fbpx Umulig å spore «praksispengene» i sykehusene Hopp til hovedinnhold

Umulig å spore «praksis­pengene» i sykehusene

Operasjonsteam i arbeid.
UMULIG Å SPORE PENGENE: – Hvorvidt en avdeling tar imot få eller mange studenter i løpet av budsjettåret, utgjør ingen forskjell på avdelingens budsjett. Derved blir det heller ikke synliggjort i regnskapet, skriver UHR i rapporten. (Illustrasjonsfoto) Foto: Stig Weston

Sykehus er lovpålagt å ta imot praksisstudenter. Det gir dem litt ekstra penger. Men hvor pengene blir av, eller hva de brukes til, er umulig å spore i budsjettene.

I 2016 laget Universitet- og høgskolerådet (UHR), en rapport kalt «Praksisprosjektet». I rapporten foreslås det en rekke tiltak for å gjøre praksis bedre. I tillegg løfter rapporten frem den del utfordringer – ikke minst når det gjelder finansieringen av praksis ved sykehusene.

Få incitamenter til å ta imot studenter

– Utdanningene er finansiert av KD ut fra ulike finansieringskategorier, som ikke synes å ha noen sammenheng med omfang, type eller krav til de respektive utdanningers praksisstudier, skriver UHR i rapporten.

Prosjektgruppen påpeker at det finnes få incitamenter i praksisinstitusjonene for å ta imot studenter. Verken når det gjelder honorar, frikjøp, ressurser, tid, rom, utstyr, status eller karriereveier.

Les også: Sykepleierutdanningene er overbooket med 56 prosent

Sykehusene får betalt, men …

Spesialisthelsetjenesten er lovpålagt å ta imot studenter. De får derfor penger i den årlige budsjettrammen som skal kompensere for sykehusenes merkostnader for å ta imot for eksempel sykepleierstudenter.

Ifølge UHRs rapport er det ikke mulig å identifisere disse midlene.

Hvorvidt en avdeling tar imot få eller mange studenter i løpet av budsjettåret, utgjør ingen forskjell på avdelingens budsjett. Derved blir det heller ikke synliggjort i regnskapet, ifølge rapporten.

Prosjektgruppa påpeker også at sykehusene ikke har beregnet hva det faktisk koster å ha studenter i praksis.

– Dette til tross for at HOD i sitt oppdragsdokument til de regionale helseforetakene flere år på rad bad om at det skulle etableres et nasjonalt system for måling av ressursbruk til utdanning i helseforetakene, skriver UHR i rapporten.

Har det skjedd noe?

Rapporten er fra 2016. Spørsmålet blir da om det er gjort noe med dette. Er det i dag mulig å spore sykehusenes oppføringsmidler i budsjettene? Og vet man hva merkostnaden er for sykehusavdelinger som tar imot studenter?

Svaret er nei. Det har ikke skjedd noe.

Statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen, bekrefter at det fremdeles er slik at opplæringsmidler som ligger i budsjettrammen, ikke kan spores.

I en e-post til Sykepleien skriver hun følgende:

– De regionale helseforetakene skal sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen.

Statssekretæren bekrefter også at det fremdeles ikke finnes noen oversikt over hva det koster å ha de forskjellige studentene i praksis.

På spørsmål om hva som er årsaken til at sykehusene ikke har gjort dette selv om Helsedepartementet har bedt dem om det, svarer Erlandsen følgende:

– Det er ikke gitt oppdrag til de regionale helseforetakene om å beregne kostnader knyttet til forskjellige studenter i praksis. Nasjonalt system for måling av ressursbruk til utdanning er ikke etablert.

– Finansiering av praksisstudiene i spesialisthelsetjenesten er for utydelig

NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, mener det er helt avgjørende at det settes av tid til strukturert veiledning for å være sikker på at studentene lærer det de skal.

– Det er helt nødvendig, sier hun.

Utdanningsoppgaven for helse- og sosialfagstudenter er gitt i oppdragsdokumentet fra HOD, og krav om formell veiledningskompetanse hos praksisveilederne er forskriftsfestet.

– Det krever at det avsettes tid og ressurser til kompetanseheving og veiledning. Dette koster penger. Finansiering av praksisstudiene i spesialisthelsetjenesten er for utydelig og lagt inn i helseforetakenes rammebudsjettet, sier Larsen.

Hun mener finansieringen i mye større grad må etterspørres, synliggjøres og tas i bruk skal studentene bli handlingskompetente.

– I dag er det ingen forskjell i avdelingenes budsjett om de har mange, få eller ingen studenter. Det blir ikke synliggjort i regnskapet, sier hun og legger til:

– Pengene må følge oppdraget, og da må man vite hva oppdraget koster.

