fbpx Helsefarlig sykepleie Hopp til hovedinnhold

Helsefarlig sykepleie

For to og et halvt år siden døde en kvinne på et sykehjem i Harstad. Først nå konkluderer Helsetilsynet med at sykepleien kvinnen fikk var uforsvarlig.

Så du Brennpunkt på NRK tirsdag 25. november?

Programmet handlet om en kvinne som hadde bodd på et sykehjem i Harstad i over fire år. Hun hadde mange sykdommer og plager og fikk tiltakende pleie og omsorgsbehov. Mot slutten av livet var hun sengeliggende, manglet språk og kunne ikke gi tydelig uttrykk for sine behov og opplevelser. Hun hadde svelgparese med svelgvansker, flere sår i huden, store liggesår, blå flekker og hudavskrapninger, mange fallskader, ødemer, store væsketap gjennom huden og mye lidelse. Den siste ettermiddagen hun levde ble hun matet med suppe og forlatt av sykepleieren. Surklende døde hun alene en halv time senere.

Siste dag på tape

Pårørende, særlig datteren, fulgte opp sin mor med tilnærmet daglige besøk gjennom disse årene. Hun ga mange tilbakemeldinger om forhold som ikke var gode for hennes mor. Det utviklet seg etter hvert et konfliktforhold, særlig med en av sykepleierne. Av mistillit la datteren en båndopptaker i nattbordet til sin mor en ettermiddag denne sykepleieren hadde vakt. Det viste seg å være den siste dagen moren levde, og de siste timene hennes er derfor tatt opp på lydbånd.

Datteren ble ikke tilkalt til sin mor før etter at hun var død. Sykepleieren løy også om dødstidspunktet.

Ingen overtredelse?

Datteren anmeldte sykepleieren og klaget til Helsetilsynet i Troms som konkludert med at «omsorgen ikke er optimal i forhold til det som forventes i henhold til helsepersonellovens § 4, men vi finner likevel ikke at det foreligger overtredelse av helselovgivningen».

Dette reagerte datteren sterkt på, og hun sendte saken til Rådet for sykepleieetikk. I juni 2006 kom rådet frem til en enstemmig konklusjon. Vi mente at sykepleiens grunnleggende etiske og faglige føringer for god sykepleiepraksis ikke ble ivaretatt overfor pasienten ved hennes dødsleie og død. Vi mente hun ble dypt krenket og sviktet på sitt dødsleie, og at hun fikk uforsvarlig sykepleiefaglig hjelp på tross av at hun var inneliggende i en institusjon med utdannede sykepleiere på vakt. Vi fant også at nære pårørende ikke ble møtt med respekt og omsorg, verken før døden eller gjennom sorgprosessen etterpå. Vi mente saken ga grunn til bekymring for tilsynsmyndighetenes betraktninger i saker av sykepleiefaglig karakter. Faglige krav og etisk skjønn i sykepleiefaget så ut til å mangle i begrunnelsen for konklusjonen fra Helsetilsynet i Troms, og det fant vi svært bekymringsfullt.

Ble prinsippsak

Vi kunne ikke leve med Helsetilsynets konklusjon. Dårlig sykepleie er helsefarlig. For oss ble denne saken en prinsippsak som gjaldt hele fagets legitimitet og ansvarsforhold. Vi hadde møte med Helsetilsynet og ba dem stille krav til oss for pasientens skyld.

Vi spurte: Hvis det som skjedde med denne pasienten og hennes pårørende er forsvarlig praksis, hvilken legitimitet har da sykepleiefaget og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere?

Hvis det som skjedde med denne pasienten er godt nok, undergraver konklusjonen grunnleggende krav til sykepleiepraksis og manges velbegrunnede kamp for styrket faglighet og kvalitet i dagens eldreomsorg. Konklusjonen setter en provoserende norm for hvor lavt grensen kan settes for faglig forsvarlighet.

Ny konklusjon

Helsetilsynet sentralt valgte under sterkt press fra flere hold å åpne saken på nytt, noe som førte til en helt annen konklusjon. Den kommer nå, to og et halvt år etter at kvinnen døde ved sykehjemmet i Harstad 14. juni 2006.

Konklusjonen er at sykepleien gitt til denne multisyke, sårbare kvinnen var faglig uforsvarlig, og at hun ikke fikk omsorgsfull hjelp. Dette gjaldt ikke bare de siste timene av livet, men gjennom flere år. Helsetilsynet gir alvorlig kritikk til både ansvarlig sykepleier, ansvarlige ledere og til kommunen.

