Klinisk stige – virker den etter hensikten?

Etter seks år med klinisk stige ved Sykehuset Asker og Bærum ble det våren 2003 gjennomført en omfattende evaluering. Alle deltakerne og deres ledere ble invitert til å delta. Evalueringens hensikt var å finne ut hva som fungerer godt i klinisk stige, hva vi bør gjøre mer av, samt å utveksle erfaringer om hvordan klinisk stige gjennomføres. I tillegg ønsket vi å synliggjøre hva som motiverer, hva som skjer med deltakerne i programmet og å spre entusiasme hos ledere og deltakere for videre arbeid.

Klinisk stige består av tre trinn som strekker seg over fem år. Det er et systematisk kompetanse- utviklingsprogram for sykepleiere, hjelpepleiere og merkantil kontortjeneste. Programmet er lagt opp etter Norsk Sykepleierforbunds og Fagforbundets kriterier for godkjenning av kliniske spesialister i sykepleie/spesialsykepleie og hjelpepleie. Fagstige for merkantil kontortjeneste har et litt annet forløp, og omtales ikke her.

Målet for klinisk stige er at pasienter ved Sykehuset Asker og Bærum skal motta sykepleie av høy faglig kvalitet. Videre er det å
- tilrettelegge for, og stimulere deltakerne til bevisst, planlagt og målrettet faglig utvikling.
- synliggjøre og anerkjenne den kompetansen deltakerne opparbeider seg ved lang tids arbeid hos pasienten.
- gi deltakerne et redskap til å dokumentere egen kompetanse.

I sitt daglige arbeid med stadige problemløsninger utvikler sykepleieren og hjelpepleieren kompetanse. I klinisk stige gir sykepleiefaglig veiledning, litteraturstudier, kurs, oppgaveskriving og oppfølging på post mulighet for refleksjon og læring (1).

Metode
I evalueringen valgte vi å bruke løsningsfokusert og verdsettende tilnærming, med vekt på hva som allerede fungerer. Ved å rette oppmerksomhet mot det som fungerer, er det mulig å videreutvikle og bruke dette. Derfor var det viktig å få fram konkrete praktiske erfaringer. Vi hadde leid inn to konsulenter fra EVALIA, og settingen var nøye planlagt. For å skape en god atmosfære, brukte vi ”world-cafe-metoden”. Deltakerne jobbet sammen to og to, i større grupper og i plenum. De skulle intervjue hverandre om suksesshistorier, egne erfaringer og gode råd. Med gode råd mener vi konkrete anbefalinger om hva som enten kan forbedres eller gjøres mer eller mindre av. Med suksesshistorier mener vi historier/erfaringer med gode opplevelser, hva vi er stolte av og hva som fungerer godt. Suksesshistoriene skulle skrives ned som rapporter, og gruppevis skulle deltakerne lage en metafor for klinisk stige. Til slutt skulle de gi anbefalinger til en kollega som lurer på om hun skal starte i klinisk stige, og gi to gode råd til koordinatorene for klinisk stige (2, 3).

Motiverer for å delta
Når man spør hva som motiverer deltakerne i klinisk stige, framhever mange ”hele prosessen”. Det knytter seg mange følelser til arbeidet i klinisk stige som prestasjonsangst, tilfredsstillelse, frustrasjon, trygghet og glede. Å møte motstand og å kjenne på den, gir videre motivasjon. Deltakerne må ta ansvar for egen kompetanseutvikling, være motiverte og ha lyst til å lære.
Det som motiverte deltakerne til å starte, var ønsket om å lære mer og øke sin kompetanse. I klinisk stige får de mulighet til å sette ord på det de gjør, og til å reflektere over situasjoner i praksis. Det er viktig å delta aktivt i programmet, og det gir stor tilfredsstillelse å fullføre det. Positive tilbakemeldinger og spørsmål fra ledere, pasienter, pårørende og kolleger, er også verdifullt. Flere framhever at det er positivt å bli prioritert til kurs, få veiledning, mulighet til å hospitere og å møte andre i trinnsamlinger. For å opprettholde motivasjon, er det viktig å skrive sykepleiefortellinger.

Å få mulighet til å fordype seg i eget fagområde, og å være en ressursperson, er både interessant og faglig utfordrende. Å ha kolleger som enten går i klinisk stige eller som er ferdige kliniske spesialister, gir også motivasjon. De sistnevnte er dyktige i faget sitt, og forbilder for de andre i avdelingen. Kliniske spesialister blir sett på som pådrivere i fagutviklingsarbeidet. Deltakerne mener det er viktig å få dokumentert sin kompetanse. Ønsket om høyere lønn som uttelling for økt kompetanse, virker også motiverende.

