Av og til helbrede, ofte lindre, men alltid trøste?
Sykepleiere må aldri slutte å stille spørsmål ved hva slags praksis de arbeider i. Når debattene kommer, er det et sunnhetstegn for sykepleieprofesjonen, skriver Elisabeth Sveen Kjølsrud.
Sykepleiere må aldri slutte å stille spørsmål ved hva slags praksis de arbeider i. Når debattene kommer, er det et sunnhetstegn for sykepleieprofesjonen, skriver Elisabeth Sveen Kjølsrud.
Både legers og sykepleieres faglige identitet trues av nye reformer, ifølge ny studie. Men yrkesgruppene reagerer forskjellig på trusselen.
Under valgkampen i 2015 lovet Erna Solberg og Høyre at de skulle tilby videreutdanning til 15 000 sykepleiere frem til 2020. Vi har sett nærmere på hvordan det gikk.
Sykehus er lovpålagt å ta imot praksisstudenter. Det gir dem litt ekstra penger. Men hvor pengene blir av, eller hva de brukes til, er umulig å spore i budsjettene.
Noen hadde gjerne sett at Sykepleien hadde dratt i nødbremsen da vi fikk en fagartikkel til vurdering som ville opprøre mange som jobber i psykisk helsevern. Men som tidsskrift må vi av og til også ta andre hensyn, skriver Barth Tholens.
– De fleste yrkene som krever yrkesaktiv praksis under utdanning, får lønn for det. Bare ikke sykepleiere. Vi tvinges til å avslutte studiet fordi vi ikke får lov til å jobbe andre steder enn praksisstedet, skriver sykepleierstudenten.
Eller kanskje vi bare skal prøve å hente dem fra det nærmeste sykehuset?
NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen tror språk- og kommunikasjonsutfordringer kan bidra til at pasienter ikke ønsker at sykepleiere med minoritetsbakgrunn skal pleie dem.
– Det er ikke til å tro, sier intensivsykepleier Paula Lykke.
Jeg så nylig et innlegg på Facebook som dreide som om at helsepersonell går rett forbi pasienter som venter på tur uten at de stopper opp og spør om de er tørste, eller trenger annen hjelp. Det fikk meg til å reflektere, skriver Leonardsen.