Helsesøsters utfordringer med psykisk uhelse i skolen
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Sykepleiere på legevakt vil sannsynligvis oppleve å mistenke omsorgssvikt hos barn. De trenger kunnskap for å gjenkjenne tegn og symptomer.
Fleire eldre får diabetes. Klinisk audit på sjukeheimar kan vere ein god metode for å sikre kunnskapsbasert behandling og oppfølging.
Mange reagerer med sjokk på en positiv klamydiatest og kvier seg for å fortelle det til tidligere partnere. Helsesykepleierne kan hjelpe med å lette på skammen og stigmaet.
Det tverrfaglige prosjektet «Kropp og sjel» førte til at ansatte og studenter i helsehus ble tryggere i møte med pasienter med sammensatte helseutfordringer.
Å finne gode oversettelser for engelske faguttrykk i medisin er ofte lettere enn mange tror. Men det gjelder å være tidlig ute og å få med seg sentrale fagpersoner.
Gjennom programmet Møte med aggresjonsproblematikk (MAP) får de ansatte ved avdelinger som tar imot mennesker med ulike psykiske og fysiske plager, opplæring i å møte truende situasjoner på en hensiktsmessig måte.
Respiratorbehandling kan føre til komplikasjoner, og forlenget respiratortid øker risikoen. Da er det bekymringsverdig at avvenningen fra respirator ikke alltid er kunnskapsbasert.
Osteoporoseklinikken ved Oslo skadelegevakt blir ledet av spesialutdannede sykepleiere. Mer enn 4000 pasienter har fått hjelp ved klinikken i løpet av de fem årene den har vært i drift, og pasientene er svært fornøyde.
Etter at kompetansebehovet var kartlagt, øvde deltakerne på fem praktiske ferdigheter. Modellen har fått nasjonale ringvirkninger.