Nye lover og regler for helsetjenesten fra 1. juli
Fra 1. juli kan det bli krav om at private helsetjenester må søke godkjenning. Det kan også stilles krav til hvem som kan kalle seg «sykehus» og «legevakt».
Fra 1. juli kan det bli krav om at private helsetjenester må søke godkjenning. Det kan også stilles krav til hvem som kan kalle seg «sykehus» og «legevakt».
Offentlige helsetjenester er underfinansiert og trenger mer ressurser for å møte fremtidens utfordringer. Samarbeid mellom offentlige og private aktører kan styrke tjenestene, men må ikke gå på bekostning av likeverdig tilgang for alle.
Rundt ni milliarder kroner blir hvert år delt ut til kommunale, private og frivillige organisajoner i form av tilskudd fra Helsedirektoratet. Riksrevisjonen kritiserer nå direktoratet for mangelfull oppfølging av hva pengene faktisk er brukt til.
Helsevesenet bør drives mer som private servicebedrifter, med ledere som legger til rette for driften for å sikre lønnsomhet. Knut Are Romann-Aas mener det er fullt mulig, men ikke som en variant av NPM.
Det er på høy tid å endre lovverket slik at private i økende grad driver helsetjenestene og at man begrenser det offentlige sin rolle – slik som i Nederland og Sveits.
Helsedepartementet vil gjøre det forbudt for helsepersonell å drikke alkohol åtte timer før de skal på jobb.
- Høringsforslaget er en alvorlig inngripen i sykepleiernes private sfære, sier Lisbeth Normann.
Regjeringen har fått kritikk for å bruke lang tid på å gi private mulighet til å tilby svangerskapsprøven NIPT, men nå har minst én aktør fått godkjenning.
Stiftelsen Renåvangen, som har gitt rusavhengige en ny sjanse gjennom 37 år med helhetlig ettervern, står i fare for å legges ned på grunn av anbudsprosesser mellom Helse Sør-Øst og private avtaleparter.