Hva skjer med deltakerne?
Når man er underveis i klinisk stige, inntreffer en bevisstgjøring i forhold til egne holdninger. Deltakerne bruker egne erfaringer til å samhandle med kolleger og studenter, og er bevisst på at de overfører holdninger. Flere hevder de er blitt mer bevisst egen kompetanse, og dermed mer selvstendige. Det har gitt mot til å håndtere nye situasjoner, og de tør å engasjere seg på en annen måte enn tidligere.
Deltakerne blir motiverte, inspirerte og får støtte fra andre kolleger. De ser med spenning fram til rollen som klinisk spesialist, og håper de vil bli en ressurs på sitt fordypningsområde.

For lederne er klinisk stige et verktøy til å finne ut hva den enkelte trenger av kompetanseutvikling i forhold til hva som er nyttig for avdelingen. Lederne mener at medarbeidere blir gode rollemodeller, utvikler bedre evne til kommunikasjon og bidrar til positive holdninger.

Når man er underveis i klinisk stige, inntreffer en bevisstgjøring i forhold til egne holdninger. Deltakerne bruker egne erfaringer til å samhandle med kolleger og studenter, og er bevisst på at de overfører holdninger. Flere hevder de er blitt mer bevisst egen kompetanse, og dermed mer selvstendige. Det har gitt mot til å håndtere nye situasjoner, og de tør å engasjere seg på en annen måte enn tidligere.
Deltakerne blir motiverte, inspirerte og får støtte fra andre kolleger. De ser med spenning fram til rollen som klinisk spesialist, og håper de vil bli en ressurs på sitt fordypningsområde.

For lederne er klinisk stige et verktøy til å finne ut hva den enkelte trenger av kompetanseutvikling i forhold til hva som er nyttig for avdelingen. Lederne mener at medarbeidere blir gode rollemodeller, utvikler bedre evne til kommunikasjon og bidrar til positive holdninger.

Når man er underveis i klinisk stige, inntreffer en bevisstgjøring i forhold til egne holdninger. Deltakerne bruker egne erfaringer til å samhandle med kolleger og studenter, og er bevisst på at de overfører holdninger. Flere hevder de er blitt mer bevisst egen kompetanse, og dermed mer selvstendige. Det har gitt mot til å håndtere nye situasjoner, og de tør å engasjere seg på en annen måte enn tidligere.

Deltakerne blir motiverte, inspirerte og får støtte fra andre kolleger. De ser med spenning fram til rollen som klinisk spesialist, og håper de vil bli en ressurs på sitt fordypningsområde.

For lederne er klinisk stige et verktøy til å finne ut hva den enkelte trenger av kompetanseutvikling i forhold til hva som er nyttig for avdelingen. Lederne mener at medarbeidere blir gode rollemodeller, utvikler bedre evne til kommunikasjon og bidrar til positive holdninger.

Hva fungerer i programmet?
På spørsmål om hva de synes gir mest utbytte i klinisk stige, framhever deltakerne spesieltfaglig veiledning i grupper. Gjennom refleksjon blir de utfordret til å tenke gjennom hendelser, og hva hendelsene gjør med dem. Erfaringer og refleksjoner tar de med seg videre, og bruker i liknende situasjoner.

Å skrive sykepleiefortellinger med påfølgende opplesning på trinnsamlingene, er ifølge deltakerne lærerikt og meningsfullt. Fortellinger bidrar til å bearbeide opplevelser og systematisere tanker. Trinnsamlinger er månedlige samlinger der deltakere fra ulike poster møtes. Disse samlingene brukes også til å referere fra artikler eller bøker deltakerne har lest. Å dele erfaringer bidrar til å skape motivasjon, og bygge nettverk på sykehuset.

Klinisk stige er for noen en pådriver, og for andre et press til å lese faglitteratur. De som leser mye, synes det er viktig og berikende. Noen av deltakerne uttrykker at de ønsker flere litteraturanbefalinger, mens andre framhever at det er en fordel å kunne velge litteratur ut fra egen interesse og fordypningsområde. Litteraturstudier og oppgaveskrivning er arbeids- og tidkrevende, men gir deltakerne stor tilfredshet når det er gjennomført. Etterspørselen etter litteratur har økt etter innføringen av klinisk stige, og både biblioteket og avdelingene er bevisste ved innkjøp av ny faglitteratur.
Det er utarbeidet arbeidshefter for hvert trinn. De gir klare retningslinjer for hvordan ting skal utføres. Heftene brukes i samtaler med avdelingssykepleier. De virker samlende, og bidrar til å avklare hvilke felt deltakeren ønsker å videreutvikle seg på.
Mange har god erfaring med å bruke heftene som utgangspunkt for medarbeidersamtale.

Både sykepleierne og hjelpepleierne framhever at muligheten for hospitering er viktig for videreutvikling i jobben. I tillegg finner de det lærerikt å skrive en vurdering av egen yrkesutøvelse

Oppfølging fra linjeledelsen
Avdelingen må velge hvilken rolle og framgangsmåte den ønsker å ha i forhold til dem som deltar i klinisk stige. Fagutviklingssykepleier skal blant annet hjelpe sykepleiere og hjelpepleiere til relevante temavalg i fordypningsområdet. Postene med mest fornøyde deltakere har ledere som viser interesse for det deltakerne holder på med, som etterspør deres kompetanse og tilrettelegger for arbeidet de skal utføre. Flere sykepleiere sier de får god oppfølging av fagutviklingssykepleier, og at posten har refleksjonsmøter.