Må vises i budsjettet

Larsen peker på at «sørge for ansvaret» i loven om spesialisthelsetjenesten følges opp med årlige tilskudd til de regionale helseforetakene til undervisning og veiledning.

– Incentiver til utdanningsoppgaver skal vises i budsjetter på alle nivåer hvor både inntektene og utgiftene synliggjøres og rapporteres, sier hun.

Gjennom krav om rapportering vil det ifølge forbundslederen dannes grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid og utvikling av hensiktsmessige praksismodeller som bidrar til at studentenes læringsutbytter innfris.

– Hva tenker NSF om at det fremdeles ikke finnes noen beregninger på hva det koster å ha studenter ute i praksis?

– Det er på tide med handling, sier Larsen.

Hun understreker det faktum at «alle» kjenner til mangelen på sykepleiere. I tillegg minner hun om at myndighetene også er klar over at sykepleierutdanningene sliter med å levere studenter ut fra måltall, det vil si at altfor mange slutter i løpet av utdanningen.

– Vi vet at praksis er en flaskehals av flere årsaker. Det må være mulig å gjøre beregninger slik at finanseringen bidrar til å gjøre studentene handlingskompetente og trygge på valget av utdanning.

Passivt fra statssekretæren

Også Larsen minner om at helseforetakene i sitt oppdragsdokument fra HOD flere år på rad har blitt bedt om å etablere et nasjonalt system for måling av ressursbruk for utdanning.

– Hva tenker NSF om svarene fra statssekretær Erlandsen?

– Det kan virke noe passivt å bare bekrefte status quo. Enten er oppdraget ikke tydelig nok, eller så er det ikke fulgt opp med tilstrekkelig rapportering tilbake til departementet. Begge deler er like problematisk, sier Larsen.

Må få vite hva pengene går til

Leder i NSF Student, Edel Marlèn Taraldsen, mener det er bekymringsverdig at denne rapporten kom ut i 2016, men at det enda ikke er gjort noen synlige tiltak for å forbedre dette.

– Hva tenker NSF Student om at det faktisk ikke er mulig å spore hva disse pengene går til?

– Det er synd. Da vet vi ikke vet om disse midlene faktisk brukes til det de skal brukes til. Vi har et ønske om kvalitet i praksisstudiene, og da må vi vite at de finansieres riktig. NSF Student mener at disse midlene skal øremerkes, sier Taraldsen.

At det heller ikke finnes noen beregninger på hva det koster å ha studenter ute i praksis, har studentlederen følgende kommentar til:

– For å kunne finansiere noe riktig, må man vite hva det koster.

Sykepleierutdanningene er overbooket med 56 prosent

Bildene viser studenter fra Høgskolen i Oslo
FRAFALL: Studiestedene overbooker for å være sikre på å få fylt opp plassene på sykepleierstudiene. I tillegg dropper 17 prosent ut av studiet underveis. (Illustrasjonsfoto) Foto: Stig M. Weston

I år har over 8000 studenter fått tilbud om plass på sykepleierutdanning, selv om det kun er planlagt for 5151 plasser. Årsaken er at mange ikke møter opp ved studiestart.

I disse dager starter flere tusen fremtidige sykepleiere sin utdanning. Tallene fra Samordna opptak, viser utdanningene har opprettet 5150 studieplasser forbeholdt sykepleierstudenter. Samtidig har utdanningene tilbudt studieplass til 8012 studenter. Det er en overbooking på 56 prosent.

Små studiesteder med få studenter kan fort få en høy overbooking fordi tallene er små, men ser vi på de største utdanningen overbooker Oslomet med 90 prosent og Drammen 63 prosent.

– Urovekkende høye tall

– Hva tenker NSF Student om at utdanningene overbooker?

– Dette er bekymringsverdige tall. At det er et gjennomsnitt på 56 prosent overhopptak av landets studieplasser på sykepleierutdanningen, er ikke noe vi ser på som positivt, dessverre. Det vil naturligvis være lokale forskjeller, men tallene er urovekkende høye, sier NSFs studentleder Edel Marlèn Taraldsen.

I tabellen under kan du se hvor mange studieplasser din skole har planlagt for, og hvor mange studenter de har gitt studietilbud til i år.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Mange møter ikke opp

Ifølge Samordna opptaks tall og statistikk er det vanlig at utdanningene overbooker. Hvor mye de overbooker, bestemmes ut fra tidligere erfaringer med hvor mange av studentene som får tilbud om plass, som faktisk møter opp når studiet starter. Ser vi på Oslomet, ga de i 2019 tilbud til 918 studenter. 511 møtte opp første studiedag.

