Det norske helsevesenet er underfinansiert
Bruker vi egentlig så mye penger på helse i Norge som regjeringen påstår?
Bruker vi egentlig så mye penger på helse i Norge som regjeringen påstår?
- Frp sitt vedtak om ja til aktiv dødshjelp er provoserende fordi det bygger på for enkle og urealistiske begrunnelser, mener Marie Aakre.
Nettverket av kontaktsykepleiere har styrket samarbeidet mellom sykehus og kommuner. Systematisk arbeid har gitt bedre kvalitet og trygghet for pasienter og pårørende.
– Jeg går ikke med på tanken om at man øker rekrutteringen ved å senke krav og kompetanse. Det jo er ikke antall søkere til sykepleierutdanningene som er problemet, skriver Bente H. Pedersen.
I vel halvparten av sykebesøkene på sykehjem i Oslo fikk ikke vaktlegen formalisert pasientinformasjon. Det kan utsette pasietene for uhensiktsmessig behandling og unødvendig innleggelse på sykehus.
Helsepersonell vil lære og etterspør oppdatert kunnskap om diabetes. Likevel mangler de tid, systemer og støtte til å holde seg faglig oppdatert i en travel arbeidshverdag.
Lungesykepleier Ingunn Halvorsen ønsker bedre pustestøtte til hjemmeboende pasienter. – God hjemmetjeneste gir livskvalitet og sparer mange innleggelser, mener hun.
Det er viktig for vår trygghet at vi vet at hjelpeapparatet står klar når vi trenger det. Når nok er nok. Det er imidlertid mange i helsevesenet som klamrer seg til at ressursene må brukes på livshjelp og ikke dødshjelp.
En ny doktorgrad viser at pårørende til intensivpasienter ønsker å involveres når beslutningen om å avslutte behandling skal tas.