Mange ønsker seg studiedager, midler til kurs, tilrettelegging og oppfølging fra posten og at avdelingsleder har tid. Sykepleierne som deltar, opplever at de er mye borte fra posten for å gå på kurs eller i veiledning, og da er det spesielt viktig å få støtte fra kolleger og avdelingssykepleier. For dem som arbeider med klinisk stige, er det viktig at det er aksept i arbeidsmiljøet for å forlate avdelingen.

Utfordringer
Evalueringen viser at det er viktig at deltakerne selv tar initiativ og ansvar for sin kompetanseutvikling. Arbeidet i klinisk stige er en prosess, og det tar tid å gjennomgå faglig og personlig utvikling. Utfordringen er å holde motivasjonen oppe over tid. Det er den enkeltes ansvar å benytte seg av de tilbud klinisk stige gir, og å møte opp til veiledning og trinnsamlinger. Å være oppsøkende, og selv vurdere hva som er relevant av kurs, hospitering og litteratur hviler også i stor grad på den enkelte. Deltakeren må kunne melde fra om egne behov, og reflektere over egne seire og frustrasjoner. Det er en utfordring å balansere forholdet mellom personlig initiativ og ytre forventninger og tilrettelegging.

Deltakerne vil bli ”sett” og ønsker at deres nyervervete kompetanse blir verdsatt og brukt. Gjennom evalueringen kom det fram at avdelingssykepleiers tilbakemelding og interesse er av stor betydning for den enkelte. Det er viktig at avdelingssykepleier viser interesse ved å tilrettelegge for arbeidet med klinisk stige, spørre etter resultater og se hvordan sykepleieren og hjelpepleieren kan bidra videre.

Ansvarsfordeling mellom dem som er involvert i klinisk stige er viktig. Enkelte ting er avklart og bestemt, mens andre ting må avklares underveis. Tre parter er involvert i oppfølgingen av den enkelte deltaker; deltakeren selv, avdelingssykepleier og koordinator i klinisk stige. Avdelingssykepleier delegerer ofte oppfølgingsansvaret til fagutviklingssykepleier eller assisterende avdelingssykepleier. Evalueringen viser at kommunikasjonen mellom de involverte parter i klinisk stige må klargjøres og struktureres. Hvem skal for eksempel informere avdelingssykepleier om det som foregår; deltaker eller koordinator?

Fordi klinisk stige er lagt opp med trinnsamlinger, er det naturlig at deltaker og koordinator utveksler mye informasjon. Deltakeren har ansvar for å informere sin leder om hvor hun står i arbeidet med klinisk stige, og hvilke planer og utfordringer som ligger forut. Avdelingssykepleieren har ansvar for å be deltakeren om informasjon. Denne informasjonsflyten er individuell, og både avdelingssykepleier og deltaker kan synes de får for lite informasjon, og at etterspørselen er for liten. Ved å styrke kommunikasjonen mellom koordinator og avdelingssykepleier, kan opplegget forbedres så den enkeltes utvikling og fordypning i større grad blir rettet mot avdelingens behov. Likevel bør nok mesteparten av informasjonen være mellom deltaker og avdelingssykepleier.

Konklusjon
Ifølge evalueringen har vi klart å tilrettelegge for, og stimulere til, bevisst, planlagt og målrettet faglig og personlig utvikling. Den enkelte opplever å få anerkjennelse for egen kompetanse, både fra seg selv og sine omgivelser. Klinisk stige er et redskap for å synliggjøre og dokumentere kompetanse. Det vokser fram gode rollemodeller og ressurspersoner ved sykehuset. Det synes som om deltakerne i klinisk stige mener de yter sykepleie av høyere faglig kvalitet enn tidligere. Vi har ikke undersøkt om pasientene opplever det samme.

I arbeidet videre må vi ta stilling til fordeling av ansvar. Det er en utfordring å balansere mellom personlig initiativ, motivasjon, ytre ”drahjelp” og tilrettelegging. Slik klinisk stige er lagt opp kreves det motivasjon, spesielt hos deltakeren selv, men også hos vedkommendes leder og koordinator. Langsiktig og planlagt kompetanseutvikling gir resultater.

Etter evalueringen har mange deltakere takket for en givende, uvanlig og morsom evalueringsdag. Ved å fokusere på det som faktisk fungerer, har deltakerne fått ny entusiasme og lyst til å fortsette.

Litteratur
1. Bjørk IT, Bjerknes MS. (red.) Å lære i praksis: en veiviser for studenten. Oslo: Universitetsforlaget, 2003.
2. Dall MO, Hansen S. (red.) Slip anerkjennelsen løs. Appreciative Inquiery i organisationsudvikling. København: Frydenlund Grafisk, 2002.
3. Langslet GJ. LØFT for ledere. Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag AS., 2002.