Slik har sykepleieforskningen utviklet seg
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Koplingar mellom sjukepleiepraksis og vitskap har vore brukt til å styra sjukepleiefaget i pakt med politiske interesser.
Sykepleierstudenter er mer kritiske til lærerne sine enn sosialarbeider- og lærerstudenter. Det kommer fram i Kåre Heggens nye bok der han sammenligner de tre utdanningene. Dekan ved Høgskolen i Oslo, Kari Toverud Jensen (bildet), synes boken er et viktig diskusjonsbidrag.
Femnistene er selv uenige om den feministiske vitenskapskritikken.
– I det siste har vi fått kritikk for sykepleierstudiet. Studentene beskriver studiet som, blant annet, lite oppdatert. Hva som gjør studiet faglig oppdatert, er imidlertid omdiskutert, skriver Margareth Kristoffersen.
Det er sykepleieres usynlige arbeid som får helsevesenet til å fungere. Davina Allen mener det er på tide å gi det omfattende organiseringsarbeidet anerkjennelse som en del av faget.
Generelt er sykepleierstudentene i snitt litt mindre fornøyd med studieprogrammet sitt, sammenliknet med studenter i som tar andre utdanninger.
SSB-forsker Nils Martin Stølen mener det må utdannes flere sykepleiere for å bremse opp en potensiell sykepleiermangel på 28 000 i 2035. Men er det mulig?
I innlegget «Flere mastere? Skrekk og gru» kommer sykepleier, spaltist og litteraturkritiker Cathrine Krøger med en rekke påstander som synliggjør hennes manglende kunnskap om hva master for sykepleiere er.