Viktig tekst som gir unødvendig motstand

Anmeldelse:Denne boken er en bestselger. Den er eksponert i bokhandlernes hyller mer enn det som er vanlig for en fagbok. Kahneman deltar i både debatter og talkshow. Det er med andre ord en bok man ikke kommer unna om man skal følge med i tiden.

Boken er grundig og gir en usedvanlig bred innføring i et komplisert emne. Den markedsføres som en populærvitenskapelig bok rettet mot et allment interessert og psykologiorientert publikum.

Hovedbudskapet er viktig og interessant. Kort fortalt går det ut på at vi som mennesker ikke alltid er så rasjonelle som vi liker å tro. Ut fra enkle prinsipper tar vi våre avgjørelser, ofte raskt og lett på et spinkelt grunnlag.

Den kognitive psykologiske forskningen til Kahneman og hans nå avdøde samarbeidspartner Amos Tversky hadde som mål å utvikle en psykologisk teori om hvordan folk treffer valg i veddemål. En av påstandene til denne prospektteorien, som ga Kahneman nobelprisen i 2002, er at en gevinst må være dobbel så stor som et tap for å oppveie tapet. Grunnlaget for teorien bygger blant annet på at mennesker prøver å unngå tap som de ikke er sikker på vil skje. Selv om man risikerer et tap eller nederlag som er ennå større og mer usikkert. Vi overvurderer små sannsynligheter og undervurder det som er mer sannsynlig. Vi tar raske beslutninger som bygger på enkle prinsipper. Dette kan forklares evolusjonsmessig. Som art har vi en tendens til å tro at alt henger sammen og at virkeligheten kan forklares ut fra årsakssammenhenger. Vi har en tendens til å avvise tilfeldighet som forklaring.

Kahneman mener at mennesket både kan være late, lette å lure, lette å lede og ekstremt påvirket av de sammenhengene vi lever i. Han mener at det fins to måter å tenke på. Det ene kaller han for system 1. Dette er raskt og reagerer umiddelbart. Det reagerer automatisk og uten bevisst kontroll. Han hevdet at system 1 har en viktig oppgave i å holde ved like et bilde av det som er normalt og alltid til stede – enten vi vil eller ikke. Det er et autonomt system som fungerer uten vår rasjonelle kontroll.

System 2 er det motsatte. Det er langsomt og aktiveres når det gjelder krevende mentale aktiviteter. I tillegg til intellektuelle oppgaver aktiveres dette systemet ved selvkontroll. De to systemene er imidlertid integrerte i hverandre og spiller sammen. Når system 1 ikke mestrer utfordringene aktiveres system 2. Samspillet mellom de to fungerer normalt bra. System 1 har imidlertid en del innebygde feil som kan få konsekvenser. Dette kaller Kahneman for WYSIATI – «what you see is all there is». Dette bestemmer mye for hvordan system 1 oppfatter en konkret situasjon og forklarer den ut fra tilgjengelig informasjon. Det ser bort fra det som ikke kan sees eller høres. Desto mindre mengde det er av informasjon, desto lettere er det å lage en fortelling. Det fins ikke så mange detaljer som kan tale imot. Som art vil vi helst se sammenhenger også der de ikke finnes.

Kahneman mener at vi verner om informasjon som bekrefter det vi allerede vet eller tror vi vet. Vi ser lett bort fra det som taler mot det vi allerede vet. Han peker blant annet på hvordan optimisme lett kan lede til handlinger og ikke til ettertanke. Overmot og optimisme konkurrerer lett ut risikotenkningen i et prosjekt.

Kahneman er ikke optimist på menneskets vegne og på vår evne til å lære av våre feil. Kunnskap synes ikke å ha noen beskyttende funksjon for oss. Det er morsomt når han nevner eksempler som at aper har like stor evne som analytikere og psykologer til å forutse den økonomiske utviklingen på børsen. Det er de usikre og intuitive vurderingene som gjelder.

Boken inneholder et vell av nyttig kunnskap om vår tenkemåte og rasjonelle svakheter. Hvor ofte ser vi ikke hvordan stereotype forstillinger om andre mennesker og kulturer får dominere vår atferd i dagliglivet? Enda mer skremmende blir det når dette blir til massefenomener og gruppetenkning i nazismen og andre totalitære ideologier.

Som jøde har Kahneman selv opplevd hvordan stereotypier har blitt knyttet til hans eget folk. Vi ser også tendenser i vårt samfunn til framvekst av stereotyper og system 1-tenkning overfor grupper som er ulike oss selv. Vi ser det vi vil se, og det eneste som kan hjelpe mot det, er mer systematisk bruk av langsom system2-tenkning.

Jeg finner språket i boken til tider omstendelig og tungt tilgjengelig. Det er ikke en kritikk i seg selv, men mange lesere vil nok bli skuffet om de i likhet med meg møter slik unødvendig motstand i teksten. Temaet er imidlertid viktig og boken fortjener mange lesere.