Stavanger (Sykepleien): Randi Saltnes (72) plukker opp trekilosvekten og viser Sykepleien hva slags øvelser hun gjør når hun trener på pusterommet ved Stavanger universitetssykehus (SUS) på Våland. 

Hun svinger vant vekta over hodet og bøyer begge knær til nesten sittestilling. Så tar hun et diagonalt utfall, bøyer det fremre kneet og strekker bakfoten bak seg mens hun holder vekta foran seg.

– Jeg har trent i mange år, tilstår hun.

Ingen kunne gjettet at hun var gjennom en høyresidig hemikolektomi i slutten av november. Det vil si at en del av tykktarmen på høyre side av magen er fjernet.

Denne januardagen deltar hun på del to av lærings- og mestringskurset som er en del av prehabiliteringsopplegget for pasienter med tarmkreft ved SUS. 

Sykepleien snakker med henne i lunsjen.

Polypper og celleforandringer

Saltnes jobbet som sykepleier på sykehjem før hun pensjonerte seg som 67-åring. Fordi hun hadde slitt med irritabel tarm, var hun vant til å ha en del magesmerter, men på seinsommeren 2025 ble det verre og verre. Avføringen ble treg.

Hun oppsøkte fastlegen som henviste henne til koloskopi. Det var polypper i tykktarmen, og biopsien viste celleforandringer som måtte opereres.

Dermed ble det nye prehabiliteringsteamet fra SUS koplet på (se faktaboksen nederst i saken). 

Teamet består av en prehabiliteringskoordinator/kreftsykepleier i 100 prosent stilling, to fysioterapeuter i hver sin halve stilling og to kliniske ernæringsfysiologer i henholdsvis 30 og 50 prosents stillinger.

– Det er lønnsomt

– Det er lønnsomt å prehabilitere. Studier viser at det går bedre med pasientene etter operasjonen, de blir mer fornøyde og det blir færre komplikasjoner og reinnleggelser. En skikkelig vinn-vinn-situasjon, sier Wibecke Bolstad, prehabiliteringskoordinator og kreftsykepleier ved SUS.

– Har dere tall som viser færre reinnleggelser og komplikasjoner etter at dere begynte med dette?

– Nei, det er for tidlig å hente ut tall nå, men det vil bli gjort fremover. Etter oppstart på Ahus ser de at komplikasjoner går ned, liggetid på sengepost og intensiv er redusert og det er mindre reoperasjoner og reinnleggelser. Om dette vil vise seg hos oss også, blir spennende å se i tiden som kommer, sier Bolstad.

SUS satte i gang for fullt med tilbudet til pasienter som skulle opereres for tarmkreft i høst, etter å ha kjørt et pilotprosjekt først. Kan hende blir opplegget utvidet til også å gjelde andre kirurgiske pasienter etter hvert.

Bolstad tror det å få en helhetlig ivaretakelse med veiledning og støtte rundt pasientene, er av stor betydning for hvordan de opplever seg ivaretatt. 

– Alt rundt prehabilitering kan ikke måles i tall, men vi tror det gir store gevinster, for pasientene og for helsevesenet, sier hun.

Var redde for å trene

– Før så vi at mange pasienter som fikk en tarmkreftdiagnose sluttet å være i aktivitet mens de ventet på operasjonen, fordi de var redde for å gjøre tilstanden sin verre, sier Bolstad.

Mange fikk også beskjed om ikke å løfte eller bære tungt etter å ha gjennomgått buk-kirurgi. Dette har vært forskjellig fra sykehus til sykehus, men mange får restriksjoner på å ikke løfte mer enn fra 1 til 5 kilo i alt, fra seks til tolv uker etter operasjonen. 

Dette er endret nå, blant annet ved SUS og St Olavs hospital. De har gått bort fra alle restriksjoner og nå heter det at pasientene kan løfte til smertegrensen etter operasjonen. Gjennom prehabiliteringen får pasientene vite hvor viktig det er å trene, både før og fra to uker etter operasjonen, hvis de klarer.

Videre kan det å spise sunt og proteinrikt, unngå røyk og være forsiktig med alkohol også ha sin gevinst for operasjonsresultatet. Det er denne kunnskapen som formidles til pasientene gjennom prehabilitering. 

I tillegg får de tilbud om treningsøkter flere ganger i uka med veiledning fra fysioterapeut på sykehusets pusterom. De som har lang vei til Stavanger, får tilbud på sin lokale frisklivssentral.

– Veldig nyttig

To måneder etter at Saltnes oppsøkte fastlegen, var hun operert.

– Og nylig fikk jeg vite at det ikke har utvikla seg til kreft. Jeg har hatt et ukomplisert forløp sammenliknet med mange andre, og føler at jeg har vært så heldig!

I prehabiliteringsperioden som var i ukene frem til operasjon, kunne hun ringe Bolstad hvis hun lurte på noe.

– Jeg fikk en super oppfølging. Prehabiliteringen har vært veldig nyttig og ga meg sånn trygghet. Pasientboka har også vært en god støtte, skryter hun.

«Pasientens bok» er full av informasjon om både prehabilitering, tarmkreft, behandling og hva som er viktig å gjøre før og etter operasjon. Boken har også en treukers timeplan klar til utfylling.

Trener med oppfølging

Saltnes sier hun ble litt himmelfallen da hun fikk høre at de skulle begynne treningen igjen bare to uker etter operasjonen, men det gikk bra.

– Jeg trente før også, men jeg kjenner hvor nyttig det er med den tilpassa styrketreningen som vi får under veiledning av fysioterapeut. 

De får trening med oppfølging en time i uka i tre måneder etter operasjonen også. 

– Og det er skikkelig trening, altså!

Utfordringene

Ellers har hun alltid spist sunt, og hun røyker ikke. Under prehabiliteringen skal man følge kostholdsrådene, men unngå lettprodukter og ha et ekstra høyt inntak av proteiner. Det er viktig å ikke gå ned i vekt før operasjonen, for å tåle det man skal igjennom best mulig.

– Hva har vært mest utfordrende for deg av alt du måtte gjøre i prehabiliteringsperioden?

– Det har vært et slit å få i seg proteiner nok. Jeg visste jo at det var viktig, men ikke at det måtte være så mye. Jeg begynte å drikke to ernæringsdrikker per dag. Jeg ville spy, men jeg måtte, for jeg klarte ikke få i meg nok til tross for mange og små måltider med kjøttpålegg, ost og egg.

– Men du skal vel unngå rødt kjøtt?

– Ja, jeg spiser mest kylling og litt svin.

– Litt «høl i hauet»

Lunsjen er straks over, men Bolstad og Saltnes rekker å kommentere at helseminister Vestre har bestilt prehabilitering som en del av kreftbehandlingen fra alle sykehus.

– Hva synes dere om at det ikke følger noen ekstra midler med kravet?

– Nei, hva skal man tenke om det? Det er jo litt «høl i hauet», men jeg kjenner det godt igjen fra da jeg jobba som sykepleier. Stadige nedskjæringer, men likevel krav om å opprettholde det samme tilbudet, sier Randi Saltnes, som ikke sier «hål i håve» fordi hun kommer fra Trøndelag.

Hva prehabiliteringskoordinator og kreftsykepleier Wibecke Bolstad synes og hva helseministeren svarer, kan du lese på Sykepleien.no i morgen.