(NTB): Fra 2023 til 2024 økte andelen personer som lever med lav inntekt, fra 10,9 prosent til 11,1 prosent, viser nye tall.

Andelen personer i lavinntektshusholdninger økte altså med 0,2 prosentpoeng, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

For dem under 18 år gikk andelen med lavinntekt derimot ned med 0,2 prosentpoeng, fra 11,6 prosent i 2013 til 11,4 prosent i 2024.

Selv med en sterk inntektsvekst gikk andelen med årlig lav inntekt opp i 2024 fordi inntektsveksten var større i midten av inntektsfordelingen enn i bunnen, forklarer Elisabeth Løyland Omholt i SSB.

– Ettersom lavinntektsgrensen bestemmes av medianinntekten i befolkningen, var det flere med lave inntekter som havnet under denne grensen i 2024, sier hun.

Minst 26 ansatte i helsesektoren i Meløy skal ha sagt opp på grunn av arbeidsforhold, ifølge hovedtillitsvalgte i Fagforbundet. De frykter flere vil slutte.

– Presset blir for stort. De ansatte skal gjøre arbeidsoppgavene til to, sier Ingrid Jørgensen til Avisa Nordland.

Kommunen kutter samtidig nye årsverk som følge av trang økonomi og planlagt innføring av velferdsteknologi. Kommunalsjef Hanne Lore Rosting Sagen sier de ikke har oversikt som bekrefter at oppsigelsene skyldes arbeidsmiljøet, men erkjenner høy turnover og flere utfordringer.

– Det går for sakte, sier tillitsvalgte Tonje Åsvang Halvorsen til avisen.

De peker på hyppige turnusendringer, lederskifter og tapt fagkompetanse som forverrer situasjonen.

Helse Midt-Norge byttet ut nesten hele styret – og økte honoraret for styreleder til 375 000 kroner, opp 11 prosent fra i fjor, melder Fosna-Folket.

– Hadde godtgjørelsen stått stille, ville det i praksis vært en realnedgang, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) til avisen.

Nestleder og øvrige medlemmer får også oppjustert godtgjørelse, midt i en økonomisk krevende tid. I september varslet Helse Midt-Norge et mulig underskudd på 544 millioner kroner for 2025.

– Det er en virksomhet som er utrolig viktig for regionen, sier ny styreleder Per Axel Koch.

(NTB): Mathjelpen i Sudan risikerer å ta slutt i mars, med mindre det kommer mer internasjonal støtte, sier sjefen for FNs matvareprogram (WFP).

WFP trenger milliarder for å kunne hjelpe til i det FN omtaler som verdens største sultkrise.

– Uten ytterligere finansiering øyeblikkelig kommer millioner av mennesker til å stå uten livsviktig mathjelp innen få uker, sier WFP-direktør Ross Smith.

Organisasjonen sier den trenger 700 millioner dollar – rundt 7 milliarder kroner – for å kunne fortsette sitt arbeid fram til juni. Smith sier de har vært nødt til å redusere nødhjelpen til «det absolutte minimum for å overleve».

Over 21 millioner mennesker – snaut halvparten av Sudans befolkning – står overfor akutt matusikkerhet, og to tredeler av befolkningen har akutt behov for hjelp, opplyser FN.

I fjor ble det bekreftet hungersnød i flere områder i det borgerkrigsherjede landet. En rekke andre områder er på randen av hungersnød.