Svensk "frøken Detektiv"

"Hej! Vill bara tala om att i Sverige, Kalmar har 21 svenska sjuksköterskor avslutat den första utbildningen i forensic nursing science. Så det börjar röra sig åt Norden också!"

 Denne facebookmeldingen er årsaken til at Sykepleiens journalist sitter på kafè med Viktoria Jokela Almgren. Hun er en av de aller første sykepleierne i Norden som har tatt videreutdanning i rettsmedisinsk sykepleie, eller «forensisk omvårdnad» som det heter på svensk.

Hun ble ferdig utdannet nå i mai. Og i så måte er hun pioner. I USA har spesialiteten fått rotfeste og anerkjennelse. (Jf. Sykepleien nr. 8, 2010, side 58).

Jobber i Norge

Almgren har også spesialutdanning i psykiatrisk sykepleie og jobber i Oslo som vikar flere steder. Blant annet på Pro-senteret og ved en avrusningsinstitusjon. Men familien er hjemme i Sverige.

Det finnes foreløpig ingen stillinger som rettsmedisinsk sykepleier, verken i Norge eller i Sverige. Almgren håper det vil endre seg.

– Det tar tid å bygge opp en ny profesjon innen sykepleie. Vi trenger dokumentasjon på hva og hvorfor sykepleiere bør drive med rettsmedisinske oppgaver, sier hun.

På studiet var Almgren innom mange forskjellige nisjer av rettsmedisinsk arbeid.

– Vi har lært oss åstedsfotografering, fibersporing, innhenting og sikring av bevis. Både fra levende pasienter og fra avdøde personer. Vi har også lært oss intervjuteknikker når vi møter pasienter vi tror har vært utsatt for vold eller voldtekt. Å ha kunnskap om hvilke sår eller blåmerker forskjellige type slag eller skader gir, er viktig når man skal avdekke om det pasienten sier stemmer overens med skadene de har, sier hun.

Hva inneholder studiet?

CSI-følelse

Almgren har fått større forståelse for hvordan politiet jobber.

– Jeg har hatt praksis på kriminalteknisk i Göteborg. Der lærte vi mye om åstedsfotografering og innsamling og forvaring av bevis. Vi lærte også om forskjellige type våpen og hvilke skader de gir, forteller hun.

– Fikk du litt CSI-følelse da?

– Ja, jeg gjorde faktisk det. Den måten de kartlegger et åsted på, minner litt om det vi ser på tv. De sjekker fingeravtrykk, tar bilder og legger funn i bevisposer som de tar med til laboratoriet, sier hun.

Positivt politi, skeptiske leger

Almgren syntes å arbeide med politiet var lærerikt.

– Jeg syntes politiet var veldig åpne på den måten at de gjerne ønsket sykepleiere inn i rettsmedisinen. Legene har ikke vært like åpne. De er mer proteksjonistiske. Det er tradisjonelt deres domene. De ser ikke helt hva vi kan bidra med, sier hun.

– Hva kan sykepleiere bidra med?

– Fordelen med sykepleiere er at vi er alle steder i helsevesenet. Mye av det vi driver med i dag går over i rettsmedisinfeltet uten at vi tenker over det. Spesielt sykepleiere som jobber i ambulanse, akuttmottak eller i psykiatrien. Selv om de som jobber her ikke har en ekstern videreutdanning, har de ofte fått intern opplæring i oppgaver som minner om rettsmedisinsk sykepleie, sier hun og forklarer:

– I akuttmottak og ambulansetjeneste treffer sykepleiere pasienter med store traumer. De må kartlegge hva som har skjedd og hvor alvorlige skadene er. I psykiatrien finner man absolutt alt. Å avdekke hva som er somatisk og hva som er psykiatri, er også detektivarbeid. Legene ser ikke pasientene på samme måten. De blir ikke like godt kjent med dem som sykepleierne gjør, sier hun.

Almgren mener legene stort sett tar seg av det kliniske hos en pasient, mens sykepleierne i tillegg er inne både før og etter legekonsultasjon. De følger pasienten hele veien.

Seksualisert vold

Det er særlig seksualisert vold Almgren ønsker å jobbe med.

– På Pro-senteret treffer jeg prostituerte kvinner. Mange av dem utsettes for vold. Rus og prostitusjone er ofte tett forbundet med vold. Likevel vegrer nok mange helsepersonell seg for å gå inn i denne materien. Jeg tror mange ser på det som for komplekst. På den andre siden nytter det ikke å avdekke store problemer dersom man ikke kan tilby dem noe etterpå, sier hun.

Det er en av grunnene til at Almgren har bestemt seg for å forske på dette. Skaffe dokumentasjon på både omfang og holdninger. Ved siden av jobbene i Norge og pendling til familien i Sverige, studerer hun jus og har tenkt å ta master og doktorgrad innen rettsmedisinsk sykepleie.

– Jeg vil finne ut hvordan helsepersonell tar imot kvinner med rus og voldsproblematikk. Oppdager vi dem? Jeg tror det er veldig mye skjult her. Det finnes lite forskning.

Almgren er også opptatt av å få bygget opp infrastruktur rundt problemstillingen.

– Det er det første man må gjøre. Hvis pasienter åpner seg for deg og forteller om overgrep og vold, må man kunne tilby dem noe.

Integrere kunnskap i hverdagen

Det finnes per i dag bare 21 svenske rettsmedisinske sykepleiere, men ingen jobber. Så hva gjør de for at ikke den nyervervede kunnskapen skal gå tapt?

– Mye av det vi har lært kan integreres i en vanlig hverdag. Vi kan også kartlegge og dokumentere det vi ser for å synliggjøre viktigheten av oppgavene, og at dette er et fagfelt som trengs. I tillegg kan vi lære opp våre kolleger og prøve å implementere den nye kunnskapen vi har på våre respektive arbeidsplasser, sier hun.

Almgren og hennes kullinger holder kontakten og planlegger å opprette et eget forum. Nå er kull nummer to i gang, så de er en faggruppe som kommer til å vokse.

FAKTA:

I mai ble 21 forensiske sykepleiere uteksaminert ved Høgskolen i Kalmar. Studentene kom fra hele Sverige. Utdanningen er den første av sitt slag i Norden etter modell fra USA. Studiet går over nettet med fem samlinger i løpet av studiet. Kull 2 har startet opp og flere andre svenske høyskoler tilbyr nå, eller vurderer å starte opp studie i «forensisk omvårdnand». Studiet gir 30 studiepoeng.