HALDEN (Sykepleien): Like ved Svinesund ligger Halden fengsel. Det er et av Norges nyeste fengsler, tatt i bruk i 2010. En høy betongmur omkranser fengselet, men uten synlig piggtråd. De grå murveggene lever opp til ryktet om at fengsel er et mørkt og trist sted når tåken ligger tung og grøtete på en kald vinterdag.

Det mangler heller ikke på veibommer foran inngangspartiet. Skilter foran inngangen opplyser besøkende om at her blir du overvåket.

Sikkerhet i høysetet

Ved inngangsdøren møter en fengselsbetjent Sykepleiens journalist, som geleides inn i slusen. Den minner om sikkerhetskontrollen på en flyplass.

Skal ha samme helsetilbud innenfor som utenfor

Helsetjenesten til de som sitter i fengsel, har den siste tiden vært gjenstand for flere tilsyn. I fjor kom Helsetilsynet med en rapport, Sivilombudet kom med en samlerapport fra sine tilsyn i februar i år, og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har også en rapport på trappene, hvor de spesielt ser på selvmordsforebygging blant innsatte. 

Om ikke dette var nok, fikk tjenesten også ny veileder på tampen av fjoråret. Mye skjer.

Det blir stadig flere tilsynsrapporter

Sykepleier Therese Orud Schmidt er leder for helseavdelingen i Halden fengsel. Hun har jobbet her siden 2013 og har merket endringer. 

– Det er blitt mer byråkrati og saksbehandling. Pårørende og advokater er mer pågående. De vil ha redegjørelser for hvordan de innsattes helse ivaretas godt nok.

Helsetjenesten i fengsel konfronteres også oftere med tilsynsrapporter som peker på uønskede hendelser. Det alvorligste er selvmord.

– Slike rapporter brukes stadig oftere av både innsatte, pårørende og advokater som er kritiske til kvaliteten på den tjenesten vi gir, forteller Schmidt.

Schmidt opplever ikke rapportene som konfronterende. De peker på forbedringspotensialene, og det mener hun er bra. 

– Samtidig er det jo i rapportene gjennomgående fokus på det som ikke gjøres godt nok. Da oppleves det samlet sett som et økt negativt søkelys på tjenesten.

Det tror hun påvirker både innsatte, pårørende, advokater og rettsvesenet.

– Det er på en måte allment kjent, ifølge rapportene, at innsatte ikke får det de har rett på. Dermed blir «alle» på vakt og ønsker i enkeltsaker å sikre at innsatte får adekvat helseoppfølging, forteller Schmidt.

Det fører til en rekke henvendelser hvor helsetjenesten blir nødt til å redegjøre for den helsehjelpen de yter og «bevise» at innsatte får det de har krav på. 

– Det blir derfor mye saksbehandling. Det er både tidkrevende og trøttende. Vi jobber kontinuerlig med forbedringsarbeid, og vi gjør det vi kan for å yte forsvarlig helsehjelp – på samme måte her, innenfor murene, som ute i samfunnet for øvrig, forsikrer hun. 

Schmidt tar en runde på helseavdelingen og hilser på kolleger, tannlegen og fysioterapeuten på veien til møterommet.

– Noen ganger må vi «sitte litt på hendene»

– I fjor hadde vi rundt 500 nyinnsettelser – altså nye innsatte. Innen 24 timer skal vi ha gjennomført en inntakssamtale. Den skal vurdere hvilke helsebehov den innsatte har, kartlegge selvmordsfare, og det skal lages en plan for oppfølging. I år kommer vi nok til å få enda flere inntakssamtaler, fordi Oslo fengsel avvikles. Dette er svært tidkrevende oppgaver, forteller Schmidt.

Fagutviklingssykepleier Bo Leines nikker samtykkende til det Schmidt forteller der vi sitter på møterommet.

– Stor turnover byr på utfordringer. Noen ganger må vi «sitte litt på hendene» og avvente tiltak. Rett og slett fordi vi ikke vet hvor lenge innsatte skal være hos oss. Dersom det viser seg at varetekten vedvarer, opplever vi av og til i etterkant å få kritikk for at vi ikke iverksatte tiltak raskt nok. Dette er utfordrende, legger Leines til.

Å få krav fra advokater som ber om helsevurderinger og utredninger for sine klienter, tar også mye tid.

– Det oppleves som at helse og påstander om manglende helseoppfølging stadig brukes som brekkstang opp imot soning og spørsmål om soningsdyktighet. Som nevnt får vi stadige henvendelser fra advokater og rettssystem, og vi bruker altså etter mitt syn unødvendig mye tid på å forsikre alle parter om at helsetjenestene er forsvarlig. Vi jobber etter det samme lovverket her inne som ute, og innsattes rett til nødvendig helsehjelp blir ivaretatt, sier Schmidt.

