– Salongene i dag er blitt sånn at de trenger å ha en sykepleier på «huset» for å selge medisinsk hudpleie. For å ikke være avhengig av andre, så ville jeg utdanne meg til det selv. Jeg har tenkt på det i mange år, sier Janne Elvebakk til Grimstad Adressetidende.

Hun går første året på sykepleie ved Universitetet i Agder.

Men det er ikke første gang hun har tenkt på sykepleie. Hun begynte på utdanningen for 20 år siden, men fullførte ikke. Hun sier at hun ikke var mentalt klar den gangen.

Siden 2008 har hun jobbet som hudterapeut, og hun driver salongen Grimstad Hudpleie sammen med Thea Simonsen.

– Den siste tiden har jeg kjent på sulten på mer kunnskap og at jeg var åpen for mer lærling, sier hun til avisen.

Etter fire år som sykepleier, går Janne Kristina Kjær-Arntsen over til å jobbe som frisør i salong.

Travle sykehuskorridorer er byttet ut med en arbeidsplass som ligger i et gammelt fjøs, hvor hun har to kolleger.

– Det har vært en veldig behagelig reise hvor jeg føler at sjelen har fått litt mer ro, sier hun til Tønsberg Blad. 

Øyvind Nytun er nå konstituert som ny klinikksjef ved Ålesund sjukehus frem til og med august. Det var Sunnmørsposten som omtalte saken først. Nytun kommer inn som klinikksjef etter at Elisabeth Siebke i slutten av januar gikk av.

Øyvind Nytun vil i en periode fremover ha ansvaret for både Ålesund sjukehus og Volda sjukehus.

– Jeg tar på meg dette oppdraget fordi jeg mener det er nødvendig å finne løsninger innenfor de rammene vi har. Det må gjøres på en faglig forsvarlig måte, og jeg ser frem til å finne løsningene i tett dialog med dyktige ledere og fagfolk ved Ålesund sjukehus, sier Øyvind Nytun i en pressemelding fra helseforetaket.

Faustin Ndolumingu Kitetele er barnelege, forsker og leder ved avdeling for infeksjonssykdommer ved barnesykehuset Kalembelembe i Kinshasa, Demokratiske Republikken Kongo. Den 19. februar disputerer han for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen. Han har sett på hvordan man best kan formidle til barn med hiv at de trenger behandling livet ut.

De som først får informasjon om egen sykdom i ungdomstiden har større psykiske utfordringer, større vansker med å mestre egen sykdom og dårligere behandlingsresultater.

Får de i stedet en strukturert og gradvis formidlet kunnskap om HIV-status, gitt av jevnaldrende under veiledning av helsepersonell, gir det bedre etterlevelse av behandling, økt aksept for diagnosen og betydelig økt mestring, selvtillit og psykologisk motstandskraft.