan siden hennes søster er død. Maria og Eva må arbeide med seg selv, og endre måten de tenker og samhandler med andre mennesker på. Her kommer gruppen inn. Man kan dele sine erfaringer om det å være søsken og barn, og hvordan man blir møtt av sine foreldre. I eventyret beskrives dette indre arbeidet slik: Prinsessen kan ikke gråte, le eller snakke mens hun arbeider på brødrenes kapper. Hun er på mange måter overlatt til seg selv, til tross for at hun har gode hjelpere. Slik er det også i livet. Skal et menneske forandre sine opprinnelige og ofte uhensiktsmessige mønstre, må den enkelte utføre dette arbeidet alene.
Litteratur
1. Asbjørnsen og Moe. Samlede eventyr. Oslo: Gyldendal: 1978.
2. Bettelheim Bruno. Eventyrets fortryllelse. Danmark: Schønberg, 1992.
3. Hognestad Astri. Livskriser og kreativitet. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997.
4. Schlüter & Karterud. Selvets mysterier. Oslo: Pax, 2002.
5. Karterud/Urnes Pedersen. Personlighetsforstyrrelser. Oslo: Pax, 2001.
6. von Franz Marie-Louise. Eventyrfortolkning. København: Gyldendal, 1989.
7. Wilfley, Mackenzie, Robinson Welch, Ayres, Weissman. Interpersonal psychoterapy for Group.USA: Basic Books, 2000.
Psykisk syke
Den tyske psykoanalytikeren Bruno Bettelheim og den sveitsiske legen og psykoanalytikeren Carl Gustav Jung brukte eventyr i behandling av psykisk syke. I Norge har blant andre psykolog Paul Brudal og jungiansk analytiker Astri Hognestad brukt eventyr i den terapeutiske behandlingen, og begge har skrevet bok om sine erfaringer. Selv har jeg noen års erfaring med å arbeide med eventyr i grupper. Jeg har latt meg inspirere av en modell som den israelske dramateapeuten dr. Mooli Lahad har hentet fra den sveitsiske jungianske analytikeren Marie-Louise von Franz. Hun var Jungs nære medarbeider i mange år. Min erfaring er at modellen er anvendelig for mennesker som strever med interpersonlige konflikter eller som befinner seg i en livssituasjon som krever rolleforandring. Modellen har en klar struktur som gir forutsigbarhet og trygge rammer. Det er nødvendig for å ta vare på mennesker som føler seg sårbare, slik at utvikling kan bli mulig. Modellen er benyttet overfor mennesker som sliter med angst, spiseforstyrrelser, tilbakevendende moderate/alvorlige depresjoner, traumer og personlighetsproblemer.
Behandlingsmodell
Her ser jeg på søskenrelasjonens betydning for menneskets utvikling og vekst. I boken Selvets mysterier refererer psykiater Sigmund Karterud til den amerikanske psykoterapeuten Kohuts begrep «det tvillingsøkende selvet». Det viser til menneskets behov for å bli bekreftet av en annen som er lik. Søskenrelasjonen er et slikt eksempel. Jeg presenterer kliniske eksempler på en interpersonlig konflikt og en rolleforandring. Først beskrives eventyret som behandlingsmodell og anvendelsen av den i klinisk arbeid. Hensikten er at klienter kan bevege seg slik:
Fra Til
opplevd sårbarhet mestring
opplevd hjelpeløshet aktiv handling i eget liv
«offerets posisjon» selvhevdelse, selvavgrensing
Ifølge dr. Mooli Lahad har eventyret følgende struktur:
1. Hvem er helten/i hvilken situasjon er han?
2. Hvilke oppgaver må han løse?
3. Hvem/hva kan hjelpe?
4. Hvilke hindringer må overvinnes?
5. Hvordan mestrer helten situasjonen?
6. Hvilke endringer har funnet sted?
Denne strukturen følger vi i gruppen. Hver gang leser vi en del av eventyret som svarer til disse temaene. Når klientene hører eventyrteksten, avdekkes deler av den enkeltes historie eller erfaring. Det som dukker opp når man hører teksten, uttrykkes så i et bilde. Klientene uttrykker seg innenfor en ny struktur; sirkelformen. Sirkelen, eller mandalaen, er kjent som en form som kan holde smertefulle erfaringer. Ordet mandala kommer fra sanskrit, og er et symbol for helhet. En mandala forener motsetninger og skaper harmoni i menneskets bevissthet. I sin kliniske praksis erfarte Jung at psykisk syke mennesker malte mandalaer spontant. Dette er sinnets selvregulering for å forene motsetninger og gjenopprette den psykiske balansen.