Leines legger til:

– Vi er ikke her for å hjelpe de innsatt ut, men for å hjelpe dem gjennom soningen.

– Det legges mye vekt på de innsattes rettigheter. Det er selvfølgelig bra, men det er viktig å huske på at også vi som jobber her, skal være trygge på jobb.

Rapporten fra Sivilombudet som Schmidt viser til, avdekket alvorlige mangler i helsetjenestene i norske fengsler. Rapporten bygger på 15 fengselsbesøk i perioden 2023–2025.

Eldste innsatte er 89 år

– Det vi etter min mening trenger, er økt forståelse for at vi manøvrerer i et svært utfordrende terreng, sier Schmidt og utdyper:

– Vi skal både skal forholde oss til å oppfylle innsattes rettigheter når det gjelder helsetjenester og samtidig innrette oss etter Kriminalomsorgens sikkerhetsrutiner. I veilederen står det at innsatte har rett på likeverdige tjenester som befolkningen for øvrig, men det tas i liten grad høyde for at oppdraget skal løses innenfor helt spesielle rammer, forteller Schmidt.

For det første er innsattes helse langt dårligere sammenliknet med resten av befolkningen.

– Det gjelder både somatisk og psykisk helse samt utfordringer med rus og avhengighet, forteller hun.

Fagutviklingssykepleier Leines legger til at innsatte likevel speiler demografien ganske godt.

– Vi blir flere eldre i Norge med komplekse helsebehov. Det ser vi også blant de innsatte. Den eldste innsatte vi har per i dag, er 89 år, sier Leines.

Status for unge

Selv om det er få over 80 år i fengsel, øker andelen eldre. Fengselsbetjent og avdelingsleder for A-fløyen i Halden fengsel, Hege Winther Eilertsen, forteller at de også ser en utvikling med mange svært unge innsatte.

– Det er problematisk på flere måter. For de unge kriminelle er det status å være ung og allerede ha gjennomført en soning. I det kriminelle miljøet gir det prestisje. Å trenge gjennom og få dem til å endre retningen er derfor ofte vanskelig, sier Hege Eilertsen.

Og det er gjerne det fengselsbetjenter som henne ønsker.

– Jeg vil gjerne være en person som kan hjelpe de som har havnet utpå, inn på en riktig vei, sier hun.

Kommunikasjon mellom innsatte og helsetjenesten

Noe av det første sykepleierne gjør når de kommer på jobb, er å gå gjennom alle lappene som innsatte har levert i avdelingens postkasse.

– Det er helt slutt på at innsatte leverer lapper til fengselsbetjenter, eller at de legges i en posthylle. Det er plassert ut postkasser på samtlige avdelinger, der innsatte leverer lappene sine. Sykepleierne går en daglig runde på alle avdelinger på morgenen og samler inn lapper fra alle postkassene, sier Bo Leines.

– Må innsatte vente lenge på time hos dere?

– Nei. Haster det, får de som regel time samme dag. Mindre viktige ting kan kanskje ta en uke. Vi bruker Norsk medisinsk indeks til hjelp når vi hastegradsvurderer henvendelsene, sier Schmidt.

Lever på tilskudd

Per dags dato har Halden fengsel 228 innsatte. Helseavdelingen i Halden er på papiret godt bemannet til å ta seg av dem: 8,6 sykepleierårsverk, 0,60 prosent legeårsverk. I tillegg det ett årsverk til fysioterapeut. Alle kommuner som har fengsel, er pliktig til å levere helsetjenester til innsatte. For å gjøre det får de tilskudd av staten. De som jobber i helseavdelingen i Halden fengsel, er ansatt i kommunen, ikke i fengselet.

I Halden fengsel er det også en tannlege i 60 prosent stilling.

– Tannlegen er ikke ansatt i kommunehelsetjenesten, men kommer fra fylkeskommunen. Spesialisthelsetjenesten ved DPS Halden er også inne med psykologer og psykiater daglig, sier Schmidt.

Det samlede helsetilbudet består altså av den kommunale helsetjenesten, tannlege fra fylkeskommunen og DPS fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det representanter inne fra TSB Sarpsborg for å drive rusbehandling i fengselet. 

– Kommunen sliter økonomisk, og vår bemanning kan virke høy når vi vet hvor tøft det er med kutt i helsetjenestene. Jeg er derfor glad for at tilskuddet kommunen får i sin helhet brukes til å drifte fengselshelsetjenesten.

Halden forventer økt trykk i år

Å leve av tilskudd kan imidlertid skape noe uforutsigbarhet.

