fbpx Minst én aktør har fått godkjenning for svangerskapsprøven NIPT Hopp til hovedinnhold

Minst én aktør har fått godkjenning for svangerskapsprøven NIPT

Bildet viser et helsepersonell som tar en blodprøve av en gravid kvinne
TUNGVINT: Norske kvinner har måttet reise til utlandet eller sende blodprøver til klinikker i utlandet for å få gjennomført NIPT-testen. Illustrasjonsfoto: Andrey Popov / Mostphotos

Regjeringen har fått kritikk for å bruke lang tid på å gi private mulighet til å tilby svangerskapsprøven NIPT, men nå har minst én aktør fått godkjenning.

Ifølge Klassekampen vil Spesialistsenteret for kvinner, som holder til på Jessheim, starte opp et tilbud om testing i august.

– Det stemmer at Spesialistsenteret for kvinner har fått godkjent av Helsedirektoratet å tilby NIPT-test som privat aktør, skriver Martin Lundring, daglig leder og spesialist i gynekologi, i en e-post.

Utover det kan han ikke gi flere detaljer.

Det har kommet i alt 16 søknader om godkjenning til å tilby testen, som kan avdekke om fosteret har Pataus syndrom, Edwards’ syndrom eller Downs syndrom.

Blant dem som har søkt, er de store aktørene Aleris Helse og Volvat.

Vedtatt i fjor

Det har gått over et år siden den genetiske svangerskapsprøven NIPT ble tillatt i Norge. Det skjedde da Stortinget sa ja til alle de foreslåtte endringene i bioteknologiloven 26. mai i fjor. Samtidig ble det også tillatt med eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tidlig ultralyd.

LES: Nederlag for KrF: Stortinget vedtok historiske endringer i bioteknologiloven

Lovendringene skjedde til tross for sterk motstand fra KrF. Partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad kalte utfallet «et stort tilbakeslag for likeverdet i Norge».

– KrFs mål har vært å sikre en lov som ikke skaper et sorteringssamfunn og en lov som sikrer barns rettigheter. Slik loven nå ligger, så har vi ikke klart det, uttalte Ropstad til NTB.

Beskyldt for trenering

Tidligere i sommer uttrykte både Ap, SV og Frp overfor NRK at de mente regjeringen hadde brukt for lang tid på å få på plass ordningen for NIPT-prøver. Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen omtalte det som en «bevisst trenering fra regjeringspartienes side».

Helseminister Bent Høie (H) kalte kritikken urimelig og sa det var tidkrevende at Stortinget hadde vedtatt klare krav til kvalitet og kompetanse som de private aktørene skal ha.

Før den nye ordningen gjelder tilbudet om fosterdiagnostikk i Norge kun dem som oppfyller visse kriterier. Norske kvinner har måttet reise til utlandet eller sende blodprøver til klinikker i utlandet for å få gjennomført testen.

Les også:

Sp vil utsette innføring av tidlig ultralyd

Gravid kvinne ser på ultralydbilde
TIDLIG OG FORSINKET: Et flertall på Stortinget stemte i fjor for at gravide skal tilbys tidlig ultralyd, men tilbudet er blitt kraftig forsinket. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Helsepolitisk talsperson i Sp, Kjersti Toppe, krever en pause i innføringen av tidlig ultralyd på grunn av jordmormangelen. Jordmorforbundet støtter ikke forslaget.

Toppe sier til Klassekampen [for abonnenter] at hun mener det er uforsvarlig å innføre tidlig ultralyd til alle gravide så lenge det er jordmormangel.

Arbeiderpartiet, SV og Frp sikret i mai i fjor flertall for å tilby tidlig ultralyd til alle kvinner i første trimester. Senterpartiet stemte imot.

Innføringen av tilbudet, som er del av en revidering av bioteknologiloven, er kraftig forsinket.

Nå vil Toppe at det hele blir satt på pause. Med den massive jordmormangelen er det ikke forsvarlig å innføre nye jordmoroppgaver i dag, mener Toppe.

Uforsvarlig

– Slik situasjonen er i fødsels- og barselomsorgen i dag, synes jeg ikke det er forsvarlig. Flertallet må innse at det ikke handler om penger, men også om knappe personellressurser, sier hun.

Toppe viser til at det frem mot 2035 kan mangle 700 jordmorårsverk, ifølge en fersk utredning fra Helsedirektoratet. Hele en av tre jordmødre er over 55 år, og det blir ikke utdannet nok nye jordmødre.

Toppe er ærlig på at hun er mot innføring av tidlig ultralyd, men understreker at hun nå roper varsko på grunn av personalsituasjonen

– Jeg etterlyser en debatt om prioriteringer, sier hun.

Tapt sak

Både SV, Arbeiderpartiet og Frp er enige i at det må utdannes flere jordmødre, men mener Toppe byr til omkamp om en tapt sak.

– Toppe må innse at hun har tapt. Dette er vedtatt, og jeg forventer at Stortingets vedtak blir fulgt opp, sier Morten Stordalen, som sitter i helsekomiteen for Frp.

Krever dobling av utdanningskapasiteten

Heller ikke Jordmorforbundet NSF, ved nestleder Kristin Holanger, støtter Toppes forslag om å pause innføringen av tidlig ultralyd.

– Endringene som er vedtatt i bioteknologiloven, er ikke frivillige, understreker Holanger overfor Sykepleien.

Endringene er heller ikke gratis, og Holager viser til en beregning fra Helsedirektoratet som viste at ultralyd og NIPT-undersøkelser i første trimester ville føre til investeringsbehov og kostnader til kompetanseheving på 127,7 millioner kroner for spesialisthelsetjenesten bare i 2021.

– I revidert statsbudsjett er det derimot bare satt av 8,7 millioner. Dette lar seg ikke gjennomføre uten at myndighetene bevilger pengene som det koster, sier Holanger.

– Vi mener utdanningskapasiteten for jordmødre må dobles, man må ha flere utdanningsstillinger og tilby heltid heller enn deltid.

Kan indikere dødelige tilstander

Tidlig ultralyd i første trimester kan sammen med en NIPT-test indikere om fosteret har Downs syndrom eller de dødelige tilstandene trisomi 13 og 18. NIPT er en analyse av fosterets arvestoff i en blodprøve fra den gravide.

I dag får alle gravide et tilbud om ultralyd i andre trimester.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.