Når hvert gruppemedlem har laget sitt bilde - man kan klippe/lime eller male/tegne - samles gruppen. Da får den enkelte tilbakemelding på sitt bilde, også fra gruppeleder. Slik blir bildets innhold utvidet. Hvert gruppemedlem tar til seg tilbakemeldinger som kjennes relevante, og avviser det som ikke kjennes riktig. Dette gir trening i å reflektere over de projeksjonene vi stadig utsetter hverandre for, selv om det er den som har laget bildet som sitter med nøkkelen til den egentlige forståelsen. Den sjuende gangen lages en ny mandala med utgangspunkt i de seks andre. Denne mandalaen forteller noe om klientens reise gjennom eventyret. Forhåpentlig har det foregått en endringsprosess med eventyrhelten som veiviser.
De tolv villender
Prinsesse Snehvit og Rosenrød vokser opp som enebarn. Hun har tolv brødre som er blitt forhekset til villender, en pakt dronningen har inngått med ei trollkjerring for å få en datter. I puberteten får prinsessen høre sannheten fra sin mor. Hun bryter opp fra hjemmet for å finne brødrene sine. Slik starter rolleforandringen fra barn til voksen. Hun finner brødrenes hus, og den interpersonlige konflikten oppstår. Den eldste broren vil drepe henne, men den yngste ber for hennes liv. Hun får i oppdrag å lage tolv klesplagg av myrdun. Mens hun arbeider kan hun verken snakke, le eller gråte, for bare slik kan forbannelsen bli brutt. Gift blir hun, og det med en konge, men likevel er hun trofast mot oppdraget sitt. I rask rekkefølge føder hun tre barn, men alle tre blir stjålet fra henne om natten av den onde stedronningen. Først velger kongen å tro at prinsessen er uskyldig. Da det tredje barnet forsvinner, krever folket at hun blir brent som heks. Heldigvis er oppdraget fullført, og villendene får klesplaggene på seg. Slik brytes forbannelsen. Villendene blir prinser og prinsessen kan snakke. Hun forteller kongen hva som egentlig hendte med henne og barna, og barna kommer tilbake til kongsgården. Den onde stedronningen får sin straff, den interpersonlige konflikten i forhold til brødrene er løst og prinsessens rolleforandring er fullført.
Søskenrelasjon i et utviklingsperspektiv
- et klinisk eksempel på interpersonell konflikt:
Maria er yngst i en søskenflokk på tre. Hun vokste opp på en gård på Vestlandet, og hjemmet var preget av dype konflikter mellom mor og far. Til tider misbrukte faren alkohol, mens moren reagerte med psykisk sykdom. I perioder var hun psykotisk, og tilstanden krevde innleggelse i sykehus. Eldstebroren Lars ble plassert i fosterhjem, men Maria og den eldre søsteren Marta ble boende hjemme. De fikk ikke delta i mange aktiviteter utenfor hjemmet.
Maria var innadvendt og stille, mens Marta var utadvendt og aktiv. Maria var skoleflink og farens yndling. Hun fikk ofte presanger av han. Etter hvert som jentene vokste opp, knyttet Maria seg sterkere til hjemmet og til moren. Dette la grobunn for sjalusi mellom søstrene. Til tross for åpenbare forskjeller i personlighet og tilknytning til foreldrene, opplevde de i perioder stor grad av samhørighet og forståelse.
Problemene startet i tidlig voksenalder. Jentene følte seg tiltrukket av samme gutt, og Marta gikk oftest av med seieren. Maria følte seg sviktet og utnyttet. Hun fikk tiltagende angstproblemer. Hun hadde i perioder en intens opplevelse av å være forfulgt. Jentene kunne ikke snakke sammen uten at det oppsto krangel. Da gruppen startet, hadde ikke Maria hatt kontakt med Marta på tre år. Marta hadde nylig gjennomgått en operasjon, og Maria tenkte mye på henne.
Veien gjennom eventyret
Det viktigste uttrykket i Marias bildemateriale (hun ønsker ikke at det gjengis), er bildet av den hellige familie som hun klippet ut av et blad og plasserte midt i mandalaen. Sammen med de andre i gruppen reflekterer hun over betydningen av å høre til i en familie. Hun husker hvordan hun og Marta hadde hjulpet hverandre gjennom en vanskelig oppvekst. Hun husker også at de søkte hjelp og trøst hos hverandre når faren var beruset eller moren syk. De var hverandres vern mot ytre farer. Det er første gang Maria ser på sin rolle i familien. Hun forsøker å forestille seg hvordan det var for Marta når hun selv alltid ble favorisert av faren, og hva som skjer i en søskenflokk når barna forskjellsbehandles av foreldrene. Eventyrteksten er ganske klar i så henseende. Her vil den eldste broren drepe sin yngre søster; en kraftig metafor for sjalusi.