– Helsedirektoratet endret tildelingskriterier høsten 2024. Som en følge av det ble budsjettet vårt for i fjor kuttet med en million mer enn vi hadde budsjettert med. Vi kan aldri helt forutse hva vi får av penger. Likevel har Halden stilt opp og dekket underskuddet, forteller hun og legger til:

– Kommunen bidrar også med andre tjenester til innsatte. For eksempel legevakt, hjemmesykepleie, IT-løsninger og ergoterapitjenester, forteller hun.

Schmidt tror 2026 kan bli et tøft år for helseavdelingen i Halden fengsel.

– Oslo fengsel har stengt ned. Det betyr at alle varetekter skal andre steder. Vi vil sannsynligvis få en god del av dem. Det vil nok bety en sterk økning i antall innkomster – altså at vi skal kartlegge nyankomnes behov, vurdere selvmordsrisiko og følge opp andre helsetilstander. Alt dette skal gjøres innen 24 timer.

Avdeling A

Hege Winther Eilertsen er som nevnt leder av avdeling A.

– Her sitter de mest sårbare innsatte – de vi må holde ett ekstra øye med av forskjellige grunner, forteller hun. 

Alle som ankommer Halden fengsel, får først en celle i A-bygget. Om det ikke finnes noen spesielle grunner til at de må følges opp nøye, kan de flyttes til avdeling B eller C. Disse avdelingene er egne bygg på området.

– Dersom noen er svært voldelige eller driver med selvskading og har forhøyet selvmordsrisiko, må de bli værende på avdeling A, sier hun.

Fengselsbetjenter står selv i fare for å bli utsatt for både vold og trusler på jobb.

– Vi er godt trent i å se tegn og ta forebyggende tiltak, men noen ganger går det likevel galt.

– Har du blitt utsatt for vold på jobb?

– Ja. Det gjør noe med deg. Du tror du har klart å bygge opp en relasjon med den innsatte, så kommer angrepet. En ting er selve skaden du får, en annen ting er at du begynner å tvile litt på deg selv og dine vurderinger. Det er tøft, sier hun.

Men det aller verste er når innsatte klarer å ta sitt eget liv.

– Det skjer heldigvis sjelden, men det er det siste noen av oss ønsker – å åpne en celle og finne en innsatt død. Det er liksom helt irreversibelt, sier Eilertsen.

– Har noen prøvd å rømme?

– Ja. Vi har hatt noen forsøk, men de kommer ikke lenger enn til den ytre muren. Ingen har klart å komme seg over den. Men sånn er det. Innsatte har lite å drive med. De har god tid til å planlegge fluktforsøk, sier hun.

Få selvmord i Halden

Schmidt er stolt av den jobben hun og kollegene klarer å gjøre. Da føles det ekstra tøft når medier og tilsynsmyndigheter kun har søkelys på det negative.

– Vi opplever heldigvis svært få selvmord, men ett selvmord vil alltid være et for mye. Imidlertid må jeg understreke at vi gjør en fantastisk god jobb når det kommer til kartlegging og forebygging av selvmord. Det er som nevnt nærmere 500 nyinnsettelser per år til Halden fengsel, og mange av disse menneskene er i sitt livs største krise. Allikevel klarer vi sammen med Kriminalomsorgen å ivareta disse, slik at de kommer seg gjennom soning, påpeker Schmidt.

Hun mener tilsynsrapportene ofte tegner et ensidig bilde.

– Det er fint at Sivilombudet reiser på tilsyn. Det er fornuftig at noen ser en etter i sømmene og kommer med forbedringsforslag. Imidlertid savner jeg anerkjennelse for den jobben som faktisk gjøres, og jeg savner søkelys også på suksesshistorier i stedet for hele tiden å trekke frem det som ikke fungerer, sier hun.

Ny jobb

Hun trives godt på arbeidsplassen, men har bestemt seg for å skifte beite. I april begynner hun i ny jobb i Falcks bedriftshelsetjeneste.

– Jeg kommer til å savne kollegene mine, både fra helseavdelingen og fra Kriminalomsorgen, men det skal bli godt å slippe alt papirarbeid og byråkrati som jeg synes det har blitt for mye av. I tillegg skal det bli spennende å prøve noe nytt, sier hun.

Besøket nærmer seg slutten. Sikkerhetssjefen skal gå gjennom alle bildene som er tatt. Mange må slettes. Tilbake i slusen utleveres bilnøkler og sertifikat. Lyden fra ståldøren signaliserer at Sykepleiens journalist er fri til å forlate Helden fengsel. På utsiden har solen trengt gjennom tåkeskyene. Det er en god følelse å se betongmurene forsvinne i bakspeilet.