Selvsikkerhet påvirker utøvelsen av sykepleie
Selvsikkerhet hos sykepleiere henger sammen med pasientsikkerhet. Flere faktorer påvirker sykepleierens tro på egne evner.
Selvsikkerhet hos sykepleiere henger sammen med pasientsikkerhet. Flere faktorer påvirker sykepleierens tro på egne evner.
Praksisveilederne opplever at de får støtte i veiledningen, og at det tilrettelegges godt for at de kan delta på veiledningsmøter.
Sykepleiepraksis bør ta hensyn til kroppens sanselige, emosjonelle og erfaringsmessige sider, i tillegg til de bio-kjemisk-fysiologiske aspektene.
Studenter og nyutdannede helsesykepleiere møter en hverdag preget av kartleggingsskjemaer. Barn og unge trenger mer oppmerksomt nærvær.
Spesialistløpet for sykepleiere balanserer mellom utdanning og arbeidsgiverstyrt godkjenning. Tettere samspill kan styrke spesialistgodkjenningen.
Gravide og nybakte foreldre kan føle seg overveldet av emosjonelle reaksjoner. I møte med ytre råd og løsninger blir det viktig å finne roen i egne følelser og verdier.
Delirium, en ASA-skår på 3–4 og ikke utskrevet til eget hjem var forbundet med redusert funksjonsnivå fire måneder etter utskrivelse.
Veiledningen må være preget av nærhet, tillit og etisk bevissthet. Det er viktig å imøtekomme studentenes følelser og være bevisst på maktforholdet.
Systematisk teamtrening gir både studenter og lærere dypere forståelse for hva godt samarbeid krever. Studier viser at godt teamarbeid reduserer feil og øker pasientsikkerheten.
Mange sykepleierstudenter balanserer studier, jobb og familieliv på én gang. Fleksibel praksis gir forutsigbarhet og gjør utdanningen mulig å fullføre.