Bildet av den hellige familie vekker også ønske om tilhørighet, og Maria skriver et brev til Marta. De forsøker å finne et nytt møtested som voksne, der de forsøker å forstå de ulike rollene de har hatt i familien. Begge savner vennskapet og forståelsen de en gang hadde. Dessuten er begge to etablert med egen familie og har levd to svært ulike liv. Maria sluttet i gruppen med en følelse av at hun hadde nådd det målet hun hadde satt seg. Hun følte seg ikke lenger forfulgt, og hadde god kontroll over angsten.
Rolleforandring
Eva er en skilt kvinne i slutten av 40-årene. Hun er mor til to tenåringsbarn. Eva hadde en stabil oppvekst med stor grad av samhandling mellom de voksne og barna. En søster døde i en ulykke. Eva, som ble født etter søsterens død, fikk ofte høre at hun lignet på sin avdøde søster. Eva var et impulsivt og urolig barn med trang til å bryte familiens konvensjoner. Samtidig var hun dypt forankret i tradisjonelle verdier.
Mot familiens vilje giftet Eva seg med en spennende og utradisjonell mann som hadde vært gift to ganger før. Han hadde barn i begge forholdene, og han fikk to barn med Eva. I ekteskapet mistet Eva gradvis selvtilliten. Da hun oppdaget at mannen hadde et forhold til en annen kvinne, bestemte hun seg for å bryte ut av ekteskapet. Etter bruddet tok angsten overhånd. Hun følte seg hjelpeløs, spesielt i sosiale situasjoner og på jobben. Tidligere hadde hun vært utadvendt og samfunnsengasjert. Nå var hun innadvendt, lukket og full av angst. Overfor menn kjente hun seg usikker.
To ansikter er det første bildet som dukker opp i Evas møte med eventyret. Det ene ansiktet er den masken hun viser verden. Det andre ansiktet er ukjent både for henne selv og andre. Hun forklarer at bilde nummer to har sammenheng med søsteren, døden og meningen med livet. Dette ble sentrale temaer i gruppen. Bildet nr. 3 setter søkelyset på angsten hun sliter med. Angsten befinner seg midt i bildet. Til venstre er eksmannen hun strever med å frigjøre seg fra. Samtidig er det viktig å kunne samarbeide på grunn av barna. Nederst i bildet sitter ei lita jente på kne, i bønn. Eva beskriver seg selv som et religiøst søkende menneske. Hun tror hun vil gjenforenes med sin søster etter døden. Nederst i bildet er det to «sommerfugljenter» som omfavner hverandre. Øverst til høyre går ei jente gjennom en stor skog. I enden av skogen er det lyst. Eva har en indre visshet om at hun er på rett vei.
I løpet av gruppetiden innledet Eva et forhold til en ny mann. Han hjalp henne å lytte til egne følelser og å uttrykke disse. Han var også en mann etter hennes families ønske. På arbeidet begynte hun å spise sammen med de andre i kantinen, og etter en stund påtok hun seg en jobb som innebar mer ansvar.
Konklusjon
I eventyret og i de kliniske eksemplene er søskenrelasjonen sentral når det gjelder utvikling og vekst. Både heltinnen i eventyret, Maria og Eva var i utgangspunktet i en sårbar situasjon. De var handlingslammet og opplevde seg som hjelpeløse. Forandringen inntreffer i det øyeblikket de innleder kontakt med sine søsken. For Eva skjer denne «kontakten» på det indre plan siden hennes søster er død. Maria og Eva må arbeide med seg selv, og endre måten de tenker og samhandler med andre mennesker på. Her kommer gruppen inn. Man kan dele sine erfaringer om det å være søsken og barn, og hvordan man blir møtt av sine foreldre. I eventyret beskrives dette indre arbeidet slik: Prinsessen kan ikke gråte, le eller snakke mens hun arbeider på brødrenes kapper. Hun er på mange måter overlatt til seg selv, til tross for at hun har gode hjelpere. Slik er det også i livet. Skal et menneske forandre sine opprinnelige og ofte uhensiktsmessige mønstre, må den enkelte utføre dette arbeidet alene.
Litteratur
1. Asbjørnsen og Moe. Samlede eventyr. Oslo: Gyldendal: 1978.
2. Bettelheim Bruno. Eventyrets fortryllelse. Danmark: Schønberg, 1992.
3. Hognestad Astri. Livskriser og kreativitet. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997.
4. Schlüter & Karterud. Selvets mysterier. Oslo: Pax, 2002.
5. Karterud/Urnes Pedersen. Personlighetsforstyrrelser. Oslo: Pax, 2001.
6. von Franz Marie-Louise. Eventyrfortolkning. København: Gyldendal, 1989.
7. Wilfley, Mackenzie, Robinson Welch, Ayres, Weissman. Interpersonal psychoterapy for Group.USA: Basic Books, 2000.
0 Kommentarer