Datteren har omsider fått medhold i alle sine klager. Hun har også fått aksept for at lydbåndet hun i hemmelighet la i morens nattbord er å betrakte som dokumentasjon på forhold som ellers ikke ville kommet frem. Sykepleieren som var på vakt da pasienten døde var både primærsykepleier for pasienten og fungerende avdelingssykepleier. Hun har fått en svært alvorlig advarsel av Helsetilsynet, og er ikke lengre tilsatt i Harstad kommune.

Sykepleiefaget

Mange burde lese dokumentet fra helsetilsynet. Det er omfattende og gir stor mulighet for læring, ikke minst om krav til god sykepleiepraksis.

Jeg peker særlig på beskrivelser av sykepleiefagets betydning og ansvarsforhold, både hva gjelder primærsykepleie, pleieplan, prosedyrer for sårstell, ernæring, væskebehandling, forebygging av fall, kommunikasjon og informasjon, dokumentasjon, kvalitetsoppfølging, oppfølging av avvik, nødvendige prosedyrer og rutiner for å håndtere konflikter mellom pårørende og ansatte. Krav til styring og ledelse av sykepleie kommer også tydelig frem. På alle disse områder er konklusjonen at dette ikke er forsvarlig praksis, og man finner svært mange brudd på internkontrollforskriften.

Hva kan vi lære?

Her kommer noen ettertanker fra meg som gjerne kan drøftes der du er:

Kompetent ansvarlig sykepleie er livsviktig.

Svaret fra Helsetilsynet er svært gledelig og viktig. Det kommer frem at det primært er sykepleieansvaret både i ledelse og utøvelse som har sviktet. Konklusjonene og rapportens beskrivelser av ansvar og krav til kvalitet bør få betydning for arbeidet for bedret eldreomsorg. Jeg er redd vi har flere lignende saker i norske sykehjem. Pårørendeomsorgen er ofte uprofesjonell. Aktive, pågående pårørende blir lett en trussel som kan medføre respektløs samhandling og omsorg. Det er tungt å nå frem for pårørende. Dette rammer både dem selv og pasienten. Det er imponerende at denne datteren ikke har gitt seg, og det er gledelig at hun endelig har fått en beklagelse.

Kvalitet er komplekst.

Kommunen får refs for både lovbrudd og brudd på forskrift. Tross mange retningslinjer, prosedyrer, gode intensjoner og lovpålagte internkontrollsystemer ble sykepleien til denne pasienten uforsvarlig, ufaglig og krenkende. Det er i møte mellom hjelper og den hjelpetrengende at kvalitet avgjøres. Saken begrunner hvor viktig arbeidet med etikkompetanse i praksis er for kvalitet.

Avvik.

Det er viktig og etisk riktig å melde fra, og de ansatte bør gjøre det oftere. Men hvordan melder vi avvik om kolleger? Det kommer også tydelig frem at selv om det er gode meldekulturer svikter ofte oppfølging og læring.

Ikke alle egner seg til sykepleie.

 I denne saken avdekkes langvarige samhandlingsproblemer knyttet til den aktuelle sykepleier. Tross dette var hun både fungerende avdelingssykepleier og primærsykepleier. Dette må ha påvirket hverdagskultur og kvalitet og rammet både pasientene, pårørende og kolleger. Hvor har lojaliteten ligget? Det er et lederansvar å veilede uegnede sykepleiere til å gjøre noe annet. Ledelse og styring må være tydelig og ansvarlig. Oppfølgingsansvaret for alle gode intensjoner ligger hos ansvarlige ledere. Mangel på tydelig hverdagsledelse blir helsefarlig både for ansatte og brukere. De ansatte på sykehjemmet har vært gjennom svært krevende belastninger. Jeg håper de nå får hjelp og støtte til å vende dette vonde til noe godt i tiden som kommer. Hele kulturer rammes av slike saker, og nå fortjener de som har valgt å bli der all mulig kraft til å rette ryggen og finne arbeidsglede, moralsk praksis og stolthet på nytt!

Månedens dilemma:

Hvordan kan noe slikt skje? Kunne dette skjedd hos oss? Les mer: Helsetilsynets konklusjon er på nett: http://www.helsetilsynet.no