Får friske behandling de ikke trenger?
Storstilte «helsekontroller» av friske mennesker representerer sjelden rasjonell eller forsvarlig ressursbruk.
Storstilte «helsekontroller» av friske mennesker representerer sjelden rasjonell eller forsvarlig ressursbruk.
Pleier og pasient bør ikke bli kjærester, men nøyaktig hvor grensene går, er ikke alltid åpenbart.
Reduksjon i tvangsbruk og varighet i slike tiltak kan gi et bedre behandlingstilbud.
Den franske legen Rene Laënnec syntes det var så flaut å legge øret rett mot brystet til en kvinnelig pasient at han fant opp stetoskopet.
Kreftpasienter og pårørende fra andre kulturer synes det er vanskelig å orientere seg i de ulike tilbudene som finnes. Språklige forvirringer gjør ikke situasjonen enklere. Som kreftkoordinator tenker jeg at det er viktig med tid. Tid til å bli kjent, skape tillit og forhåpentligvis hjelpe der det trengs.
Utformingen av svaralternativer er en vesentlig del av det å lage gode spørreskjemaer.
Det er flott at vi engasjerer oss og at vi våger å heve stemmen for å sette søkelyset på bekymringsverdige forhold. Men vi må samtidig rette blikket mot løsninger, skriver innleggsforfatteren.
– Det er bra at min dyrekjøpte erfaring kan komme til nytte, sier Anne Helene Vedlog, som oppfordrer helsepersonell til å våge å stille de vanskeligste spørsmålene.
– Det er ett spørsmål vi er nødt til å stille, sier Randi Dovland Andersen.
– Virker smerteskalaene vi bruker på de minste barna?