– Har NSF Student forståelse for det?

– Vi har forståelse for det, for vi ser problemstillingen, sier Taraldsen. 

Studentlederen mener likevel at utdanningenes praksis med en slik overbooking er en risiokofylt startegi.

– Det er ikke en selvfølge at det hvert år er mange som lar være å møte til studiestart. Dersom det plutselig skulle vise seg at alle møtte til studiestart, hadde ikke skolen hatt kapasitet eller finansiering til å følge opp disse studentene. Det ville vært et stort problem med tanke på sluttkompetansen, sier hun.

Studentlederen er med andre ord bekymret for at dersom alle som har fått plass, faktisk møter, så vil studiestedene få store problemer med å ivareta studentene.

Dette gjelder lokaler, men også med hensyn til å skaffe nok praksisplasser.

Underfinansiert

Taraldsen mener sykepleierutdanningen allerede er underfinansiert i dag.

– Vi kan ikke risikere at disse midlene ikke blir brukt optimalt, sier hun.

– Så hva bør utdanningene gjøre?

– Et konkret tiltak for å forhindre overhopptak kan være at det kommer klarere informasjon om viktigheten av å takke nei til studieplass dersom man vet at man ikke kan møte opp. 

Hun mener det er nødvendig for at studentene skal forstå konsekvensene ved et eventuelt overopptak.

– Når det kommer til oppfølging, er det ikke bare den fysiske kapasiteten som skaper utfordringer, som for eksempel størrelse på klasserom, men også praksisplasser. Dette har vært, og er fremdeles, en stor bekymring, sier hun og legger til:

– Praksisstudier er en stor del av utdanningen. Vi vet at enkelte praksisplasser allerede i dag ikke er egnet verken for å ta imot studenter, eller oppfyller kravet til at studenten får oppfylt sine gitte læringsutbytter.

I tabellen under kan du se hvor mange av dem som fikk tilbud om plass, som faktisk møtte opp til studiestart ved de forskjellige utdanningene i 2018 og i 2019. Tallene for 2020 er ikke klare før til neste år.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Over 17 prosent faller fra

Tall fra Database for høyere utdanning viser at av de sykepleierstudentene som møter opp, er det over 17 prosent som faller fra underveis.

Også her er det store forskjeller mellom studiestedene. Tallene er fra opptaket i 2016 og viser frafall frem til 2019. Oslomet har et frafall på litt over 23 prosent, og Drammen har høyest frafall med over 27 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi Bergen og Agder.

Frafallet burde vært null

– Mener NSF Student at en frafallsprosent på 17 er for høyt?

– Ja, det er for høyt.

– Hva burde den ligge på?

– For å kunne utdanne mange nok sykepleiere raskt nok, men også uten at det går på bekostning av utdanningens kvalitet, burde frafallsprosenten være på null, sier Taraldsen.

Men hun forstår at det er vanskelig å få til med dagens finansiering av sykepleierutdanningen, og dagens utdanningsforløp.

Vil ha mer samarbeid og gode praksisplasser

Så hva mener NSF Student skolene burde gjøre for å få ned frafallet? Studentlederen har flere forslag:

– Skolene kan samhandle for å øke kvaliteten på utdanningen og lære av hverandre for å få dette til. Men dette kan de ikke gjøre alene. Myndighetene spiller en stor rolle i dette arbeidet.

Taraldsen mener det viktigste er å sikre flere trygge, relevante og kvalitetssikrede praksisplasser.

– Dette kan ikke skolene ordne på egen hånd. Her må samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet styrkes.

Studentlederen mener at det at sykepleierutdanningen er delt mellom to departementer, ofte fører til utfordringer for å få til en best mulig utdanning.

Edel Marlèn Taraldsen.
Foto: NSF/Kristin Henriksen

– I tillegg må undervisningen være oppdatert og relevant for arbeidslivet. Det er lokale forskjeller for hvordan kvaliteten på undervisningen er. Vi i NSF Student tror imidlertid at kvaliteten på utdanningen ville øke dersom vi hadde fått økt finansieringen, sier Taraldsen (bilde over).

Tabellen under viser at det er store forskjeller på frafallsprosenten ved de forskjellige studiestedene fra opptaket i 2019 og ut 2019. (Artikkelen fortsetter under tabellen)

4000 fullfører sykepleierstudiet

I år har altså utdanningene tilbudt litt over 8 000 studenter plass. Men hvor mange av dem som faktisk møter opp, fullfører?

Tall fra database for statistikk om høyere utdanning (DSB), ble det i 2019 uteksaminert litt over 4000 sykepleiere. Tallene for 2020 er ikke tilgjengelige enda. (se tabell under)