fbpx Sykepleien | Nettsted for 120 000 sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Siste nytt

Flere har lav inntekt

(NTB): Fra 2023 til 2024 økte andelen personer som lever med lav inntekt, fra 10,9 prosent til 11,1 prosent, viser nye tall.

Andelen personer i lavinntektshusholdninger økte altså med 0,2 prosentpoeng, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

For dem under 18 år gikk andelen med lavinntekt derimot ned med 0,2 prosentpoeng, fra 11,6 prosent i 2013 til 11,4 prosent i 2024.

Selv med en sterk inntektsvekst gikk andelen med årlig lav inntekt opp i 2024 fordi inntektsveksten var større i midten av inntektsfordelingen enn i bunnen, forklarer Elisabeth Løyland Omholt i SSB.

– Ettersom lavinntektsgrensen bestemmes av medianinntekten i befolkningen, var det flere med lave inntekter som havnet under denne grensen i 2024, sier hun.

Tillitsvalgte slår alarm i Meløy: 26 har sluttet

Minst 26 ansatte i helsesektoren i Meløy skal ha sagt opp på grunn av arbeidsforhold, ifølge hovedtillitsvalgte i Fagforbundet. De frykter flere vil slutte.

– Presset blir for stort. De ansatte skal gjøre arbeidsoppgavene til to, sier Ingrid Jørgensen til Avisa Nordland.

Kommunen kutter samtidig nye årsverk som følge av trang økonomi og planlagt innføring av velferdsteknologi. Kommunalsjef Hanne Lore Rosting Sagen sier de ikke har oversikt som bekrefter at oppsigelsene skyldes arbeidsmiljøet, men erkjenner høy turnover og flere utfordringer.

– Det går for sakte, sier tillitsvalgte Tonje Åsvang Halvorsen til avisen.

De peker på hyppige turnusendringer, lederskifter og tapt fagkompetanse som forverrer situasjonen.

Økte styregodtgjørelsen – samtidig som helseforetaket styrer mot underskudd

Helse Midt-Norge byttet ut nesten hele styret – og økte honoraret for styreleder til 375 000 kroner, opp 11 prosent fra i fjor, melder Fosna-Folket.

– Hadde godtgjørelsen stått stille, ville det i praksis vært en realnedgang, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) til avisen.

Nestleder og øvrige medlemmer får også oppjustert godtgjørelse, midt i en økonomisk krevende tid. I september varslet Helse Midt-Norge et mulig underskudd på 544 millioner kroner for 2025.

– Det er en virksomhet som er utrolig viktig for regionen, sier ny styreleder Per Axel Koch.

FN varsler om akutt mangel på mathjelp i Sudan

(NTB): Mathjelpen i Sudan risikerer å ta slutt i mars, med mindre det kommer mer internasjonal støtte, sier sjefen for FNs matvareprogram (WFP).

WFP trenger milliarder for å kunne hjelpe til i det FN omtaler som verdens største sultkrise.

– Uten ytterligere finansiering øyeblikkelig kommer millioner av mennesker til å stå uten livsviktig mathjelp innen få uker, sier WFP-direktør Ross Smith.

Organisasjonen sier den trenger 700 millioner dollar – rundt 7 milliarder kroner – for å kunne fortsette sitt arbeid fram til juni. Smith sier de har vært nødt til å redusere nødhjelpen til «det absolutte minimum for å overleve».

Over 21 millioner mennesker – snaut halvparten av Sudans befolkning – står overfor akutt matusikkerhet, og to tredeler av befolkningen har akutt behov for hjelp, opplyser FN.

I fjor ble det bekreftet hungersnød i flere områder i det borgerkrigsherjede landet. En rekke andre områder er på randen av hungersnød.

Nytt om navn

Odd-Einar Pedersen Svinøy disputerer om fysisk funksjon hos eldre og trening før hofteoperasjon

Odd-Einar Pedersen Svinøy forsvarer doktograden i helsevitenskap ved Oslomet i dag, 16. januar. 

Han har sett på fysisk funksjon hos eldre og undersøkt tre ting: Hva regnes som normal gangfunksjon og gripestyrke hos voksne? Hvordan blir gangfunksjon og gripestyrke påvirket av alder og sykdom? Kan målrettet trening før hofteoperasjon gjøre at man kommer seg raskere etter operasjonen?

Funnene viser at både gangfunksjon og gripestyrke blir svekket betydelig etter fylte 65 år. Eldre med artrose eller andre kroniske sykdommer hadde dårligere funksjon sammenliknet med friskere jevnaldrende. 

Han fant også ut at personer over 70 år som skulle utføre operasjon for artrose i hoftene hadde bedre gangfart og livskvalitet før operasjonen hvis de fulgte et treningsprogram før operasjonen. Men etter operasjon var det ingen forskjell sammenliknet med dem som ikke trente.

Aleksandra Sevic disputerer om digitale stressorer på arbeidsplassen

Onsdag 28. januar disputerer Aleksandra Sevic for doktorgraden i helse og medisin.

Hun har sett på digitalt stress på den moderne arbeidsplass og funnet at digitale stressorer bidrar betydelig til emosjonell utmattelse blant ansatte, primært gjennom å viske ut grensene mellom arbeid og privatliv samt øke informasjons- og arbeidsmengde. 

Digital kompetanse ble identifisert som en viktig prediktor, mens alder, kjønn og personlighet ser ut til å ha liten betydning. 

Hun råder organisasjoner til å innføre retningslinjer og spesifikke strategier for å redusere virkningen av digitale stressorer på ansatte. Håndtering av digitalt stress bør ikke overlates utelukkende til den enkelte ansatte, ettersom de har begrenset kontroll over sine digitale arbeidsmiljøer.

Johan Andre Liseth Hansen disputerer om kostnader knyttet til smerter og smertebehandling

Johan Andre Liseth Hansen ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo vil forsvare doktorgradsavhandlingen «Produktivitetstap og kostnader knyttet til smerte og smertebehandling» den 27. januar på OUS, Rikshospitalet.

Han har blant annet funnet ut at personer som selv rapporterte kronisk smerte hadde 50–70 prosent høyere helsekostnader og 120–150 prosent høyere produktivitetstap per år sammenlignet med personer uten selvrapportert smerte.

Joacim Oldeide er ansatt som bedriftslege på NTNU i Trondheim

NTNU har økt bedriftslegestillingen fra 50 til 100 prosent, og Joacim Oldeide ble ansatt i den nye stillingen 1. desember 2025.

Han var ferdig utdannet spesialist i arbeidsmedisin i 2020. og sier til Universitetsavisa at han ikke skal fungere som en slags intern fastlege ved NTNU, men at han fortrinnsvis skal jobbe for å forebygge sykdom på arbeidsplassen.

– Vi i bedriftshelsetjenesten tar imot alle henvendelser, men ansatte skal primært oppsøke oss ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom eller plager, og ellers forholde seg til fastlegen. Som bedriftslege skal jeg helst jobbe på et mer overordnet nivå, med å hjelpe arbeidsgiver med å kartlegge risikoforhold på arbeidsplassen som kan føre til sykdom, sier han. 

Annonse
Annonse

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz